MØTER SEG SELV I SPEILET: Paul Rudd i «Living With Yourself». Foto: Eric Liebowitz / Netflix

TV-serieanmeldelse «Living With Yourself»: Dobbelt mislykket

Ikke stort til komedie. Ikke stort til drama, heller.

«Living With Yourself»

Amerikansk dramakomedie i åtte deler

Regi: Jonathan Dayton og Valerie Faris

Manus: Timothy Greenberg

Med: Paul Rudd, Aisling Bea, Alia Shawkat

Tilgjengelig på Netflix fra og med 18. oktober

VG:s terninger viser 2 prikker

Fenomenalt sympatisk type, han Paul Rudd. Virkelig en fyr man får lyst til å ta en øl med.

Så en TV-serie der Rudd spiller ikke bare én, men to roller burde jo være noe, hva?

Nei, viser det seg nå. Ikke så lenge den serien er «Living With Yourself».

Premisset er veldig «high concept», og hadde kanskje fungert bedre i en 90 minutter lang spillefilm:

Rudd er Miles Elliott, en mann som står på stedet hvil i livet. Han er sliten hele tiden, og for lengst lei av jobben sin i et reklamebyrå. Han får aldri ut finger’n og satt i gang med det teaterstykket han har drømt om å skrive, heller.

Han og kona Kate er fremdeles glade i hverandre, og bor i et flott hus i forstaden. Men Kate sliter med å bli gravid, og Miles’ mistenker at det er ham det er noe feil med.

DOBBELT OPP: Paul Rudd som «nye Miles» (til venstre) og «gamle Miles» (til høyre) i «Living With Yourself». Foto: Netflix

En dag hører han om en kur for alle sine problemer. Det finnes et «spa» i byen, drevet av noen mystiske asiater (selvsagt), der du kan spasere inn som den du er nå – og ut igjen som en ny og bedre versjon av deg selv.

De benytter seg av DNA-et ditt til å gjenoppbygge deg, til noe à la la slik du var før livet begynte å spise av overskuddet ditt.

Miles bestemmer seg for å prøve. Hei, det koster jo bare 50 000 dollar! Noe går imidlertid galt under prosedyren. Miles blir riktignok ny. Men den gamle utgaven av ham, som skulle «deaktiveres» og begraves i skogen, overlever også. Nå finnes det to Miles Elliott.

Det er en enkel, potensielt effektiv idé, dette, som manusforfatter og serieskaper Timothy Greenberg endevender i løpet av åtte korte episoder.

For eksempel: Miles lar sitt nye jeg ta over jobben. Det får umiddelbart gode resultater – nye Miles er jo, i motsetning til den gamle, interessert i det han gjør.

SJARMERENDE PAR I SVAK SERIE: Paul Rudd og Aisling Bea i «Living With Yourself». Foto: Eric Liebowitz /Netflix

Men det er kanskje ikke like gøy når den nye Miles, som jo har de eksakt samme minnene og den eksakt sammen smaken som den gamle, får opp øynene for kona også? Faren er jo reell for at Kate (Bea, også et sympatisk bekjentskap) kan komme til å foretrekke Miles 2.0.

«Living With Yourself» er interessant strukturert, og har i korte sekvenser en del fornuftig på hjertet om utfordringene i langvarige kjærlighetsforhold.

Men det blir dessverre ikke til noe. Serien er hverken spennende eller morsom nok, og det må sies at Rudd ikke er all verden til å spille nedkjørt og trett heller. Til det er han for grunnleggende solrik.

Netflix’ enorme pengebruk de siste tre-fire årene har ført til Klondyke-stemning i de amerikanske TV- og filmproduksjonsmiljøene. Det sier seg selv at en god del av det selskapet finansierer, ikke vil være i stand til å møte de mest rigorøse kvalitetskravene.

«Living With Yourself» går rett inn i det svarte hullet av Netflix-«innhold», som er bare det: Enda mer innhold.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder