HUMOR: Caroline Glomnes Johansen som vararepresentant, Espen Reboli Bjerke som partileder Sverre Lie, Mads Ousdal som politisk rådgiver Jan-Ivar Holt og John Brungot som ordføreren fra Hitra, Roy Myren Talseth (Ap).
HUMOR: Caroline Glomnes Johansen som vararepresentant, Espen Reboli Bjerke som partileder Sverre Lie, Mads Ousdal som politisk rådgiver Jan-Ivar Holt og John Brungot som ordføreren fra Hitra, Roy Myren Talseth (Ap). Foto: Espen Solli Monster/ TV 2

TV-anmeldelse «Folkevalgt»: Hjelp, vi må på Stortinget.

TV

Bare delvis fungerende leven med Løvebakkens innside og bakside.

Publisert:

«Folkevalgt»

Norsk humordramaserie i 8 deler

TV2 torsdager kl. 22.40

Med: John Brungot, Mads Ousdal og Caroline Glomnes Johansen

De som forventer poengtert politisk satire med samfunnsbrodd i TV 2s nye humorsatsing må lete andre steder. Det er et godt stykke opp til vidd som «Javel, herr statsråd» og «Veep». Eller realitetene i spesielt amerikansk og til dels britisk politikk for tiden (Og for så vidt har vi etterhvert fått vår andel ufrivillig morsomme situasjoner i våre hjemlige politiske tilstander også).

Les også: Brungot klar for «Knutsen og Ludvigsen»

«Folkevalgt» lener seg heller mot ulike varianter av pinlig situasjonskomikk, by mot bygd-problematisering og åpenbar parodi. For eksempel er Ap-leder Sverre Lie (Erland Bakker), snarlik en leder i et Arbeiderparti fra en galakse ikke langt herfra. Til dels i mimikk, men mest i sine stadige frankofile henvisninger og retoriske punktum på Asterix-latin.

Hovedpersonen Roy Myren Talseth (John Brungot) er Hitra-ordføreren og fjerdevaraen som plutselig rykker opp som fullverdig stortingsrepresentant. En blid kokosbolleentusiast med Nils Arne Eggen-lydbok som moralsk og strategisk bibel. Folkets mann, med overdimensjonert bart, og klær som enten er for store eller for små.

Roy møter Løvebakken med lavmælte landsfaderambisjoner. Selvsagt oppfatter han ikke at han umiddelbart stemples som stortingsgruppas dust. Selvsagt gjør han ting med godtroende glød, som for eksempel i «I love Hitra»-T-skjorte på direktesendt TV-debatt.

Se også: Brungot parodierer Valen-video

Mads Ousdal er god, men noe forutsigbar som arrogant partirådgiver. Kun opptatt av representantens klikk-magnetisme og hentetider på SFO (som - detalj - vel ikke heter SFO i Oslo?). Caroline Glomnes Johansen får litt lite å spille på som Roys kyniske «ny i stortingsgruppa»-konkurrent. Rollen prøver å spisse albuene og karriereambisjonene med ulike nyanser av hersketeknikk.

I bunn ligger også historien om den ansiktsløse stortingsrepresentanten som isolerer seg på kontoret sitt i årevis uten å gjøre det døyt. Her representert ved en overstadig nedsløvet Trond Høvik som deler sin tilmålte valgperiode mellom Sim City og ostepop.

Utfordringen er at seriepremisset er hakket for forelsket i å spille på fordommer om både korrekte bypamper og klønete bygdenisser. I et forsøk på å tulle med omdømmefilm og sosiale medie-eksperter i andre episode legges parodien for eksempel for nær virkeligheten til at det blir så morsomt som det muligens var tenkt å være.

Pinlighetskomikk (her i form av dører som ikke vil åpne seg, kjedelige gruppemøter og keitete medietekke) med menneskelig varme er en innviklet likevekt. De gangene det fungerer her, er det fordi produksjonen er tett og presis. Og oppleves, til dels, troverdig fordi skuespillerne spiller manuset ut som drama, og ikke som komedie. Mange flinke folk både foran og bak kamera klarer likevel ikke å gjøre dette hverken morsomt eller bitende satirisk nok. Det artigste poenget etter to episoder er at partileder Lie konsekvent aldri kjenner igjen Roy.

Sannsynligvis en altfor gjenkjennelig situasjon for de fleste folkevalgte.

Anmeldelsen er basert på seriens to første episoder

Her kan du lese mer om