FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass
Byguide

Taiwan: Tent på Taipei

Av Lena Ronge og Knut Røthe (foto)05.09.19 18:25 | Oppdatert: 06.09.19 10:49

Del saken på:

Taipei i Taiwan byr på uforglemmelige matopplevelser, betagende høflighet - og kanskje en stormende forelskelse.

Vi sitter i et stort lokale i kjelleren på et kjøpesenter, neonlyset skjærer i øynene. Det åpne kjøkkenet ser ut som et laboratorium. Her er ingen hvite duker, ingen stearinlys. Jeg tar en bit av dumplingen og blir sendt rett til himmels.

Ikke så rart, kanskje. Vi har lest på nettet at restauranten skal ha Taipeis beste dumplings. Etterpå leser vi også at restauranten har en stjerne i Michelin-guiden.

Annonse
Reise til Taiwan

Vi har vært i Taipei i en knapp uke og er allerede stormende forelsket.

Forelskelsen kom overraskende. Vi visste knapt hvor Taiwan lå på kartet, før vi dro hit for å besøke en datter som er her på utveksling. Hun har gitt oss følgende pakkeråd: Det er veldig uformelt her, men ta med gode sko, vi skal på jungeltur.

En gryende forelskelse på flyplassen

Taiwan ligger like utenfor Kinas østkyst og er på størrelse med Nordland fylke. Øya har 23 millioner innbyggere, og rundt 3 millioner bor i hovedstaden Taipei. Taipei er litt som Bergen, den ligger plassert på en flate omringet av fjell. Det regner en del her i regntiden, visstnok. Men der stopper også likheten.

Den gryende forelskelsen begynner allerede på flyplassen. «Ikke stå foran den gule linjen», står det der vi venter på koffertene. Alle står pent bak linjen og venter tålmodig. Slipper hverandre vennlig frem. For en ivrig reisende og tidligere flyvertinne, er dette som en våt drøm.

Vi tar flytoget inn til Taipei. Små, lystige toner spilles hver gang toget stopper og slipper av passasjerer. Utenfor ser vi grønne, frodige åser. Duften av våt jord og skogbunn treffer nesen hver gang døren åpner seg. I det fjerne ser vi millionbyen Taipei. Byen som i en periode hadde verdens høyeste skyskraper, Taipei 101. (Faktisk nesten 100 meter høyere enn World Trade Center). Det er i kjelleren av denne bygningen vi spiser dumplingen som sender oss til himmels en uke senere.

Taipeis lyder, pling-plong

En trudelutt, en strofe av en kjent sang. De lystige tonene kjennetegner Taipei. Når du går inn i butikken eller ut av butikken. Inn i T-banevognen, opp rulletrappen, tudelidu, pling-plong. Søppelbilen spiller sin egen versjon av «Til Elise». Selv sykebilen har sin egen lille lyd her. Den hører vi riktignok bare en gang i løpet av uken. Vi ser én parkert politibil, ingen politi i gatene. Du kan legge lommeboken din overalt. Kriminaliteten er svært lav.

Taiwans historiske og politiske situasjon er spesiell. Landet har et demokratisk styre, men på grunn av en komplisert historie med Kina, er ikke øya en internasjonalt anerkjent stat. Spør du en taiwaner på gaten, hersker det dog ingen tvil om hva de mener om saken.

Man blir ikke forelsket i en by bare på grunn av pling-plonglyder og mennesker som holder seg høflig bak gule linjer. Det må selvfølgelig mer til.

Ah, maten!

De deilige luktene som siver ut fra hull i veggen. De er overalt. Stekt løk, krydder og dampende kraft i store gryter. Middagen inntas på byens mange nattmarkeder, også av taiwanerne selv. Små, rolige gatestubber forvandles til et yrende matmekka etter at solen har gått ned. Hummer, kamskjell, grillet sopp, kreps, nudler, pølser og omeletter. Mangois, sjokoladedumplings, ananaskaker til dessert.

Innimellom de vidunderlige duftene fra de små matbodene, kommer en bølge av kvalm lukt. Taiwanere synes visstnok det lukter fantastisk. Det er retten «Stinky tofu». Det ligger i navnet. Vi overtaler Knut til å smake. Jeg angrer. Lukten sitter i klærne i dagevis, og ånden etterpå kan ikke beskrives. Vil du finne byens beste «Stinky tofu» vil du få problemer. Restauranten som hevder å ha den beste, har måttet flytte syv ganger på grunn av stanken.

Frokost og lunsj spises i små smug, nudler i den deiligste kraft eller dampende, ferske dumplings. Orker du ikke varm mat til frokost, finnes de typiske taiwanske bakeriene på hvert gatehjørne. Kaffebarer og boder med boblete likeså. Taiwanere er helt ville etter boblete i alle varianter. På rekke og rad står de små bodene med menyer der du kan velge hva slags gelébobler du vil ha i teen din. Unge taiwanere sitter heller med en boblete enn en øl ved kafébordet en solfylt dag.

Ximen og Red house

Vi ser ingen berusede mennesker. Selv ikke i Ximen, området der ungdommen møtes. Det er en eksplosjon av lyder og lys idet du går av T-banen på Ximen stasjon. Matboder selger lilla maiskolber, enorme mangois og oppskåret frukt du aldri har hørt om. Liker du shopping, er det her du drar. Alle verdens eksklusive varehus er representert i Ximen. Når solen går ned, tar mange artister til gatene og fremfører danse- og tryllekunster under åpen himmel.

Ved Ximen stasjon ligger også Red House. Bak det karakteristiske murhuset ligger hyggelige uterestauranter og barer med paraplydrinker på rekke og rad.

Jungeltur, ni hau!

Det er søndag, og vi tar lokalbussen opp mot nasjonalparken Yangminshan, som omkranser Taipei. På endeholdeplassen går vi av sammen med andre folk på søndagstur. Som i Norge hilser alle blidt på hverandre så snart vi er i naturen. Ni hau, sier de. Og så snakker de litt om været på kinesisk, og vi smiler og nikker og sier sje-sje (takk), som er det andre ordet vi kan.

Det er bratt, det er langt, og et øyeblikk angrer jeg. Den eldre damen jeg har gått forbi fem ganger på turen oppover, gir meg et stort smil og tommel opp når jeg runder siste sving.

Vi tar bussen ned til Taipeis største nattmarked, Shilin, spiser taiwanske pannekaker med vårløk, grillet steinsopp og gratinert hummer. Alt serveres i pappbeger. Vi sitter på fortauskanten og klyper oss i armen.

Selfie på Elephant mountain

Det finnes en tur til vi må ta, sier datteren min. Vi skal se Taipei forvandles fra dag til natt. Vi handler med oss vann og øl og går på rekke og rad opp steintrappene til Elephant Mountain sammen med et hundretalls andre skuelystne. Store steiner på toppen blir naturlige utkikksposter. Særlig én av dem er svært populær, bak den dannes en lang kø, uten at vi skjønner hvorfor. Vi sitter alene på steinen bak, og utsikten er til å miste pusten av. Men vår oppmerksomhet trekkes mot steinen foran, der de som har stått i den endeløse køen klatrer opp, poserer, tar en selfie og deretter forlater Elephant Mountain. Uten egentlig å ha fått med seg forvandlingen fra dag til natt.

Varme kilder og fiskemarked

Det er lørdag i Taipei, og vi drar på utflukt til de varme kildene i Beitou. Vi er ikke alene. Det ryker av bekken på veien vi følger fra T-banens endeholdeplass, lukten av svovel treffer nesen. Badetøy er pakket, det sies at et bad her lindrer alle mulige plager man måtte ha.

Fra Beitou går veien videre til fiskemarkedet, en stor hall med digre saltvannskar, fulle av alt levende havet har å by på. Det er bare å peke på hva du vil ha, ta det med hjem eller la en av restaurantene tilberede det for deg.

Østers og kongekrabbe, rar fisk som krøller seg på tallerkenen. Iskald hvitvin i glasset, duggfrisk øl.

Vi har noe å lære av taiwanere

Det slår oss tidlig hvor rent og ryddig alt er. Selv ikke på de mange nattmarkedene finner du søppel på bakken. Det samme på T-banen, samt alle de offentlige toalettene vi besøker.

Det er samtidig vanskelig å finne søppelbøtter, og vi undres hvordan dette er mulig. Det virker som om folk her har en kollektiv forståelse av at alle får det bedre hvis det er rent og pent rundt dem.

Skilt oppfordrer oss vennlig til å ta hensyn. Og hensyn tas. Selv på fulle T-banevogner, står reserverte seter tomme til de som trenger å sitte. Køer er en fryd å stå i, alle venter rolig på tur. Effektivt, knirkefritt, rolig og med et smil.

Vi har noe å lære.

Matopplevelsene i Taipei gir fremdeles vann i munnen å tenke på. Men det er noe annet også. Noe med stemningen. Jeg har aldri vært i en så vennligsinnet storby. Ingen løper, ingen roper, ingen tuter. Trenger du hjelp, får du hjelp. Smiler du, får du et smil tilbake.

Ting tar riktignok den tiden det tar i Taipei.

Men vi vet jo at den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves.

Slik kommer du dit:

Vi fløy Thai fra Oslo til Bangkok (10 timer), deretter videre med Thai fra Bangkok til Taipei. (3,5 timer) Vi betalte 6000 per person tur/retur.

Overnatting:

Vi leide leilighet gjennom Air B & B.

Klima:

Taiwan har tropisk og subtropisk monsunklima. Fra mai til september blåser monsunen fra sør og gir en del nedbør. Paraplyer til utlån finnes utenfor de fleste T-banestasjoner og mange butikker. De kan du sette fra deg når du ikke trenger dem lenger.

Steder vi besøkte:

Addiction Aquatic development: Taipeis store fiskemarked. Her handler du rett fra produsenten. Ta med hjem, eller plukk ut fisk/skalldyr og be en av restaurantene å tilberede for deg.

Yangminshan national park: Søndagsturen i jungelen

Huasan 1914 Creative Park: I Taipei finnes flere kreative områder der unge kunstnere og trendy designere jobber side om side, sammen med økologiske, små restauranter. Den vi var på var en nedlagt vinfabrikk.

Din Tai Fung: Restauranten i kjelleren på Taipei 101, med dumplingene som sendte oss til himmels. De er spesielt kjent for suppedumplingsene ”xiaolongbao”:

Lao Shan Dong Homemade Noodles: En av Taiwans nasjonalretter er biff-nudelsuppe. Vi lette oss frem til den Michelin-guiden rangerte til en av Taipeis beste.

Shabu Shabu Orange house: Når man er i Taiwan, må man også spise hot-pot. Taipeis beste sies å være denne. Den er av den eksklusive sorten, men verdt hver dollar på regningen.

Wistaria Tea House: Taiwan har sterke tetradisjoner, og det finnes flere tehus verdt et besøk. Vi dro hit dagen vi skulle reise hjem. Det var en perfekt avslutning.