FacebookTwitterEmail
Reise Logo
Magnifying glass

Sveve over byen - ny sommerpark i Oslo

Av Jostein Matre 01.07.12 17:04 | Oppdatert: 02.07.12 23:17

Del saken på:

TRYVANN (VG) Hva gjør vi egentlig hengende etter en vaier tynn som vår egen lillefinger ti meter over bakken?

- Så kör vi!

Instruktøren vår, svensken Carl Lundberg, kaster seg ut fra den lille plattformen bygd rundt en trestamme metervis over bakken på Tryvann over Oslo by. Han suser de hundre meterne til en tilsvarende liten plattform på et tilsvarende tre omtrent tilsvarende mange meter over bakken.

Mens Carl når andre enden av den såkalte zip-linen, hekter vi våre to kroker og vår trinse på. Vi lar være å kikke ned. Det kommer sjeldent noe godt av å se nedover. Så körer vi også.

Vi svever over bakken på Oslos tak. I full fart, mens vi hører susingen fra trinsen og vaieren, nærmer vi oss den grønne, myke matta som skal ta imot ved treet i andre enden. Opp med bena (man vil helst ikke møte den matta med trynet først). Dunk. Ta kjapt tak i det gule håndtaket (man vil helst ikke begynne å skli tilbake). Dra seg kjapt opp på plattformen (man vil helst ha noe som minner om fast grunn under bena).

- Det här gikk jo jättebra. Vad kul! sier Carl.

SE FLERE BILDER HER

Ulik vanskelighetsgrad

Fredag åpnet Oslo sommerpark på Tryvann. Rundt 10 millioner kroner har man investert for å sørge for at Tryvann nå har aktivitetstilbud året rundt.

Sommerparken er delt inn i to deler. En sykkelpark, hvor man har fem løyper man kan velge å sykle i. Alle går nedover, med ulik vanskelighetsgrad, i det som på vinteren er alpinløype. Opp igjen kommer man med stolheisen, som har plass til også å frakte syklene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den andre delen er en klatrepark. Her har man bygget ni klatreløyper mellom trærne. Også disse har ulik vanskelighetsgrad. Noen passer for de minste barna, andre må man være minst 140 centimeter høy for å begi seg ut på. Ja, og så er det en fordel om man ikke har høydeskrekk. Uansett hvilke løyper man velger må man først gå gjennom en testløype som nesten er helt på bakkenivå.

- Ingen får gå opp i de ordinære løypene før vi har sjekket at de forstår hvordan utstyret virker, sier anleggssjef Stig Trøen.

- Ble sliten

Og utstyret består av et seletøy med to kroker og en trinse. I tillegg til hjelm og hansker. Krokene er laget på den måten at en alltid må være festet på en vaier, eller en krok. Et magnetsystem gjør at det skal være umulig å ha begge åpne samtidig.

- Det gjør kanskje at det er litt mer styr enn med vanlige kabinkroker, men det er mye sikrere. Derfor har vi gått for den løsningen, forklarer instruktøren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En av dem som fikk være med å teste parken tidligere denne uken var Inger Line Huse. Til tross for store høyder og krevende balansering på tau, planker, vaiere og bjelker følte hun seg trygg.

- Jeg synes ikke det var skummelt, men jeg kjenner jeg ble veldig sliten, sa Huse etter å ha gjennomført en av de mer krevende av de ni løypene.

Det var første gangen hun testet en slik klatrepark.

- Det var kjempegøy. Dette blir sommerens aktivitet!

Satser på 20.000

Det håper daglig leder i Oslo sommerpark, Mikael Linnander at hun får rett i. Han har som mål at parken, til tross for at den åpner over en måned senere i år enn hva den vil gjøre i fremtiden, vil nå opp mot 20.000 besøkende før de stenger etter høstferien.

- Det er ikke så altfor mange aktivitetstilbud i Oslo, så vi syntes det var viktig å få brukt dette området også på sommeren. Infrastrukturen er jo allerede på plass siden vi har vinterparken her, sier Linnander.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den infrastrukturen var Haavard Herness (15) og Julius Flem (16) de aller første som fikk benytte seg av. Mandag suste de to nedover to av sykkelløypene som er laget i alpinbakken.

- Det er skikkelig kult å være de første som får prøve de nye løypene, sa de to guttene før de satte utfor.

Mindre fornøyde var de ikke etterpå.

- Vi fikk god fart og flyt nedover, og det var til og med noen hopp, sa Haavard.

- Det var virkelig morsomt, la Julius til.

Balansekunst

Tilbake i klatreløypen er vi bare noen få etapper fra igjen å kunne plante beina trygt på bakken. Først må det bare balanseres på en rad trestokker som henger med nesten en halvmeters avstand mellom hverandre. Ja, og selvsagt flere meter ned til bakken. Det er taustumper å holde i, men stokkene henger på ingen måte i ro. Full konsentrasjon må til for å holde balansen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Armene begynner å bli slitne, men vi kommer oss over både denne etappen og neste, som er å balansere på en syltynn vaier. Siste er en ny zip-line.

Til slutt er vi i mål, og tilbake på bakken. Uten et eneste fall.

- Der ser dere. Det går fint for nybegynnere også, sier instruktør Carl Lundberg.