FOTFJES: Else Kåss Furuseth gjøre et rørende dypdykk i argumenter for og mot barn. Foto: TVNORGE

TV-anmeldelse «Else: Om barn»: «Barnenergirenn»

Else Kåss Furuseth trenger et eget talkshow. Om hun trenger barn, er et annet spørsmål

VG:s terninger viser 4 prikker

«Else: Om barn»

Dokumentarserie i seks deler

TVNorge og Dplay onsdager

Med: Else Kåss Furuseth

«Bør jeg få barn», er en moralsk fundering som går igjen hos dem som kjenner det biologiske urverket knirke. Ikke like mange stiller spørsmålet høyt.

Else Kåss Furuseth er sannsynligvis den eneste som gjør det på TV. Og på et høyst sjarmerende og passe informativt vis klarer å både sette fingeren på jaget etter barn, og jaget etter å ikke få barn.

les også

Else Kåss Furuseth har fått jobb i NRK

Inngangen er selvsagt Erna Solbergs nyttårstale om at Norge trenger flere tassende føtter og trøtte småbarnsforeldretryner. Men hvordan skal Bislett-dame (38) som jobber til hun sovner, er mest lykkelig om hun har fått applaus i løpet av dagen og aldri vært sammen med en mann, få til det?

Og er det egentlig det og henne dette programmet skal handle om?

Nei. På ingen måte.

«Else: Om barn» handler ikke om at Else skal blir mor, men hva slags liv folk lever.

Med barn. Uten barn. Og rett før de får barn.

Der hun virkelig beviser at hun mestrer å snakke lett, ledig og engasjert med absolutt alt og alle. Fra barn i barnehage, via «Ex on The Beach»-deltakere, til eksamen artium i norsk intervjuobjekt: Åse Kleveland og Kåre Willoch.

les også

Else Kåss Furuseth: – Ikke den eneste dama på 38 år som våkner opp

Kleveland får kjøre Ford Mustang og snakke om hvordan moren mente hun burde fått et barn, fordi hun da hadde noen som var viktigere enn seg selv. Willoch er sedvanlig diplomatisk høflig og elegant lattermild. Ingen av disse er vanskelige å snakke med. Samtlige har ulike perspektiver på hvorvidt man er satt til jorden for å forplantes videre.

Ikke minst John Arne Riise, som dukker opp i egen babyshower.

Det er ganske morsomt, og kanskje ikke alltid like informativt. Else Kåss Furuseth har en fascinerende levende og naturlig form for humor. Som ligger langt fra pinlig og krampaktig.

Kun når hun tøyser med en dansk insemineringslege, sammen med en norsk kvinne som går til behandling i hans klinikk i København, bommer hun fullstendig på sted og timing. Det er ikke bare fordi legen mener at Brahms egner seg bedre til å få sevjen til å stige enn Marvin Gaye.

les også

Else Kåss Furuseth: – Et smil og en klem gjør ikke alt, men hjelper mye

Den lune kompetansen kommer fort tilbake under et besøk i en dansk spermbank. Der ser hun både på spermen til en raus dansk donor - sammen med donoren - og betviler hans donorpotensiale, siden favorittbandet hans er Linkin Park.

Men gjennomgående er ikke dette Else sitt program, selv om det er hennes navn som skinner i tittelen. Hun er blitt virkelig dyktig til å la andre skinne, uansett hvem de er. Direkte rørende blir det når hun får være med på en fødsel med en alenemor, og både ler og gråter om hverandre.

I «Else: Om Barn» gjør Else Kåss Furuseth flere riktige og viktige steg i retning av å bli en slags sprudlende forening av Louis Theroux og Anne Lindmo. Jeg kan ikke skjønne annet enn at den veien er en logisk karrierefortsettelse.

Potensialet for barn ser derimot mindre lovende ut.
Anmeldelsen er basert på de to første episodene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder