MODERNE KRIGSDRAMA: Aksel Hennie spiller løytnant Erling Riiser og Tuva Novotny er kona Johanne Riiser som jobber høyt oppe i UD-systemet.
MODERNE KRIGSDRAMA: Aksel Hennie spiller løytnant Erling Riiser og Tuva Novotny er kona Johanne Riiser som jobber høyt oppe i UD-systemet. Foto: Eirik Evjen NRK

TV-anmeldelse «Nobel»: Modig og ambisiøs

TV

Ubehagelige spørsmål og dirrende spenning: «Nobel» har alt
som skal til for å bli høstens TV-snakkis.

Publisert:

Regissør Per Olav Sørensen samlet hele TV-folket foran skjermen med «Kampen om tungtvannet» vinteren 2015. Halvannet år etter er det krigføring her og nå han går løs på: Våre menn og kvinner i Afghanistan, en potensielt langt mer kontroversiell og vrien oppgave enn heltene fra Telemark. Det er lite som tyder på at han og manusforfatterne feiger ut etter å ha sett to episoder av serien. Vi møter en norsk spesialkommando på oppdrag i det krigsherjede landet, løytnant Erling Riiser (Aksel Hennie) er i ferd med å «ta ut» en mindreårig selvmordsbomber på et torg. Scener som kanskje er i overkant inspirert av moderne amerikanske krigsfilmer som «The Hurt Locker». Det er dog ingen fare, vi blir raskt tatt tilbake til en «norsk» virkelighet.

Les også: Hennie og hester i NRK-høsten

Like før aksjonen har Riiser snakket med sin bekymrede sønn hjemme i Oslo, en gutt på akkurat samme alder som selvmordsbomberen: «Pappa er forsiktig. Da går alt bra». Vi aner at Riiser skal få bite i seg de ordene, godt fortalt er det i hvert fall. Hjemme er han gift med Johanne Riiser, høyt på strå i UD. Her sjonglerer man business og fred, og første episode mer enn antyder at ikke alt man holder på med på regjeringsplan vil tåle dagens lys. Det er ikke sikkert at det norske folk ville likt det dersom det kom fram hvem man egentlig samarbeider med. Den kronglete og til tider pinlige slalåmpolitikken overfor Kina pirkes det også i løpet av første episode. Nervesentrumet i serien ligger imidlertid hjemme hos Riisers. Et oppdrag han har vært med på i Afghanistan nærmer seg faretruende hva kona holder på med i UD, og første spenningstopp nås i lekker kryssklipping mellom en Mahler-konsert i Oslo Konserthus og et parkeringshus like ved. Her må man godta et noe drøyt konspiratorisk element som involverer en mystisk sms – det er å håpe at forklaringen på den vil komme og stå til troende.

«Nobel» er en påkostet serie, noe vi får nyss om allerede i en spektakulær fancy åpningssekvens. Men pengene er minsanten ikke brukt bare til «showoff». Noiadrivende kameraføring og effektiv klipp gir action- og spenningsscenene ordentlig nerve, men det er det menneskelige dramaet som imponerer mest. Skildringen av bataljonen i Afghanistan er knallgod: Her unngår man å ramle i machofellen som man ofte gjør i slike serier. Testosteronnivået er justert ned. Bikarakterer som Odd-Magnus Williamsons Johansen og danske Danica Curcics E-offiser Adella Hanefi lar oss i stedet kjenne på samholdet og familiefølelsen som utvikler seg i en slik leir. Dermed bryr vi oss langt mer om dem når det smeller. Man kunne kanskje fryktet et breial og selvnytende Aksel Hennie etter flere tøffingroller i Hollywood, men 40-åringen balanserer kjæreste, familiefar og kriger med ro – og selvtillit. De to første episodene presenterer oss for karakterer og mulige tråder vi umiddelbart blir nysgjerrige på – oversiktlig på en måte som bærer bud om at vi som observante seere muligens kan løse gåten sammen med Erling.

OBS: Anmeldelsen er basert på de to første episodene som NRK sender søndag 25.9

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Her kan du lese mer om