SABOTØRER: NRKs serie om de spesialtrente nordmennene som var med i sabotasjeaksjonene mot Hydros fabrikk på Rjukan under andre verdenskrig, blir møtt av stor begeistring i form av skyhøye seertall. Foto:NRK/FILMKAMERATENE,

Kritiserer tungtvann-serien for historieforfalskning

NRKs nye storsatsing, serien «Kampen om tungtvannet» får kraftig kritikk for scenen som avsluttet første episode.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I den kritikerroste serien får seerne oppleve hvordan tyskerne henretter en gruppe allierte soldater like etter at de har havarert med et seilfly.

– Dette har aldri skjedd, og er en grov historieforfalskning, sier Thor Brynhildsen, tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, til Aftenposten.

Produsent Jon M. Jacobsen innrømmer at serien ikke er historisk korrekt på dette punktet, men sier det aldri har vært meningen.

– Vi er klar over at henrettelsene ikke skjedde slik det ble vist i første episode. Men vi har aldri sagt vi skal lage en dokumentarisk film om Rjukan-aksjonen, men et drama, sier han.

14 av soldatene i glideflyet overlevde krasjet, men de ble tatt til fange.

– Det er helt bort i veggene å vise at de ble henrettet ved flyet. Jeg har snakket med tre tyskere som var vitner til det som skjedde. Både måten de ble henrettet på og stedet det skjedde, er feil, sier historiker Jostein Berglyd til Stavanger Aftenblad.

Nesten 1,3 millioner så på da serien hadde premiere søndag.

Det hører med til historien at de allierte soldatene som havarerte med flyene ble henrettet av tyskerne, men flere dager etterpå.

Forfatter Asgeir Ueland, som har skrevet bok om tungtvannsaksjonen, sier scenen ikke er historisk korrekt, men mener filmskaperne må kunne gjøre dramatiske endringer.

OMSTRIDT: Tyske Cristoph Bach spiller fysikeren Werner Heisenberg som ledet den tyske kjernekraftforskningen under krigen. Foto:Scanpix,

– De skal tross alt lage et drama, og da må man ha rett til å endre på noe, sier han.

Kunne tyskerne lage atombombe?

Hvorvidt tyskerne var kapable til å lage en atombombe under krigen har også vært et meget omdiskutert tema etter andre verdenskrig.

I NRK-serien antydes det at tungtvannet fra Rjukan skulle brukes forbindelse med utviklingen av en atombombe, og at den såkalte «uranforeningen», som fikk store midler av den tyske krigsmakten til å forske, hadde dette som mål for øyet. Nobelprisvinner Werner Heisenberg, som skildres i NRK-serien, var selv aldri klar på hva tyskerne hadde mulighet til.

Ifølge Thor Brynhildsen, tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, fantes det ikke noe atomprogram i Tyskland på denne tiden.

- I denne forskningen brukte tyskerne tungtvann for å kunne kontrollere spaltningen, tungtvann som de fikk fra Rjukan. Men de tyske atomforskerne gjorde det de kunne for å avlede myndighetenes oppmerksomhet fra bomben, og snakket heller om en «uranmaskin». Denne uranmaskinen skulle skaffe Tyskland elektrisk kraft, slik atomkraftanleggene gjør i dag, skriver Brynhildsen i en kronikk i Aftenposten.

SABOTERT: Hydros anlegg på Vemork i Rjukan slik det fremsto rett før 2. verdenskrig. Det var i det opplyste bygget i forgrunnen tungtvannproduksjonen foregikk. Bygget ble revet i 1977. Foto:Scanpix,

Brynhildsen peker på at det ikke finnes noe dokumentasjon på at tyskerne planla å utvikle en atombombe. Sett i lys av dette mener Brynhildsen at aksjonene mot Hydros anlegg på Vemork var et føre-var-angrep, og et ledd for amerikanerne å forsinke andre i atomkappløpet.

Konspirasjonsteorier

Andre historikere mener at «uranforeningen» hadde kunnskap og mulighet til å lage en atombombe, men unnlot å nevne dette høyt for Hitler og den øverste naziledelsen. Det har også blitt femlagt teorier om at Hitler flere ganger nevnte atombomber, og at at tyskerne skal ha foretatt prøvesprengninger mot slutten av andre verdenskrig.

Tungtvannet som ble produsert på Rjukan var imidlertid viktig i arbeidet med en atomkjernereaktor, og tungtvann brukes fortsatt for å kjøle ned reaktorer, skriver Dagbladet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder