Her er Farmen-klippernes favoritt

Bli med bak kulissene

Slik lages Farmen-serien til TV2

Mens du kanskje har sett Farmen tre ganger i uka på tv, har klipperne sett 950 timer med råfilm. De er ikke i tvil om hva som er årets beste scene i den populære realityserien.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

«Farmen»-klippernes favorittøyeblikk kom da deltager Bjørn Egil Mogenstad, som er livredd for frosker og padder, måtte følges på do.

Her er den lange versjonen som av plasshensyn ikke ble vist på TV 2!

Klipperne Kathrine Granlund og Pia Amundsen Faugli har hatt ansvaret for å sy sammen morgendagens finalesending.

Farmen-gården ligger frodig til, like ved et tjern. Deltageren Bjørn Egil Mogenstad, som røk ut som førstemann, var hele tiden ærlig på at han mislikte frosk og padder, spesielt i kombinasjon med utedobesøk i mørket...

Men før eller siden måtte Mogenstad la naturen gå sin gang.

Slikt blir det legendariske tv-øyeblikk av.

HOVEDKLIPPERE: Kathrine Granlund, til venstre, og Pia Amundsen Faugli brukte ikke lang tid på å kåre sitt favorittklipp. Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

Kathrine Granlund og Pia Amundsen Faugli er «Farmen»-hovedklipperne til produksjonsselskapet Strix. Deres jobb er å få alle innslagene og scenene til å skli sømløst og elegant ut av TV-ruta.

950 timer råmateriale

Etter at det 10 uker lange opptaket i juni, juli og august, var i boks ble det overlevert 1400 disker, hver på 40 minutter – til sammen 950 timer med råmateriale, altså 57.000 minutter – som ble klippet ned til 30 sendinger, hver på 45 minutter.

Likevel nøler ikke Granlund og Amundsen Faugli et øyeblikk når de blir bedt om å kåre sine favorittklipp fra årets «Farmen»-sesong.

– Favorittklippet fra årets sesong? Det er da Bjørn med froskefobien går på do. Den scenen er allerede en «Farmen»-klassiker, slår Granlund umiddelbart fast.

På det meste arbeidet hele 60 personer med etterproduksjonen av realityprogrammet som har samlet rundt én million nordmenn på det meste. Allerede fra premieren ble vist i høst, har programmet hatt seerne med seg.

Alt i alt ble det 8016 timer i klippetid totalt. Hvilket gir 267 timer per program og omlag seks timer arbeidstid per minutt som klippes.

Hovedansvaret for at alt går som det skal ligger hos produsenten Ole Thudesen og redaktøren Thomas Sølvskudt.

HOVEDANSVAR: Etterarbeidsredaktør Thomas Sølvskudt, til venstre, og Ole Thudesen, etterarbeidsprodusent. Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

– Det som kan sies om denne scenen er den ble mye kortere enn klipperne ønsket, siden det var så mye som skulle inn i det første programmet. Så det var litt «kill your darlings»-øyeblikk for Kathrine og Pia, bemerker Thudesen.

Lett bytte

Amfibiefobien til Mogenstad gjorde ham til et lett bytte for kamerafolkene og regiansvarlig på settet.

– I starten kan man velge personer som man vet vil skape respons og fordi man vet at noe vil skje, som med Bjørn som har froskefobi. Han vet jo ikke at det er frosker på gården når han kommer dit, men vi vet at det fortsatt er millioner av frosk i området. Da setter vi selvfølgelig kameraene på ham, medgir Thudesen.

– Men folk vil fortsatt være med på «Farmen», tross fobiene de måtte ha. Noen er på fra start og veldig utadvendte, da vet man hvem som kommer til å bidra med noe, legger Sølvskudt til.

8000 håpefulle

Om lag 8000 personer søkte om å få delta i «Farmen» i år.

– Etter den første grovsorteringen står det igjen om lag 100 personer som skal intervjues. Til slutt skal det stå igjen fjorten deltagere, opplyser Thudesen.

– Da er det alt fra telefonintervjuer til utfylling av skjemaer, første gangs intervjuer, andre gangs intervjuer, det er fullt kjør. De testes også, er innom en psykolog. Ikke bare én, men flere ganger. Det er obligatorisk. Det er viktig å vite hvordan man reagerer under press, understreker Sølvskudt.

– Deltagerne får også oppfølging etter programmene. Vi har psykologer som følger med mens programmet fortsatt blir vist, i tilfelle presset blir for stort.

– Posttraumatisk reality-stress, med andre ord?

– Ha. Ha. Akkurat. Den var ny. Produsenten og redaktøren ler, men tar seg fort inn.

– Rammen er gitt?

TUSENVIS AV SIDER: Hver eneste setning og replikk transkriberes. Hver eneste scene loggføres. Sekund for sekund. Produsent Ole Thudesen viser frem loggpermene fra årets «Farmen»-sesong. Foto: ROGER NEUMANN Foto: ,

– Samtidig vet vi av erfaring at noen vil blomstre opp etter hvert. Det er viktig å ha noen som er litt anonyme i starten. Som oftest skjer det noe når de blir varme i trøya. Noen kan gå igjennom TV-ruta selv om de ikke sier så mye. De kan ha sjarm, ikke sant. Og bli oppfattet som lune, morsomme og trivelige personer som seerne blir glade i, fortsetter redaktøren.

Personmiksen

– Hvilken miks av personligheter trenger «Farmen» for å fungere?

– Du har den uerfarne deltageren, den med ti tommeltotter, den med lagånd, individualisten, svigermors drøm, den urbane uten gårdserfaring, homsen, arbeidsjernet som vil kjenne hvordan det er å leve i 1814 og vegetarianeren som vi ikke hadde i år, sier Sølvskudt.

– Dere fant ingen vegetarianer?

– Jo da, men det er flere ting som skal klaffe, konkluderer Thudesen.

– Vår oppgave er å komprimere alt materialet ned på en linje, men allerede under opptakene foretas det mange valg. Man må vite hvem man skal rette kameraene mot på settet, forklarer Thudesen.

– Regissøren på settet er altså den som følger med på det som ikke alltid er uttalt, spenning og irritasjon som måtte ligge i lufta mellom enkelte deltagere?

– Absolutt. Deltagerne må gjennom en del oppgaver som skal løses. Det er lett å fokusere på gjennomføringen av disse og glemme de menneskelige relasjonene. Vår jobb er å få frem det som skjer mellom mennesker, understreker produsenten.

DELTAGER MED FOBI: Bjørn Egil Mogenstad (40) er adoptert fra Korea og vokst opp i Bergen. Han sliter med fobi for frosk og padder. Det visste «Farmen»-regissørene å utnytte. Foto: THERESE ALICE SANNE Foto: ,

– Skiller seg fra annen reality

Thudesen mener «Farmen» skiller seg fra annen reality når det gjelden måten det filmes på og i forhold til hvor mye regi som legges på deltagerne.

– Vi følger det som skjer dokumentarisk. Deltagerne blir aldri bedt om å gjøre ting på nytt, slik som det kan bli gjort i annen reality. Målet er å påvirke deltagerne så lite som mulig.

– Derfor lever ofte scenene litt lenger enn det man er vant til enn for eksempel i «Paradise Hotel» hvor det går raskt, hvor replikkene er kortere og det kanskje oppleves som deltagernes utsagn tas ut av sin opprinnelige sammenheng. I «Farmen» blir deltagerne gitt en mulighet til å føre en normal samtale og forklare seg, fremholder Sølvskudt.

– All TV blir redigert, ikke sant. Man koker kraft på materialet og tar det ned til en slags essens, men vi ønsker å være ærlige og samvittighetsfulle. Hvis vi ikke har historien på disk, eller en fullstendig historie, så får vi ikke gjort noe på den og den blir ikke med i programmet, opplyser Thudesen.

Nesten alt skjer samtidig

– Det finnes et reality-ordtak i USA: Snille vanlige mennesker blir det ikke god TV ut av?

– Det blir jo lite nerve i programmet. Man trenger en variasjon i deltakernes verdigrunnlag. Såkalte moralske opphøyde mennesker kan det godt bli god tv av, men da i kontrast med andre som ikke har akkurat samme synet, erkjenner Sølvskudt.

Produksjonen av «Farmen» er spesiell i den forstand at nesten alt skjer samtidig.

– Allerede mens opptakene foregår er vi i gang med klippingen, forklarer Thudesen.

– Det er fullt team på opptak og fullt team på etterarbeid, tilføyer Sølvskudt.

I castingen velges det ut personer som på en eller annen måte engasjerer.

– Persongalleriet trenger ikke å være satt sammen med tanke på at de skal krangle, men de må ha ulikt verdigrunnlag. Slik at man kan få diskusjoner, fremholder Thudesen.

– Vi ønsker ikke å se 14 personer som krangler. Det må være et innhold, noe som kan fenge. En isolert krangel er ikke noe å lage mye TV på, slår produsenten fast.

– Fraksjonsdannelser er bra?

– Ja, men sånn vil det alltid bli når man setter en gruppe mennesker av ulikt kjønn, alder og bakgrunn sammen. Det opplever vi i «Farmen», men det er ikke noe mål at folk skal være ekstreme. Vi vil ikke ha folk som kommer inn og sier at «jeg skal bli den første som ligger med noen på Farmen», presiserer redaktøren.

Glemmer kamera

– Mange viser helt andre sider av seg selv enn det som kom frem under selve utvelgelsen, slår Sølvskudt fast.

– Castingen er ikke alltid helt presis, altså?

– Nei, nei. Men når man har sterke personligheter vil man få noe uansett. Kamera og settingen kan forsterke folks personlighet, men den kan også bli svekket, sier Thudesen.

– Den første uken deltagerne kommer inn får de mange nye inntrykk. De har kamera på seg hele tiden, de møter mange nye mennesker. Noen kan bli utkjørte, slitne den første uka og ikke komme like tydelig fram som senere i produksjonen.

– Når deltagerne blir vant til kameraet, at de har et mannskap som følger dem over alt, tenker de ikke lenger på at de blir filmet, forteller Thudesen.

– Hva bør en «Farmen»-deltager være klar over?

– Noe som kan være uheldig for en reality-deltager er at han eller hun tror det er smart å skjule ting, holde ting tilbake. Da blir det vanskelig å fortelle historier. De blir usammenhengende på TV. Hvis de inngår masse allianser og driver med taktikkprat utenfor kamera, får vi ikke fortalt historien og da kommer de kanskje ikke med, understreker Thudesen.

– De må forstå at når de blir intervjuet er det faktisk deres instrument for å kunne dele sine tanker og følelser, hva de mener om alt mulig som skjer på gården. De andre deltagerne kan jo ikke høre det som blir sagt før etterpå, presiserer Sølvskudt.

DEN SNILLE: Finn Olav Odde tapte, måtte pakke og reise fra «Farmen»-gården. Det opprørte mange seere. Foto: TV 2 Foto: ,

Personkonflikten

Det har vært skrevet flere spaltemil om personkonflikten mellom Olav Harald Ulstein og Finn-Olav Odde, som i reality-sjangerens forenklede verden er blitt henholdsvis den slemme og den snille i årets serie.

– I konflikten mellom Olav og Finn-Olav, blir Finn-Olav beskyldt for å ha brutt en avtale med Olav, men det har vi ikke på disk. Et slikt opptak finnes ikke. Det finnes faktisk to episoder hvor de opptrer sammen uten at kamera var til stede. Det at vi ikke har kunnet vist møtene mellom de to på TV kan ha bidratt til å forsterke konflikten, forklarer Thudesen.

– Det finnes en påstand der, som ikke kan dokumenteres, men øyeblikket hvor avtalen inngås hadde vi selvfølgelig vist. Da kunne Olav ha kommet ut av det på muligens en annen eller bedre måte.

– Episoden ble et klassisk vendepunkt, øyeblikket som sendte programmet i en ny retning?

– Ja, faktisk, erkjenner produsenten.

– Nå er det bare den store finalen igjen, slår Thomas Sølvskudt fast.

FINALISTENE: En av disse tre deltagerne vinner årets «Farmen». Magnhild Vik, til venstre, Olav Harald Ulstein og Charlotte Thøgersen. Foto: ALEX IVERSEN/TV2 Foto: ,

Igjen står Olav Harald Ulstein, Magnhild Vik og Charlotte Thøgersen.

– Hva kan dere si om Magnhild og Charlotte?

– Charlotte er en person som har kommet sterkt mot slutten, og som faktisk har slått Finn-Olav i de to siste konkurransene. Den ene var i matlaging, men Finn hadde også høy selvtillit og regnet med at han skulle fikse den fysiske hinderløypa, bemerker redaktøren.

– Magnhild har vært arbeidsjernet. Hun har vært en del av spillet, men ikke frontet noe og kommet litt i bakgrunnen i forhold til de andre sterke personlighetene.

– Ingen ting blir rigget under opptakene. I blant kunne vi nesten ha ønsket det. Det optimale rent dramaturgisk ville vært å ha Finn-Olav og Olav i finalen, innrømmer Ole Thudesen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder