«KA KAN EG GJØRR FOR DEG?»: Arne Rettedal (Vegar Hoel) leter etter en ny lov han kan omgå for å få norsk oljevirksomhet stasjonert i Stavanger.

«KA KAN EG GJØRR FOR DEG?»: Arne Rettedal (Vegar Hoel) leter etter en ny lov han kan omgå for å få norsk oljevirksomhet stasjonert i Stavanger. Foto: Petter Skafle Henriksen/NRK

TV-anmeldelse «Lykkeland»: Med oljå på rette staden

Stilig, men noe lettbent fortelling om hvordan Stavanger ble verdens rikeste by.

VG:s terninger viser 4 prikker

«Lykkeland»
Norsk dramaserie i 8 deler
NRK1 søndager kl. 20.55 og på NRK TV
MED: Anne Regine Ellingsæter, Amund Harboe, Per Kjerstad, Pia Tjelta, Vegar Hoel, Jonathan Kay, Malene Wadel m.fl.
REGI: Petter Næss og Pål Jackman.

Faktisk helt feil: Den første drivverdige oljen kom ikke til Norge lille julaften 1969. Oljefunnet ble lagt frem for Norges oljedirektorat 23. desember 1969. Selve oppdagelsen skjedde en gang tidligere på høsten.

les også

Per Kjerstad: Fanget av sin natur

Pluss content

Den nye serien «Lykkeland» mener dette juleeventyret er en for god historie til å bli ødelagt av faktum. Man følger opptakten på plattform og rådhus, men brenner likevel ut Norges første gassbluss til tonene av «Deilig er Jorden». Et mektig øyeblikk, fullt av håp og med dårlig skjult dobbeltbunn: Bedehusbyen Stavanger skal endelig rive seg løs fra sitt pietistiske grunnfjell. Og aldri se seg tilbake.

SNAISEN: God sekstitallskulør i lite røyktunge lokaler. Foto: Petter Skafle Henriksen/NRK

Beretningen om den store petroleums-vekkelsen som har hjemsøkt vårt land, gjør flere slike snarveier. Ingen av dem er viktige. Små drypp her og der er likefullt irriterende i en historie som strekker seg mot en nesten perfekt tidskoloritt.

For se: Rogaland er flyttet tilbake til sekstitallet. Danske Lars Vestergaard gjør den lille byen til like mye «Heartbeat» som «Mad Men», med lysende, skarpe bilder. Klippene er enkelte steder så lekre at man kan måpe. Det er riktignok overraskende mye fint vær, men det er mulig at overgangen mellom seksti- og syttitallet var uvanlige klare på Nord-Jæren. Det er ikke så mange som røyker.

les også

Pia Tjelta vant «Sølvskjellet» for beste kvinnelige skuespiller

Nesten alle skuespillerne fra Stavanger man kan komme på er med. Nye krefter som Anne Regine Ellingsæter, Amund Harboe og Malene Wadel bærer handlingen glitrende som ungdommer i en ny tid.

Pia Tjelta og Per Kjerstad representerer både gammel og kommende industri. Tjelta med mindre Eiganes-sosiolekt enn man skulle tiltro en rederhustru. Nordlandske Kjerstad med en ganske mye mer flytende siddis enn undertegnede klarer nordlandsk. Vegar Hoel gjør dessuten en legendarisk prestasjon som selveste Arne Rettedal. Også her får den visjonære buldrebassen mer eller mindre egenhendig æren for å omgjøre Stavanger til Oljehovedstaden.

DÅP: Ekteparet Nyman (Pia Tjelta og Per Kjerstad) markerer den nye tiden. Foto: Petter Skafle Henriksen

Mette M. Bølstad (Halvbroren, Nobel) har skrevet en god, men ganske såpete historie som ønsker å favne om alle mulige konsekvenser av oljefortellingen. Fra bøndene som kanskje kan bli millionærer på å selge tomtene sine, til de tøffeste dykkerne som gjør den vanskeligste jobben. For ikke å glemme amerikanerne med cowboyhatt, lisseslips og store briller som dunker neven i bordet hver gang noe går dem imot i en by der det er lettere å møte Jesus enn en drink etter 16.30 på en hverdag. Manus plasserer karakterene i en rekke tilfeldigheter for å binde dem sammen. Det blir til tider litt for konstruert for å få episodene og historien til å gå opp.

les også

Anne debuterer i NRK-serie til 90 millioner

Ansvarlige for kostymer og hår, produksjon og casting og effektfolket i Gimpville bør få en haug med priser. Komponist Ginge likeså. Musikkansvarlig gjør åpenbart dyr jobb, med alt fra Creedence Clearwater Revival til Roger Whittaker på lydsporet. Det virker som om ingen husker at Jan Høilands «Tio tusen røda rosor» var like mye i hitbildet på denne tiden. Og riktignok er jeg usikker på om «Me and Bobby McGee» var så kjent i 1970 at en hel guttegjeng kunne spille den på gitar.

Igjen: Detaljer. Pirk. Sprekker i illusjonen.

For hele serien strekker seg jmponerende langt mot å blir like god som Arne Rettedal sin replikk et stykke mot slutten: «Me leve på den mest spennande stedet, på det mest spennande tiden i verden - akkurat nå. Me må ikkje glemma det.»

Det er en framtidsoptimisme vi burde hatt i mente oftere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder