MAFIAMENN: Adriano Chiaramida (i midten) og Giuseppe De Domenico (til høyre) i «ZeroZeroZero». Foto: HBO Nordic

TV-serieanmeldelse «ZeroZeroZero»: Kokain nå igjen?

Sniff, sniff. TV-bransjen snorter én, bare én, linje til.

«ZeroZeroZero»

Italiensk krimdrama i åtte deler, premiere på HBO Nordic fredag 14. februar

Serieskapere: Leonardo Fasoli, Mauricio Katz, Stefano Sollima

Regi: Janus Metz, Pablo Trapero, Stefano Sollima

Med: Andrea Riseborough, Dane DeHaan, Giuseppe De Domenico, Harold Torres, Gabriel Byrne

VG:s terninger viser 3 prikker

Hvor mange serier om narkotikasmugling skal til for å holde TV-bransjen flytende i strømmeæraen? Mange.

«ZeroZeroZero», en italiensk produksjon med internasjonalt tilsnitt og nedslagsfelt, hovedsakelig i engelsk språkdrakt og basert på Roberto «Gomorra» Savianos bok, er et ambisiøst, men ikke helt forløst forsøk på å stille den umettelige appetitten på historier om – velg ditt favorittuttrykk! – cola, brus, koka, snø, pudder (også kjent som kokain).

Vi er i Italia, Mexico og USA. I Europa treffer vi en gjeng importører, sånn mer eller mindre under mafiapatriarken Don Mudis (Adriano Chiaramida) ledelse. Mudi har – bokstavelig talt – levd under jorden i mange år, men er nå tilbake på overflaten for å hente hjem et gigantisk parti.

GUDFAR IN SPE: Giuseppe De Domenico i «ZeroZeroZero». Foto: HBO Nordic

Dette skal tilfredsstille de mange familieoverhode-munnene som stadig må mettes. Inkludert, håper han, sønnesønnen Stefano (De Domenico). Det skal snart vise seg at sistnevnte har helt andre planer. Nemlig hevn.

I USA møter vi shippingfamilien Linwood. En far (Byrne) og to barn som muliggjør knarkets ferd mot Europa. Datteren (Riseborough) står klar til å ta over familiebedriften. Sønnen (DeHaan) baler med Huntingtons sykdom.

KLAR FOR Å TA OVER NARKOBUTIKKEN: Andrea Riseborough i «ZeroZeroZero». Foto: Patti Perret / HBO Nordic

Felles for både italienerne og amerikanerne er at de snakker mye og selvhøytidelig om hvordan den illegale bransjen deres er selve hjerteblodet i kapitalistiske systemet. Om hvordan verden ville falle fullstendig sammen uten dem. Hmm.

Menneskene vi stifter bekjentskap med i Mexico er den feilslåtte «krigen mot narkotikas» største ofre. Volden er rå, uansett hvem som begår den: «Baronene» eller de korrupte spesialstyrkene som liksom skal begrense kriminaliteten.

Én mann i sistnevnte leir skiller seg ut. Vi skjønner at han er intens og plaget, for han lytter til svovelprekener i hodetelefonene hele tiden.

URENT PUDDER I POSEN: Meksikanske spesialstyrker på jobb i «ZeroZeroZero». Foto: Rosa Hadit / HBO Nordic

Som vanlig er det normale folk, mennesker som tilfeldigvis er på gaten idet skyteepisodene eskalerer, og uskyldige familiemedlemmer, som betaler den høyeste, mest meningsløse prisen. Det er alltid vondt å se.

Er kokainsmuglere verdens mest interessante mennesker? Jeg vil hevde «nei», selv om de nok liker å tro det selv. «ZeroZeroZero» har ujevn flyt, det går ofte lang tid mellom besøkene i de forskjellige miljøene vi følger.

Skuespillet er en smule melodramatisk, preget av tilfeldige aksenter, og det visuelle har et «innestengt» preg, som var serien innspilt i et studio – selv når det åpenbart er blitt brukt penger på dyre lokasjoner (og Gabriel Byrne, i en mindre rolle).

JENTENE PÅ FABRIKKEN: Ansatte i bare undertøyet foredler produktet i «ZeroZeroZero». Foto: Rosa Hadit / HBO Nordic

Musikken, ved de gamle postrockheltene Mogwai, er interessant, tidvis vel oppmerksomhetskrevende. Serien har gode tilløp og øyeblikk av intenst, tragisk drama. Hovedinntrykket er likevel for lite stramt til at serien kan anbefales uten forbehold.

Og lærdommen? Vel. At «narkotika» leder suverent og uslåelig over «krigen mot narkotika» har de fleste av oss strengt tatt vært klar over i tiår allerede.

Anmelderen har sett fire av åtte episoder

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder