Massimo trakk seg fra «Robinson»: – Det å angre på ting er lite konstruktivt

TV

BÆRUM (VG) Det første teologistudenten Erik Massimo Herstadhagen (32) gjorde etter at han trakk seg fra «Robinsonekspedisjonen» var å spise junkfood. – Det er antagelig det nærmeste jeg har kommet frelse, sier han.

Publisert:

Under oppholdet på «Robinson»-øya fikk Erik Massimo Herstadhagen en sentral rolle som den litt klumsete humørsprederen. Selv om han slet med å få sove og ble plaget av store gnagsår mellom lårene, holdt han motivasjonen til de andre deltakerne oppe med sitt vinnende vesen.

Han jobbet hardt for å motivere laget sitt, men han slapp ikke unna plagene – og valgte derfor å trekke seg.

– Det første jeg gjorde etter jeg forlot øya var å drikke en iskald cola, høre på Backstreet Boys og spise en burger. Da var jeg tilbake til normalen. Det er antagelig det nærmeste jeg har kommet frelse, sier han til VG.

I ettertid har ikke 32-åringen angret på at han trakk seg fra ekspedisjonen.

– Det å angre på ting er lite konstruktivt. Man kan angre på det, men det hjelper ingen ting å sitte og gruble. Etterpåklokskap er lett, men det man kan gjøre er å lære av det. Jeg skulle ønske jeg var sterkere, men hva kan jeg lære av det? Valget tok jeg ut fra mine forutsetninger.

Det var ikke bare Massimo som måtte fortale ekspedisjonen. Under øyrådet var det Sara Frostadottir som fikk flest stemmer, hun måtte derfor pakke sekken og reise hjem.
VGs anmelder ga «Robinsonekspedisjonen» terningkast 5. Les anmeldelsen her!

Brukte troen

For å komme seg gjennom ekspedisjonen søkte Massimo Herstadhagen støtte i sin kristne tro.

– Jeg ba til Gud.

– Om hva da?

– Jeg har lyst til å si godteri, men det er litt patetisk. Jeg ba om styrke ovenfor meg selv slik at jeg kunne holde ut og være lengst mulig. Jeg følte jeg var litt mellom to stoler. Ikke kunne jeg snekre og bygge hytte og ikke kunne jeg svømme. Jeg følte at jeg ikke fortjente å være der. Alle andre kunne bidra med ting, men jeg kunne ingen ting.

– Fikk du noe styrke av å be til Gud?

– Jeg mener det, men kjæresten min, som er ateist, mener det er bare tullball og hokus pokus. Fasiten får vi ikke, men jeg føler det. Det funker for meg, sier han til VG.

Fant troen som 20-åring

Herstadhagen fullfører profesjonsstudiet i teologi til sommeren, og på spørsmål om hvordan han er som prest, sier han at han er mye mer avslappet i presterollen.

– Er du i en gudstjeneste må du være mer lyttende og rolig, sier han og forteller at grunnen til at han ville bli prest er det å få komme i kontakt med mennesker.

– Jeg er oppvokst i et hjem med nærmest hedninger. Ingen brydde seg om Gud, Jesus eller sånne ting.

Herstadhagen ble først kristen da han var litt over 20 år gammel. Han hadde studert psykologi i Bergen et år og strøket med glans. Derfor var han usikker på hva han skulle gjøre.

– Jeg reiste til Italia, og der kom jeg tilfeldigvis i kontakt med noen prester som sådde et frø med tanke på min tro. Så føler jeg at det er min måte å hjelpe mennesker på basert på mine verdier.
LES OGSÅ: Rolf (33) var utbrent og utslitt: - «Robinson»-oppholdet endret mitt liv (krever innlogging)

Fotballtrener på fritiden

VG møter Herstadhagen på fotballbanen der han er trener for et juniorlag hos Bærum Sportsklubb. Han er lidenskapelig opptatt av at alle skal få delta og har jobbet som dommer og trener for sportsklubben siden 2008. Det er mye latter og fjas på trening. Men med en gang Erik Massimo Herstadhagen blåser i dommerfløyta flokker de treningskledde guttene seg rundt ham. Han har en naturlig autoritet, selv om han beskrives som svirrete og klumsete av guttene han trener.

Under første episode av «Robinsonkspedisjonen» ble Herstadhaugen valgt som sistemann. Det var som forventet.

– Helt seriøst har jeg blitt immun mot det. Jeg var udugelig i idrett da jeg var liten og jeg vet hvordan det er å være den siste som blir valgt. Jeg ble komfortabel med å være en kløne, sier han.
Nettopp dette er noe av grunnen til at Herstadhaugen brenner for breddefotballen. Alle skal få delta, og man trenger ikke være best.

Herstadhaugen meldte seg på «Robinsonekspedisjonen» i bytte mot at laget han trener holdt koken på trening. Et løfte var et løfte, og da han ble plukket ut fikk han panikk.
– Jeg hadde ikke noe mål om å vinne, men å gjøre mitt beste med mine kjempedårlige forutsetninger.

Herstadhagen har heller ikke noe å utsette på måten han blir fremstilt i programmet.

– Jeg er klippet som den hjelpeløse personen jeg er. Jeg føler jeg er meg selv. Jeg kjenner mine styrker og svakheter, og tar ikke meg selv så høytidelig. Om folk ler litt av meg er det helt greit. Om man kan bidra til at andre ler, enten det er i kirken eller andre steder, så har man skapt en god ting og da er jeg fornøyd. Da kan folk bruke meg som et instrument.

Angrer ikke

For 32-åringen var «Robinson»-deltakelsen en god erfaring.
– Først og fremst var det annerledes og interessant, og ettersom tiden går setter jeg mer og mer pris på det fordi det bryter med de erfaringene jeg har. Men det var tøft for meg også fordi jeg lever et A4-liv og har mine usunne ritualer.

– Jeg kan ikke svømme, jeg spiser pent lite variert, jeg er et luksusdyr som må ha internett og sjokolade, hvis ikke funker ikke livet. Da du kommer til en annen hverdag der nede blir det tøft, sier han til VG.

Massimo Herstadhaugen tror kjæresten er stolt av ham selv om han trakk seg fra ekspedisjonen.

– Han er en mye mer sporty type, så da vi reiser på ferie vil han gjerne ha meg med i skogen, ut i ørkenen og uvante element. Jeg liker å pushe meg selv, og han var stolt av at jeg at jeg gjorde mitt beste.

Her kan du lese mer om