FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Ta rutebåt fra Oslo til «sørlandsidyll»

Av Mona Langset19.07.19 16:38 | Oppdatert: 21.07.19 14:46

Del saken på:

Like nedenfor Oslo rådhus legger rutebåtene til Vollen, Drøbak, Filtvedt og Son til. En dagstur med sjøluft i ansiktet og vind i håret koster ikke mer enn en vanlig bussbillett.

OSLOFJORDEN (VG reise) Småbyer med hvite trehus og blomstrende hager er ikke bare et sørlandsfenomen. Det finnes flere i indre Oslofjord.

Når vi går om bord i hurtigbåten Baronessen klokken 10, treffer vi tre venninner som skal til Drøbak for å spise lunsj på Skipperstuen.

Et grått skydekke ligger over Oslo denne morgenen, og huden nupper seg på bare armer. Men det er helt uaktuelt for Janne Lea, Annbjørg Bakkland og Bodil Dynna å sette seg i salongen under dekk. Det er sommer, og snart sprekker skylaget opp. Før båten legger til ved Vollen i Asker en halvtime senere, skinner solen.

Vollen

I Vollen er det ennå så tidlig at det er få folk på badestrendene. Men rundt marinaen er det liv. Her har det kommet to nye aktivitetstilbud i år: Et dykkesenter og vannscootere.

I dag vil Monika Taanevig fra dykkesenteret prøve vannscooter. Julian Hoff fra Asker Vannscooter spør hvor gammel hun er. Monika er født i 1981, og er akkurat for ung til å leie scooter uten å ha båtførerbevis. Det hjelper ikke at hun er vokst opp i Mandal og lærte å kjøre båt før hun kunne sykle. Alle som er født etter 1. januar 1980 må ha båtførerbevis for å føre en båt eller vannscooter med mer enn 25 hestekrefter. Disse har 230 HK.

Vollens fineste sveitservilla er omgjort til nærmiljøsentral. Her er det for tiden utstilling av kunstfotografen Anne Sophie Nordrum. Ildsjel og driver Elisabeth Bye låner også ut frisbeer til den som vil spille frisbeegolf og kjegler og kuler til den som vil spille på banen i hagen.

Den som vil spille petanque på bane, kan låne kuler på museet nede ved sjøen.

Oslofjordmuseet ligger nøyaktig der Roald Amundsens polarskip Maud ble bygget på Anker & Jensens Verft i 1918. I fjor – nøyaktig 100 år etter – ble skipet fraktet tilbake til Vollen. For tiden ligger skipet på Tofte i Hurum, i påvente av at det skal bygges et permanent Maud-hus i Vollen.

Oslofjordmuseet dokumenterer Mauds bygging, ekspedisjoner og retur til Vollen med bilder og modeller. Men største del av museet er viet tidligere tiders badeliv. En egen utstilling viser bademote, badehus, telt og strandliv i Oslofjorden fra 1800-tallet til i dag.

I sentrumsgaten er Georgios Stratoupoulos opptatt med å servere greske spesialiteter i sin butikk og kafé, Elea. Kunstneren Øivind S. Jorfald har akkurat lukket døren i sitt verksted galleri for dagen, mens kunstneren Liisa Gude Deberitz tar en pause fra malearbeid og smykkeproduksjon, og drikker bobler sammen med ektemann Paul i solen utenfor sitt verkstedet. Livet er som det pleier i Vollen, mens rutebåten suser videre sørover.

Oscarsborg

Før rutebåten legger til i Drøbak, er den raskt innom Håøya og Oscarsborg på Kaholmen.

Oscarsborg ligger strategisk til der Oslofjorden er på sitt aller smaleste. Den 9. april 1940 fikk festningen stor betydning da granater og torpedoeren herfra stanset den tyske krysseren Blücher på vei mot Oslo. Festningen var militært anlegg frem til 2002, men nå er hele holmen åpen for allmennheten.

Mange kommer hit for å besøke et av de fem museene på festningen, eller for å være med på en guidet tur. Om sommeren er det tre guidede turer daglig. Den mest populære varer i to timer og gir også adgang til «det aller helligste» nemlig torpedobatteriet.

Om sommeren er det også egne omvisninger for barn fra fire til ti år. De får utdelt hjelmer og militærjakker og får være med ned i tunnelene under festningen. Det er også hinderløype og barnevennlige sandstrender ved festningen.

Om sommeren går det ferge fra Drøbak til Oscarsborg flere ganger om dagen.

Drøbak

I Drøbak finner venninnene vi traff på båten fra Oslo raskt veien til Skipperstuen. Den ærverdige hvitmalte restauranten ligger i nærheten av småbåthavnen, med god utsikt mot akvariet på den andre siden.

De har tre timer på seg før nordgående rutebåt skal ta dem tilbake til Oslo.

Drøbak akvarium kan riktig nok ikke måle seg med det i Bergen eller Ålesund i størrelse. Men det er heller ikke meningen. Dette er et lokal-akvarium som viser livet under havoverflaten i Oslofjorden. Blant annet kan du komme tett på havål og steinbit.

I samme bygning – den store røde ved båthavnen – holder byens turistinformasjon til. Når jeg spør om hva jeg bør få med meg i løpet av noen formiddagstimer i Drøbak, tipser de om Tregaardens julehus, der det er full julestemning året rundt, og spesielt i juli. De tipser også om Avistegnernes hus, med fast utstilling av Fredrik Stabels grafikk. Huset er også et fristed for den satiriske tegnekunsten, og Drøbak er en friby for kunstnere som er forfulgt for sin virksomhet.

De anbefaler også byens mange gallerier: Galleriene Finsrud på Billit og Torkildstranda. Galleri Vera i Elleveien, Oslofjorden Kunstsenter i Lindtrupbakken og Galleri Havstad i Storgata.

Når jeg senere er innom Galleri Havstad treffer vi gallerist Torgeir Havstad sammen med kunstner Liz Ravn fra Son. De diskuterer grafikken hun allerede har i galleriet, og nye prosjekter hun skal levere.

– Liz er en av bestselgerne. Jeg pleier å ha to av hennes mindre bilder hengene her, men nå er jeg utsolgt for det formatet, forteller Havstad, og peker på en plass like ved disken. Sammen henger opp et av hennes større grafiske verk i stedet.

I dette galleriet er det i utgangspunktet bare norsk grafikk g glasskunst, pluss noen fairtrade-produktet fra Afrika: Store, fargerike metallfugler som kan stå ute i hagen.

På turistinformasjonen sier de også at jeg også bør ta fergen over til Oscarsborg, og gjerne en tur på Seiersten skanse og Follo museum.

Men først og fremst: Bare gå rundt i gatene og smil. Rusle langs promenaden i småbåthavnen eller i gatene rundt. Smilet kommer helt av seg selv når solen skinner og rosene blomstrer i Drøbak.

Jeg tar dem på ordet og rusler gjennom den smale Badehusgata på sørsiden av båthavnen, og senere nordover forbi kirken og Badeparken.

I Badeparken er det festivaler og konserter flere ganger i løpet av sommeren. Nå står Malik og Maxime med hver sin fiskestang på murkanten og kaster ut og sveiver inn, igjen og igjen.

– Det er dårlig fangst i dag, sier Maxime som opprinnelig er fra Syria. De angrer litt på at de ikke tok med seg badetøy, for temperaturen stiger utover dagen, og like bortenfor høres plaskene fra de lokale ungdommene som hopper i sjøen fra stupebrettet og badeflåten ved stranden.

Når båten som skal ta meg videre sørover legger til kai, er jeg opptatt med å studere de tre havfruene ved båthavnen. Skulpturen er laget av byens egne kunstner Reidar Finsrud, leser jeg på inskripsjonen, før jeg løper rundt akvariebygningen for å ta turen til Filtvedt og Son.

Filtvet

Filtvet fyr utenfor restaurant Villa Malla er noe av det først vi ser når vi nærmer oss dette tettstedet i Hurum kommune. Ennå er det litt tidlig for badende på den fine sandstranden nedenfor restauranten, men i løpet av dagen vil det vrimle av gjester som suger inn sydenstemningen her. For sanden er hvit og myk som i Karibia, og om sommeren er det palmer utenfor restauranten.

Vi har tidligere skrevet om andre strender i Skandinavia hvor det settes ut palmer om sommeren.

Badeturen på Filtvet kan kombineres med en middelhavsinspirert lunchbuffet på Villa Malla. Selv om den fine sandstranden eies og driftes av restauranten, må du ikke spise der for å bruke den. Men de setter pris om du ikke tar med egen mat på stranden.

Badeturen kan også kombineres med en tur på Galleri Malla. Der har kunstner Helge A. Carlsen salgsutstilling i hele juli.

I august blir det mer kulturelt påfyll når Helene Bøksle holder konsert på Villa Malla.

Men Filtvet er mer enn Villa Malla. Du kan for eksempel ta turen opp i fredede Filtvet fyr fra 1840 og skue utover fjorden. Og kjøpe hjemmebakte muffins eller kanelsnurr på kafeen som Filtvet vel driver der båten legger til, på «Dampskipsbrygga».

Son

Inspirert av trehusidyllen i Drøbak, legger jeg også ut på tur i Sons gater. Sjelden har jeg sett mer overdådig blomstrende hager enn her.

Jeg spør meg frem etter Hallanderiet, det gamle landhandleriet der tiden tilsynelatende har stått stille i over 100 år. Der – på oversiden av veien – finner jeg finner den første fantastiske hagen.

Det er blomster på bakken, i krukker og urner. Blomster som klatrer og blomster som henger. Men tilsynelatende ingen hjemme akkurat nå. Jeg noterer navnet på postkassen og ringer Margunn Sjostad senere for å spørre om det er greit at vi viser bilder av hagen.

– Ja det er bare hyggelig. Her stopper folk og tar bilder hver dag, og vi er bare glade for at folk liker blomstene våre, sier hun.

Litt lenger opp i gaten kommer neste overdådige blomsterhage. Her forteller huseieren at hun ikke har tid til å reise bort om sommeren. Men det trenger hun heller ikke, for få steder i verden kan måle seg med hagen i Son på denne tiden av året.

Det er flere fine hager i Son, og jeg undres om det er en aktiv hageklubb eller noe annet som inspirerer beboerne her. Men det er ikke det, svarer de jeg spør. Folk er bare glade i blomster.

Folk er også glade i sjømat. På Son Brygge og fiskebutikk selges ferske reker og annet godt fra havet. Fiskebåtene leverer fangsten direkte til butikken på brygga hver dag.

På 1600 og 1700-tallet var Son et viktig handelssted, noe som fortsatt setter sitt preg på byen. Når du går i land fra rutebåten står du rett foran noen av bygningene fra den tiden, blant annet den hvitmalte Thorngården fra 1647, som har sitt navn etter handelshuset Thorne. De blå reklameskiltene på fasaden ble satt opp i 1898, og viser hva de solgte den gangen, blant annet «skibsbrød fra eget bageri,» seilduk, tauverk og annet utstyr for sjøfolk.

Midt i hjertet av sentrum ligger en annen institusjon som tar vare på historien: Kystkultursenteret. Det består av tre hus: Et fiskerhjem fra 1750, den opprinnelige smia fra Sons gamle båtbyggeri og sprøytehuset til Soon Brandvæsen.

Her er det vekslende utstillinger og aktiviteter med målet om å spre kunnskap om kystkulturen. Her holder også gullsmed Tomas Sættem til. Han lager helt personlige smykker i samarbeid med kundene.

Son har et levende kunstnermiljø. Helt siden begynnelsen av 1900-tallet er byen kjent som en kunstnerby, hvor flere kjente kunstnere har bodd opp igjennom tidene. Aktuell kunst og design kan du se på Galleri Soon i Meierigården fra 1750.

På kystkultursenteret er det egen museumskafé. Langs hele strandpromenaden er det også spisesteder. Noen bare med mat, noen med mat og musikk. Hagestua kaller seg «Konsertstedet i Son», og neste konsert er med Frode Alnæs 24. juli. Men Son Kro litt lenger opp i gaten har også tett sommerprogram med konserter på terrassen og inne. Kommer du deg ikke derfra igjen med siste båt, kan du kanskje få et rom på Son Spa, et av de største spahotellene i Norge.

PS: Det går to sommerrutebåter fra Oslo rådhus til småbyene i Oslofjorden; B21 går helt til Son, mens B22 snur i Drøbak. Da vi laget denne reportasjen hoppet vi litt av og på båtene. Sjekk Ruters linjekart og rutetabeller.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at polarskipet Maud lå i Vollen i hele fjor sommer etter at hun ble hentet hjem fra Grønland. Det er feil. Hun lå der bare i et døgn før hun ble tauet til Horten. Artikkelen ble oppdatert 20.07.2019 klokken 16.20.