GATEDANS: I hodet til Zoey (i midten) danser hele verden. Foto: NBC

TV-anmeldelse «Zoeys Spilleliste»: Mitt liv som musikal

Hei, alle som noensinne har hatt en sang på hjernen. Zoey har andres sanger på hjernen.

  • Tor Martin Bøe
VG:s terninger viser 3 prikker

Zoeys spilleliste
Amerikansk musikalkomidrama i 12 episoder
Med: Jane Levy, Skylar Astin, Alex Newell, Peter Gallagher, Mary Steenburgen, Lauren Graham m.fl.
Serieskaper: Austin Winsberg
De to første episodene har premiere på NRK TV fredag 22. mai og NRK 1 lørdag 23. mai.
Nye episoder fredager.

Etter en bisarr MR-hendelse kan Zoey Clarke (Jane Levy) plutselig høre hva folk føler. Eller mer presist: Hun kan høre hva hjertet deres synger. Vips er verden er full av syngende og dansende mennesker.
Det vil si, det bare er Zoey som kan se og høre dem.

Et kreativt plotgrep for å lage en ny musikal-serie. Der man endelig løser musikalens gjennomgående paradoks: Folk danser og synger midt i handlingen. Som om det var den naturligste ting i verden.

Dette brukes like kategorisk som i en Disney-film: Kun veldige følelser kommer til uttrykk gjennom «hjertesangene». Gjerne lett undertrykte. Det skal ikke være noen tvil om at noen som synger «All by myself» eller «Mad World» sliter med kjærlighetslivet, eller at den som fremfører «Roar» gjennomgår en voldsom indre mestringsøvelse.

BESTEVENNER: Max (Skylar Astin) og Zoey (Jane Levy) er bestevenner. Foto: NBC

Det som er pussig er at også omgivelsene og folk rundt sangeren endrer seg. Under fremføringen av sistnevnte Katy Perry-låt følger en hel sal musikken og sangerens armbevegelser. Mens to personer gjerne kan overlappe hverandre i samme låt, fordi de faktisk føler det samme. Uten å vite om hverandre. Dette inkluderer også Zoeys muskelsyke og døende far. Han har mistet taleevnen, men klarer å kommunisere gjennom hjertemusikk.

En lettbent idé for å inkludere noe vanskelig. I en serie som blander komedie og snilt alvor slik man gjorde det i TV-serier på tiden da streaming ikke fantes, og alle så de samme programmene, alltid. Der bruken av sensurerte fyord i åpningen, den generelle bruken av veldig klare farger og et ikke spesielt komplisert karaktergalleri, gjør at «Zoeys spilleliste» minner like mye om «Ally McBeal» som «Glee».

Serieskaper Austin Winsberg er ingen David E. Kelley eller Ryan Murphy. Han har veldig lyst til å være begge. Dessverre er han fanget i den umulige balansen mellom en gøyal idé som blir dårlig av å dras for langt – og lineærkanalen NBC (som er produsent) sitt behov for mange episoder.

Her kunne konseptet virkelig kollapset, om det ikke var for at samtlige skuespillere virkelig virker å ville at «Zoey» skal fungere. Være akkurat så screwball som serieskaperen har tenkt. Sammen gjør de serien bedre enn den egentlig burde være.

IKKE VENNER: Simon (John Clarence Stewart) og Max (Skylar Astin) er ikke like gode venner. Foto: NBC

Til og med Laureen Graham glimter til for første gang siden Gilmore Girls, selv om hun ikke har fått de virkelig minneverdige replikkene. (De er det egentlig ingen som har – nok en utfordring for Winsberg).
«Zoeys Spilleliste» vil formidle noe mer dyptgående enn den mestrer. De musikalske arrangementene er tidvis veldig syntetiske og slappe. Stjernekamp-bandet kan dette mye bedre, og på garantert mye kortere varsel.

Som en mangekantet kjærlighetshistorie, en varm fortelling for de fleste i familien som liker sang og dans, fungerer det greit. Det sentrale budskapet er at man tar seg tid til å lytte til hverandre.
Selv om resultatet blir en evigvarende utfordring på TikTok.
Anmelderen har sett hele serien

Mer om

  1. Musikal
  2. NRK
  3. Glee
  4. Girls
  5. NBC

Flere artikler

  1. Historien bak det populære uttrykket

  2. Pluss content

    Anette Hoff: – Plutselig ble det helt stille

  3. Pluss content

    Eyvind Hellstrøm: – Jeg har vondt av dem som sliter

  4. Slik lykkes du med hjemmeeksamen

  5. Død lege trøster kinesere

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder