FINALISTER: Invar Olsen og Jørn Trollebø Kvalheim gikk forrige fredag til årets «Idol»-finale.
FINALISTER: Invar Olsen og Jørn Trollebø Kvalheim gikk forrige fredag til årets «Idol»-finale. Foto:TV 2,

VGs dom over «Idol»-finalistene

TV

VG har gjennom hele «Idol»-sesongen trillet terning på deltagerne. I kveld står det mellom Jørn og Ingvar, og her er våre anmelderes dom så langt på finalistene.

Publisert: Oppdatert: 12.12.14 19:42

Siden fredag 10. oktober har ti håpefulle sangere stått på scenen hver fredag for å konkurrere om seernes stemme videre i «Idol»-konkurransen.

I kveld er det Jørn Trollebø Kvalheim og Ingvar Olsen som skal inn i en siste kamp – og til slutt stikker en av dem av med tittelen «årets Idol».

Underveis i sesongen har VGs musikkanmeldere Thomas Talseth og Morten Ståle Nilsen kastet terning på deltagerne – og hvis man regner sammen summen fra terningkastene til de to finalistene får man resultatet:

Jørn: 3

Ingvar: 3,72

Det er ikke så rart eller uvanlig at Idol-finalister ligger rundt 3-tallet i snitt, konkurransen er jo i stor grad sentrert rundt musikalsk middelmådighet, sier Talseth og fortsetter:

– Med såpass mange terningkast som tallgrunnlag blir det veldig tydelig her at Ingvar er en klart foretrukket kandidat for VGs anmeldere. Det blir spennende å se om folket er enige med oss i kveld. I alle fall er det to distinkt forskjellige finalister: Den bredbente rockeren mot den elegante melankolikeren.

HER ER EN OVERSIKT OVER ÅRETS ANMELDELSER OG TERNINGKAST:

Runde 1: Valgfritt tema

Jørn Trollebø Kvalheim – «Brother»

– Årets country/folk-alibi. Kvalheims vokalkrumspring virker noe forserte. Han er glad i å ta i – og kanskje blir det i meste laget. Kastene mellom tynn falsett og brummende gutturale brøl får et desperat preg. Det glir ikke av seg selv, man kan formelig lukte konsentrasjonen hans. Men gutten kan synge.

Ingvar Olsen – «Can’t Help Falling in Love»

– Jøss. Ingvar tar en Elvis, og våger endog å frasere den ett hundre prosent egenrådig. Det er like dristig som klokt, når man går i sangkjempes fotefar. Olsens utgave er nesten like øm som originalen – om enn nærmere Jim Reeves og Bjøro Håland enn Presley. Med betagende «knekk» akkurat der de skal være. En smørsangerstjerne er født.

Runde 2: Norsk aften

Jørn -«Wild Bird»

– «Showene» versjon Bigbang-sangen. «Yeah!!», hytter en overtent vokalist, mens han blunker kjekt med høyreøyet. Han synger rent, men karaokeaktig, og evner på ingen måte å finne det mystiske og ømme i sangen.

Ingvar – «Crying In The Rain»

Et i utgangspunktet perfekt låtvalg, skulle man tro. Men Ingvar gjør ikkelike stort inntrykk som forrige fredag. Han er flakkende i blikket, virker ukonsentrert og synger til tider surt. Tonen i stemmen hans er råflott, dypt behagelig. Men han kan bedre enn dette.

Runde 3: Love

Ingvar – «You Got It»

– Ingvar trives med patosfylte kjærlighetssanger, og velger seg store sko å gå i når han tar for seg den siste hiten vi fikk fra «The Big O»; verdens ensomste stemme. Han fyller dem ca. 43 prosent (kompliment). Treffer ikke tonen perfekt hele veien, men gjør en hederlig innsats. Har en del å hente hva scenesjarm angår, noe som trengs som visuelt følge til denne typen anakronistiske låter.

Jørn – «Stubborn Love»

– En typisk eksponent for «kvalitetsmusikk» slik «Idol» oppfatter det, her med en låt fra et av senere tids dølle nye folkrockband. Innledningen er da også fryktelig traurig, som om «anonymt» er en egen sjanger. Jørns fremføring vokser i takt med sangens patos, men så viser konseptet med å fremføre halve låter sin svakhet; det hele kuttes akkurat i det Jørn begynner å finne formen.

Runde 4: Deltagerne skal sette sitt eget preg på låtene

Jørn – «The Pretender»

– Hehe. «Pubrocksangeren» tar støyende hevn. Ingen skal beskylde Jørn for å være subtil. Og nettopp derfor passer denne Foo Fighters-maserockeren ham nokså perfekt. Han er vill i blikket, slik en fyr som omsider får anledning til å leve ut alle rockfantasiene sine gjerne er, og det avsluttende brølet er genuint rabiat, skrev Nilsen.

Ingvar – «Wicked Game»

– Ingvar synger seg inn, etter et ustøtt førstevers- og refreng, og takler «jodleknekken» opp til halvfalsett helt fint. Låtvalget er kanskje litt for perfekt – man får en følelse av at Ingvar er i ferd med å male seg inn i et lekkert, men trangt hjørne. Opptredenen mangler nerve sammenlignet med Chris Isaaks erotisk ulmende original. Småskuff.

Runde 5: Beatles-aften

Ingvar – «While My Guitar Gently Weeps»

– Det er de tunge sensekstitallslåtene fra The Fab Four som dominerer i kveld; denne strengt tatt mest kjent for Eric Claptons magnifikke gjestegitarspill. Uansett et velvalgt nummer for denne «Idol»-sesongens melankolske elegantier, som synger på sitt sedvanlige følsomme vis, sobert og elegant. Han er litt usikker i noen av fraseringene, men gjør solid jobb også denne gang.

Jørn – «Eleanor Rigby»

– En av McCartneys sørgeligste sanger, her i tømmerhuggerutgave. Jørn går for en radiogrungeversjon av den strykerdrevne visen, og det er det riktige for ham. Litt rart, men ikke ukledelig, og originalitet gir bonuspoeng. Det kan innvendes at Jørn dytter alle slags låter inn i ett og samme format – det avsluttende brølet inkludert – men det kan også kalles særpreg.

Runde 6: Film-aften

Jørn – «Walk»

– Jørn har gjort det skarpt på Foo Fighters-fronten før («The Pretender»). Så hvorfor ikke ta det samme trikset én gang til? Vel, fordi han med hell kunne trengt å få vist frem noe nytt, noe annet. Han virker ustø i det første verset, men på hjemmebane når han kan begynne på skrikesynge (fra første refreng og ut). Han har en smårabiat intensitet, men blir éndimensjonal. Han har en haug energi, og lite finfølelse. Jøssda. Han kan sin Dave Grohl. Men er det nok til å vinne? Spørs.

Ingvar – «Little Green Bag»

– Det første verset synges med absolutt «cool». Men Ingvar blir naturlig nok litt svett da han må begynne å danse. Det absurde refrenget i den gamle George Baker Selection-slageren får ikke originalens operaaktige løft, og resten av fremføringen handler mer om kitsch og scenografi enn sang, kanskje. Likevel godt på se ham med et glimt i øyet.

Runde 7: Deltagerne fremførte sine egne låter

Ingvar – «Another Tonight»

– Ingvar kan romantisk voksenpop til fingerspissene, og har fått en potensiell radiohit i fanget her. Men livefremførelsen er døll å se på, og vokalmessig svikter det flere steder. Video- og studioversjonen er klart å foretrekke.

Jørn – «Collide»

– Gyselig poserende komitérock. Juryen er over seg av begeistring av det faktum at Jørn har skrevet låten selv, og han skal ha for forsøket, men det blir jo ikke bra musikk av den grunn. Like fullt er sangen hakket lettere å like i liveformat, på grunn av Jørns utrettelige arbeidsinnsats.

Runde 8: En hit fra 2014 og én låt valgt av mamma eller pappa

Ingvar – «Neon Lights»

Glorete cowboyhatt, gitt. Blake Sheltons låt er moderne countrypop, sånn passe minneverdig. Ingen skal ta fra Olsen den ordentlig fine tonen i stemmen. Men han virker til å være en «one trick pony», en fyr som havrett triks i ermet. Et godt triks, men ikke tilstrekkelig til at han utviser sanne stjernetakter. «Neon Light» føyer seg inn i rekken av trygge valg, som byr på få muligheter til å tøye talentet hans. Og han beveger seg klønete og usikkert.

Jørn – «Stolen Dance»

– Låtvalget gir liten grunn til optimisme. Milky Chances «novelty»-hit er klovnete og klein. Og åpningen er ikke bra i det hele tatt. Jørn er «nedpå», og høres ut som om han spiller skuespill. Alt blir bedre når han kan «gutse» til, altså «jørne», mot slutten. Men det har vi også liksom hørt før nå. Dette kan bli fremføringen som sender ham ut av konkurransen.

Ingvar – «Don't Give Up on Me»

– Kan det være at Ingvars foreldre har coolere, mer hipp musikksmak enn sønnen? Det sier seg nesten selv at Olsen mangler den magnifikke soultjukkasen Solomon Burkes enorme, maskuline pondus. Tolkningen blir fin, men tam. Han synger rent og pent. Men den mangler noe så viktig, i denne sammenhengen, som «soul».

Jørn – «Fix You»

– Man skulle tro at den råtassete og «rockete» Jørn var for grovkornet for Coldplays og Chris Martins små-mennesker-i-en-stor-slem-verden føleriballade. Og han sliter ganske riktig i låtens første og ømmeste avdeling, som han synger i et dypere register enn Martin, for så å bli … vel, Jørn når det pøses på i avslutningen. Versjonen føles avstumpet, dog – den rekker ikke å bli rørende, slik den skal.

Runde 9: Låt fra audition og en låt dommerne har valgt

Jørn – «Love Is All»

– Det er en tynn linje mellom det lidenskapelige og det tilsynelatende affekterte. Det er lett å tenke at Jørn krysser den for ofte. Men her, som fingernem Trubadurix på kassegitaren i The Tallest Man On Earths tandre ballade, holder han seg på den riktige siden, selv om han av og til «sprekker» på en måte som føles vel teatral.

Ingvar – «Blue Darling»

– Sprøtt å tenke på at rockabilly/hillbilly-fotnoten Jimmy Pattons låt skulle ende opp på en talentkonkurranse på norsk TV i 2014. Sprøtt – og fint. Dette er åpenbart en sang Olsen føler seg helt hjemme i. Så blir det da også den mest overbevisende innsatsen hans siden den første «delfinalen», da han sang «I Can’t Help Falling In Love». Nydelig, helt ustresset, og med et perfekt turnert «high lonesome»-klimaks.

Jørn – «Born To Run»

– Dommerne har gitt Jørn den klart største utfordringen. Den løser han med stor bravur. Låten er vanskelig å synge, full av ord (vanskelige, store ord). Han «sludder» litt her og der, men ikke noe alvorlig. Mest imponerende av alt: Han prøver ikke i ett sekund å etterape «Sjefens» egen utgave, men fraserer fritt og egenartet. Låten får en ny og egen tone – en bedrift i seg selv. Ikke henfaller han til sånn typisk «jørning» heller. Og han har energi til overs. Respekt.

Ingvar – «A Little Less Conversation»

– Harry låtvalg av dommerne. Olsen blir liggende i et dypt register som føles kunstig og klamt for ham. Og hvorfor behandle denne utpregedeelegantieren som en sirkushest, flankert av dansende cheerleaders? Han kaver seg gjennom, tilsynelatende med humøret i behold. Men dette var på ingenlunde egnet til å demonstrere kvalitetene hans, dessverre. Det tredje øyet på terningen går uavkortet til sportsånden hans.

Her kan du lese mer om