1 av 179. Knut Anders Sørum Lately (Stevie Wonder) Stevie Wonder (1980) Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Kate Gulbrandsen ut av «Stjernekamp»

«Stjernekamp» anmeldelser låt for låt

TV

Kate Gulbrandsen røk ut i kveldens «Stjernekamp».

Publisert: Oppdatert: 10.09.16 21:58

Hun var førstemann på scenen i tredje program i årets «Stjernekamp» som i kveld hadde et repertoar av Motown låter, men ble altså stemt ut.

– Det har vært kjempegøy og lærerikt, sa Gulbrandsen som var takknemlig for at hun hadde kommet så langt.

VGs anmelder kaster terningen på hver artist, se lenger ned i saken.

Tomine Harket, som fikk 5 av VGs anmelder, var sammen med Steinar Albrigtsen og Gulbrandsen blant de tre som fikk færrest stemmer.

VGs anmelder ga Kate Gulbransen terningkast 4 for hennes fremførelse av «I Want You Back.»

Forrige uke ble Kash King den første som måtte forlate konkurransen. Nå er det åtte deltakere igjen.

Ga alt: Kash King mistet stemmen etter første program

To uker på rad har NRKs jakt på Norges ultimate entertainer slått «Skal vi danse» i kampen om seerne. Ikke bare er det en kamp om seerne, men også om stemmene. Gunhild Sundli fortalte denne uken at hun fikk en vekker forrige uke, da hun innså at det er et spill hun er med på.

Husker du? Dette er årets «Stjernekamp»-deltagere

VGs anmleder Stein Østbø triller terningen låt for låt:

1. Kate Gulbrandsen «I Want You Back»

Terningkast: 4

Alle ønsker oss Michael Jackson back… Men savnet er ikke så gæernt med tolkere som Kate – hvor i all verden har hun gjemt stemmeprakten sin hele tiden? Den passer perfekt inn her, men det er også ulempen; hennes herlig spisse vokal gir dessverre knapt dynamikk til låten. Fabelaktig fremført – stereotypt utført.

2. Steinar Albrigtsen «(Your love keeps lifting med) Higher and Higher

Mas, mas, mas over hele linja. Steinar elsker sikkert Motown, men han har den ikke i beinbygningen. En usedvanlig stivkroppet Albrigtsen kjaser seg gjennom denne klassikeren, og i motsetning til dommerne, kan jeg love at Berry Gordy hadde feid demoen ned fra eiketre-pulten med en eneste gang. Dette kan du bedre, Steinar!

3. Nicoline Berg Kaasin: You Keep Me Hangin' On

Nicoline har litt av Kates kvaliteter – eller mangler på dem når det gjelder. Pop-sensibiliteten er ferdig utforsket og skal fremvises, men resultatet i «Stjernekamp» avslører svære hull. Dynamikk, detaljer og følelser. Det må være på plass, samme hva som synges. Kate og Nicoline er akkurat nå litt for opptatt med å synge fint og prikkfritt. Og det gjør de jo. Gjesp.

4. Gunhild Sundli «I Wish»

Kjære Gunnhild – har du egentlig hørt hvordan Stevie Wonder bruker stemmebåndene her? Du har dem jo, du også! Men bruke dem? Jeg mistenker at du har blitt litt for opptatt i helheten av sceneopptredenen din og har øvd mer på dette enn på den vokale fremføringen. Og den ligger vel litt for dypt for dine yndlingsoktaver, gjør den ikke? Vel, akkurat nå ser jeg fram til en kommende gjenforening av Gåte.

5. Jonas Skybakmoen «Reach Out I'll Be There

Punk-skuldermusklene sitter hardt i fremdeles, Jonas… Denne kvelden mangler foreløpig sjel, og Jonas kan dessverre ikke tilføye kveldens Motown-soul annet enn en hissig fremføring og halvt spyttende vokal der den soulen minst trenger det. Du ser jo elegant ut, men Detroit blir nok aldri din andre hjemby

6. Tomine Harket «Ben»

Høstens store overraskelse skuffer ikke i kveld, heller. Dette er Michael Jacksons jomfrusang – 44 år gammel – og Tomine tar den imot med begge hender og lager en inderlig ballade ut av sangen som egentlig var inspirert fra ett av Jackos kjæledyr. Tomine har følelser og skaper følelser – da er det lov å intonere på feil tidspunkt av og til. Denne dama er åpen – og vi liker det. Ikke gjennomsnittlig, men gjennomsiktlig bra!

7. Håvard Bakke «War»

Det måtte jo komme; en Springsteen-låt fra en Springsteen-fan utover det vanlige. Eller – Edwin Starr hadde den første hit’en med denne Whitfield/Strong-komposisjonen, men fikk knappere suksess enn det Bruce Springsteen skapte med sin versjon. Og det må sies; Håvard beholder sitt idols krav om ekthet og leverer en energisk versjon som heldigvis er strippet for all ekstravagansa. Og stemmen – som det jo handler om her – er kraftig, ektefølt og pågående. Mer enn godkjent.

8. Marian Aas Hansen «Ain't No Mountain High Enough»

Inderlig og direkte inn I kamera, men karma’en til Tina Turner er Marian langt unna. Marian har definitivt den mest fleksible stemmen i høstens Stjernekamp, men det betyr ikke at hun er perfeksjonist i alt. Tvert imot. Hennes lille problem – ved siden av sin superbe stemme – er at det føles som om vi er tilskuere til en hvilken som helst musikal hver gang vi ser hennes stadig tilbakevendende ansiktsuttrykk. Roller. Marian har kanskje bare en?

9. Knut Anders Sørum «Lately»

Veldig godt å høre en ballade igjen – fra en mann som virkelig er inne i sjangeren. Og et godt valg med den klart beste låta fra Stevie Wonders siste halvgode plate (som også inneholder «Happy Birthday», huttetu…). Men her tar Knut Anders voldsomt i, muligens litt for mye. Kraft erstatter følelse, men heldigvis i noenlunde balanse. Sørum’en har en stemme som kommer til å overraske seerne av Stjernekamp utover høsten.

Her kan du lese mer om