TV-anmeldelse «Rig 45»: Grunn krim på dypt vann

TV

Et «den lukkede riggs mysterium» som kantrer og synker.

Publisert:

«Rig 45»

Skandinavisk krim/thrillerserie i seks episoder

Viaplay, premiere 8. juni (to episoder)

Regi: Per Hanefjord

Med: Catherine Walker, Jakob Oftebro, Gary Lewis, David Dencik, Søren Malling m.fl.

En finsk kvinne faller til sin død under et reparasjonsoppdrag på en oljerigg i Nordsjøen.

Andrea (irske Catherine Walker) blir utsendt av selskapet for å finne ut hva som er skjedd. Var det et uhell? Eller hadde den alkoholiserte (jeg sa jo at hun var finsk) kvinnen blitt utsatt for noe mer mystisk?

Andrea er ikke særlig lysten på oppdraget. Det er snart jul! (Dette faktum gir manusforfatterne anledning til å skrive inn en rekke scener der dølle familieproblemer diskuteres med en sur husbond og molefonkne barn via Skype). Men hun blir lokket med en høyere stilling nærmere hjemmet når hun kommer tilbake på land igjen. Da vil hun få mer tid å tilbringe med mannen hun ikke elsker lenger. Ja, og så barna da, som hun fremdeles liker.

Mannskapet – det lille som er av dem – er ikke særlig lystne på å ha henne der heller. Rig-en er besatt av et såkalt «skeleton crew» – akkurat nok folk til å holde hjulene i gang over julefeiringen. (Les: Akkurat så mange skuespillere som denne seriens produsenter tok seg råd til å hyre til denne spareblusserien).

De er en broket gjeng skandinaver og irer. De fleste dialogene går på engelsk, og flere av skandinavene har anlagt en fisefin, maniert «queen’s english» som vil få Dorthe Skappel til å riste på hodet. Denne gir seg en del komiske utslag. Som når norske Halvar (Oftebro) skal rope på danske Mikkel og det blir «Miquél».

Finnene – velsigne dem! – gir beng i aksent-tullballet. Og den ekte skotten Douglas, spilt av Gary Lewis, er på sin side så enormt, grenseoverskridende skotsk at han får Begby fra «Trainspotting» og Groundskeeper Willie fra «The Simpsons» til å høres ut som Espen Aas.

Det sier seg selv at disse folkene er lite samarbeidsvillige. Andrea er følgelig mistenksomt innstilt overfor dem alle, hvilket er jobben hennes. Med ett unntak: Halvar. Hvorfor? Ingenting annet enn at han er plattformens soleklart mest attraktive mann, tror jeg, og at hun har lyst til å ligge med ham.

Derfor: Full tillit. Proft! (De «flørtende» samtalene mellom Halvar og Andrea er blant de verste i et jevnt over begredelig dialogmanus).

«Rig 45» vil gjerne gi inntrykk av at den er en «pan-skandinavisk» produksjon. Når det gjelder skuespillerne – ja. Når det gjelder alt det andre – nei. Serien er det vi pleide å kalle «SAS»: «Svensk alt samma». Det gjør det lettere og lystigere for meg å advare mot den.

Advare må jeg: Trass i forsvunne blodprøver og at plattformen er en mellomstasjon for kruttsterk narkotika på vei til fastlandet, trass i at mannskapet fortsetter å falle som fluer og mistanken om at det kanskje er en blindpassasjer om bord, trass i strømbrudd og saboterte kommunikasjonsapparater, trass i branner og actionscener i stummende mørke –ja, trass i at det snart er jul ­– så er «Rig 45» en riktig semmer, dårlig spilt og dårlig skrevet, dypt kjedelig krimserie.

Den virker dessuten å bli progressivt verre etter hvert som den skrider frem. Den tredje av de seks episodene, som er den siste VG har fått se, er med god margin den usleste (av de vi har sett, mener jeg).

Hør her: Dette har du ikke tid til. Det er sommer!

Her kan du lese mer om