FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Påske i Spania: En opplevelse utenom det vanlige

Av Vibeke Montero og Spencer Montero (foto)04.03.19 16:05 | Oppdatert: 06.03.19 12:34

    Del saken på:

    Glem marsipan og ski, her er det marsjerende ben og melankoli. Påskeprosesjonene i Spania bør oppleves, om så bare en gang i livet. Du glemmer det aldri.

    Klokken er halv seks om morgenen i den lille fjellandsbyen Arcos de la Frontera lengst sør i Spania. Det lukter søtt av røkelse i mørket. Trompetene skingrer og trommene er taktfaste, som en puls som er i ferd med å renne ut. Hvem sin puls? Jesus sin. Hele den stille uke er viet til hans lidelse. Påske på spansk heter «semana santa», den hellige uken, og varer fra palmesøndag til første påskedag.

    Mens vi drømmer om silkeføre og hyttekos med påskeegg og krim, gir spanjolene gir seg hen til en tilstand av anger, tro og indre renselse.

    Sterk gudstro

    – Vi har øvd i månedsvis, vi har pusset på helgenfigurene og de som skal bære flåtene er i form. Trommeslagernes virvler sitter. Vi er godt forberedt, sier Soledad Dueñas.

    Hun bor i gamlebyen i Arcos de la Frontera, og etter at hun fikk en kreftdiagnose for noen år siden, har hun deltatt i prosesjonene.

    –Jeg ba til Gud da jeg ble syk, og lovet at dersom han kurerte meg, så skulle jeg vise min hengivenhet ved å delta i prosesjonene.

    Historien hennes er ikke uvanlig. Religion er fortsatt en stor drivkraft i mange spanjolers liv, og et stort flertall av dem som deltar i påskeprosesjonene gjør det av samme grunn som Soledad: For å understreke troen sin, ofte på grunn av en personlig opplevelse. Andre deltar fordi de har gjort noe de angrer på, og i påskeuken finner de tilgivelse ved å bære tunge flåter med helgenfigurer gjennom gatene. Gjerne barbent. Andre gjør det for tradisjonens del, og fordi de ikke kan tenke seg en påske uten prosesjon.

    Spinat og snegler

    På menyene står det spinatpai og snegler, ovnsbakt squash, aspargesomelett og diverse retter med bacalao. Det er vanlig å unngå kjøtt i fastetiden frem til første påskedag, for rødt kjøtt representerer Jesu legeme.

    Som turist kan det være vanskelig å forstå seg på skikkene, men da er det bare å spørre. Ingen er stoltere av påskefeiringen enn de som er med i såkalte hermandades, brorskapene som står bak prosesjonene.

    Brorskapene består av los costeleros, som bærer flåtene gjennom byen, og los nazarenos, som går med spisse hatter og stearinlys.

    De forklarer mer enn gjerne kjernen i hengivelsen sin, men ikke forvent konkrete, håndfaste svar. De fleste vil fortelle deg at de har tilhørt samme brorskap i så og så mange generasjoner, og hvorfor deres helgenfigur er helt spesiell og vakrere enn noen annen. Noen feller en tåre mens de forteller, andre tar seg til brystet. Det er denne intense troen på noe større enn seg selv og muligheten til å koble seg på frelsen som gjør spansk påske til en opplevelse utenom det vanlige.

    Dette er på ingen måte et turistshow, men et innblikk i den spanske folkesjelen.

    Likheten med Ku Klux Klan

    Første gang jeg så en spansk påskeprosesjon var for over 20 år siden, og jeg var ikke forberedt. Jeg syntes deltagerne minnet om Ku Klux Klan-medlemmer med sine spisse hatter, masker og vide kapper. De bar lange stearinlys som dryppet rød voks over hvite hansker. Det var noe dramatisk, nesten truende, med de taktfaste bevegelsene og den sørgmodige musikken.

    Nå, mange påskeprosesjoner senere, vet jeg at assosiasjonene til Ku Klux Klan er ikke-eksisterende. Det eneste de har til felles, er at antrekket skjuler bærerens identitet. Botsdrakten, hatten og masken gjør det mulig å gjennomføre sin religiøse soning uten at hele landsbyen vet hvem man er. Det var spesielt viktig i en tid da syndsbegrepet sto sterkere enn i dag, og nå er påskefeiringen vel så mye en sosial markering som en religiøs handling.

    Hvor bør du se prosesjonene?

    Det finnes påskeprosesjoner i hver eneste lille landsby i Sør-Spania. Alle har en sakral, røkelsesduftende kvalitet, og snirkler seg i sakte fart fra kirken og gjennom gatene helt til helgenen er tilbake i kirken.

    De vakreste og mest forseggjorte helgenfigurene finner du i de største byene som Malaga, Sevilla og Granada. Der er avenyene fulle av folk som står på hver side for å få et glimt av gråtende og forgylte jomfrufigurer med svulstige navn som «Den Bedrøvede Maria», «Den Bitre Maria» og «Maria av Smerte og Barmhjertighet.»

    Men selv om den kunstneriske verdien er større i storbyprosesjonene, så foretrekker jeg å se prosesjonene på nærmere hold. I mindre byer er gatene så smale at det aldri blir antydning til folkehav mellom helgenfigurene og oss som ser på. Der er det så trangt på kirketrappen at brorskapene må lirke flåtene ut av kirkerommet, uten å rive ned spaghettiklasene med elektriske ledninger som strekker seg mellom hvitvaskede hushjørner.

    Det er noe med ekkoet i trange gater, brosteinen som blir til små elver av smeltet stearin og lokalbefolkningen som hysjer på hverandre når det synges a cappella. Noe som gir meg gåsehud, uansett hvor mange ganger jeg opplever det.

    Slik kommer du dit

    Fly til Malaga. Vil du gjøre det enklest mulig, blir du i Malaga og ser påskeprosesjonene der. Alternativt kan du ta tog fra Malaga til Sevilla på 1 time og 55 minutter med Avant-tog. Det koster cirka 40 euro tur/retur. Vil du oppleve prosesjonene på et mindre sted, anbefales leiebil.

    Fem av Spanias mest kjente påskeprosesjoner

    Sevilla – Beboerne i Andalucias hovedstad er svært religiøse, og her finner du de mest glamorøse flåtene. Det går prosesjoner gjennom ulike deler av byen hele uken, men høydepunktet er brorskapet «Grand Poder y Macarena» som går natt mellom skjærtorsdag og langfredag.

    Granada – Brorskapet «Cristo de los Gitanos» betyr «Romfolkets Kristus» og denne prosesjonen snirkler seg fra den nye delen av byen, opp langs elven Darro og til Sacromonte som regnes som romfolkets bydel. Herfra er utsikten til Alhambra fantastisk. Prosesjonen finner sted onsdag og varer ut i sene nattetimer.

    Malaga – Er du så heldig å være her skjærtorsdag morgen vil du oppleve noe helt annet enn den flyplassbyen du kanskje kjenner fra før. Påskens høydepunkt er når en gruppe legionærer går i land i havnen. De bærer en korsfestet Jesus på skuldrene og synger mens de marsjerer. En litt uvanlig prosesjon.

    Salamanca – Landets eldste universitetsby ligger nord i Spania, og her er påskefeiringen høykulturell. Helgenfigurene har stor kunstnerisk verdi, og settingen for prosesjonene er den vakre UNESCO-byen. Du kan velge mellom hele 22 prosesjoner, der 41 flåter bæres gjennom gatene.

    Zamora – Spanias eldste påskeprosesjon ligger nord i landet. Her har man marsjert til minne for Jesu lidelse siden 1179. Dette er en kulturell opplevelse som mange spanjoler valfarter for å se, så forvent ikke å være alene i gatene.

    Mine favorittlandsbyer for å oppleve påskeprosesjonene: Flyr du til Malaga, har du lidenskapelige Andalucia for dine føtter. Påskeprosesjonene er spesielt vakre i Arcos de la Frontera, Vejer de la Frontera og Ronda.

    En liten påskeordbok

    Hermandad – brorskap som organiserer påskeprosesjoner med tilknytning til en spesiell kirke. Kvinner kan delta i de fleste brorskap, men noen er forbeholdt menn.

    Nazareno – medlemmene i et brorskap som går med spisse hatter, masker og kapper i prosesjonen.

    Costeleros – medlemmene i et brorskap som bærer flåtene. De er ofte usynlige under flere lag med fløyel, og du ser bare bena deres. De stoler blindt på instruksene fra en mann (el capataz).

    Pasos – Flåtene som bæres gjennom gatene. De er laget av massivt tre, og kan veie opp til fire tonn. De er kronet av en figur som viser enten en sørgende jomfru Maria eller en lidende Jesus. Ofte bæres Jesusflåtene av kvinner, mens Jomfruflåtene bæres av menn, men det er ikke alltid slik.

    Capirote – Den kjegleformede hetten som deltagerne i prosesjonene bærer på hodet.

    Saeta – Den følelsesladde, religiøse sangen som synges a cappella på bestemte steder i prosesjonen. For mange er saetaen høydepunktet i prosesjonen. Da settes flåtene ned, og stemningen er til å ta og føle på.