Hovedinnhold

Sagnomsust luksus i Luxor

HISTORISK LYS: Når det skumrer i Luxor, blir tempelet i byen vakkert opplyst. Foto: Tore Kristiansen
HISTORISK LYS: Når det skumrer i Luxor, blir tempelet i byen vakkert opplyst. Foto: Tore Kristiansen
LUXOR (VG) Fire timers busstur fra barene og strandlivet i Hurghada venter et enestående møte med 3500 år gammel historie.

Denne saken handler om:

Luxor regnes som verdens største friluftsmuseum. Og en teppehandler i byen hevder han har Kjell Magne Bondevik på kundelisten.

Les også:Opplevelsesguide for Luxor

Selv om navnet Luxor ikke har noe med ordet luksus å gjøre, hviler det likevel noe tungt luksuriøst over den lille, men historisk viktige egyptiske byen.

Her kan du laste ned 80 reiseguider. GRATIS!

GUIDENS FAVORITT: Etter lange forhandlinger med tempelvaktene i Karnak fikk vi lov til å «møte» løvegudinnen Sekhmet, favorittstatuen til guiden vår, egyptolog Achmed Aboudi. Foto: Tore Kristiansen.
GUIDENS FAVORITT: Etter lange forhandlinger med tempelvaktene i Karnak fikk vi lov til å «møte» løvegudinnen Sekhmet, favorittstatuen til guiden vår, egyptolog Achmed Aboudi. Foto: Tore Kristiansen.

På begge sider av Nilen, cirka 70 mil sør for Kairo og 30 mil vest for badebyen Hurghada, ligger byen som på arabisk heter al-Uqsur - «Borgene». Navnet skriver seg trolig fra de kolossale oldtidsruinene som finnes i og ved byen, og som gjør at stedet i dag blir omtalt som verdens største utendørsmuseum.

Hurghada:Dykkeperle i verdens styggeste reisemål

Gigantisk

Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken pomp og prakt som preget faraoenes hjemby for rundt 3500 år siden, når vi vandrer blant gigantiske søyler, obelisker, gudestatuer, og hieroglyfer i de eldgamle templene i Karnak og Luxor sentrum.

Send inn spørsmål om reise til vårt Reisepanel

Karnak-tempelet utgjør et område på ufattelige 300 000 kvadratmeter, men så tok det også nesten 1500 år å bygge det. Vi regner med at de egyptiske gudene ble fornøyd med faraoenes innsats.

BLID FARAO: Ramses II var en av de to store byggherrene bak Amon-Ra-tempelet i Luxor. Han smiler fortsatt hemmelighetsfullt til de besøkende - nesten 3500 år etter arbeidet med tempelet ble påbegynt. Foto: Tore Kristiansen.
BLID FARAO: Ramses II var en av de to store byggherrene bak Amon-Ra-tempelet i Luxor. Han smiler fortsatt hemmelighetsfullt til de besøkende - nesten 3500 år etter arbeidet med tempelet ble påbegynt. Foto: Tore Kristiansen.

Faraoene selv hadde heller ingen grunn til å klage. De lot seg begrave i dalene vest for Nilen i gedigne gravkamre, som ble hugget inn som lange korridorer i fjellene.

Rommene ble rikt utstyrt med eventyrlige skatter, illustrert av datidens dyktigste kunstnere - men dessverre hyppig rensket og robbet av ettertidens mange gravrøvere.

Bli med og diskuter reise på VG Debatt

Antikkens historieinteresserte grekere dro hit for å beundre det som - også for dem - fremsto som eldgamle eksotiske templer. I kolonitiden var byen et yndet overvintringssted for frosne britiske overklassefolk og eventyrsøkende forfattere og malere.

Guttekonge

Men det var nok først med det spektakulære funnet av Tut-ankh-Amons grav i 1922 at turistene virkelig fikk øynene opp for den gamle kulturbyen.

NIL-IDYLL: Å ta lunsjen om bord i en av de karakteristiske felukkabåtene på Nilen er et fredelig og behagelig avbrekk fra all tempeltråkkingen. Foto: Tore Kristiansen.
NIL-IDYLL: Å ta lunsjen om bord i en av de karakteristiske felukkabåtene på Nilen er et fredelig og behagelig avbrekk fra all tempeltråkkingen. Foto: Tore Kristiansen.

Riktignok var den såkalte guttekongens grav relativt beskjeden i størrelse. Men Tut-ankh-Amon, som trolig døde bare 18 år gammel, var den eneste av faraoene som hadde fått ligge i fred for gravrøvere.

De kostbare skattene fra guttekongens gravkammer er for tiden stilt ut i London. I dag er Luxor ikke overraskende oppført på UNESCOs Verdensarvliste, og et besøk her er et must for alle som drar på Nilen-cruise.

Selv med et smalt budsjett og negativ kronekursutvikling, kan vi som norske turister i Luxor leve ganske luksuriøst. Ikke bare er Egypt ranket som det aller billigste sydenlandet å ferie i, men de egyptiske turistarbeiderne yter også en service som får oss til å føle oss som grever og grevinner.

Så er også Luxor en by som lever av kjøpesterke turister. Noen ganger kan det oppleves som litt slitsomt med alle som vil hjelpe deg eller selge deg et eller annet. Men da er det bare å ta en pause om bord i en felukkaseilbåt, som er så karakteristisk for Nilen.

Shopping

Det finnes neppe noe som er mer idyllisk enn å småskvulpe nedover den sagnomsuste elven mens du nyter et glass egyptisk krydderte og synet av kyr og esler som gresser i vannkanten.

Etter en slik tur er vi godt ladet for å ta en shoppingrunde i basaren. Det er et hektisk sted med bermer av turister og pågående selgere.

Men varene her er ikke nødvendigvis for hvem som helst, skal vi tro den koptiske teppehandleren Badr Michael.

Da han stopper oss, har han for lengst luktet at vi er nordmenn og peker ivrig på skiltet over butikken sin. «Aladdins hule» står det på klingende norsk.

- Vel, egentlig er det dansk, sier han og forklarer at det var den danske presten og Tjæreborg Rejser-gründer Eilif Krogager som i sin tid døpte forretningen.

- Men vet dere hvem som også har vært her? Kjell Magne Bondevik! Han kjøpte tre tepper av meg. En bra mann. Kom skal jeg vise dere hvilke tepper han kjøpte, lokker Badr Michael.

(VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet i eksterne linker)


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise