EN GOD NUMMER TO: Gunvor Hals fikk atskillig mer skryt - og mange flere poeng - enn forrige lørdag.
EN GOD NUMMER TO: Gunvor Hals fikk atskillig mer skryt - og mange flere poeng - enn forrige lørdag. Foto: TV 2 ,

«Skal vi danse» i kveld: Gunvor Hals danser for sin døde mor

TV

Moren til Gunvor Hals måtte slutte å danse da hun fikk polio i 1957. I kveld vil datteren danse for dem begge.

Publisert:

Gunvor Hals (62), kjent som programleder og program-vert på NRK gjennom en årrekke, og dansepartner Kai Andre Lillebø har 1940-tallet som kveldens utfordring i «Skal vi danse» på TV 2.

Husker du? Denne dansedeltageren landet på rumpa forrige lørdag!

Det var på denne tiden at Gunvors mor, Helga, danset på sitt mest spretne, sier datteren i dag.

Senere ble det vanskeligere. I 1957 fikk den livs- og danseglade kona og mor til tre barn på ti, åtte og fire - Gunvor er yngst - poliomyelitt.

Det var en av de aller siste epidemiene i Norge av den fryktede virussykdomen, som i et par århundrer hadde ridd Europa som en mare. Det var ingen kur mot den; en heftig akuttfase måtte bare gjennomleves, og svære skader var vanlig. Og dødeligheten stor.

– Mor fryktet polio mer enn noe annet. Og så fikk hun det, altså. Det var rett og slett helt forferdelig, sier Gunvor Hals (62).

Familien Hals bodde på Tingvoll på Nord-Møre. Et lite sted. Men med realskole og landsgymnas, så det var ungdommer fra hele fylket som samlet seg akkurat her. Og det ble et senter for fester og dans og leik og moro.

Les også: Slik reagerte Gunvor Hals da hun ble spurt om å danse på tv! (krever innlogging).

– Mor var en stordanser! Og det gjorde hun alt for å overføre til oss ungene; mye av livsgleden hennes uttrykte hun på denne måten!

– Men det fikk en brå slutt?

Husker du? Slik reagerte Gunvor Hals da Dagsrevyen gikk i svart!

– Det skjedde en nyttårshelg. Jeg var fire år. Det sitter spikret fast: Mine to eldre brødre fikk beskjed om å følge meg bort fra huset da mor ble båret ut; små unger skulle «skjermes» fra slikt. Slik var tida, dessverre. Og jeg fikk ikke noen å snakke med om dette forferdelige.

– Hvor ille ble det?

– Omtrent så ille det kunne. En periode sto det en jernlunge på utsiden av sykehusrommet hennes på Vanføreheimen på Hamar, i tilfelle hun skulle miste evnen til å puste. Det eneste som hun hadde å hjelpe seg med, var store mengder svart kaffe. Da krisen var gjennomlevd, var hun lam i hele kroppen, bortsett fra at hun kunne bevege armene. Dessuten kunne hun såvidt bevege en tå - de ga håp for rehabilitering.

– Hun kom tilbake til dere?

– Ja, hun hadde tre små barn. Selv om hun elsket dansen og leiken og fly i naturen og fjellet, var det først og fremst tanken om å komme tilbake i omsorg for oss ungene, som drev henne. Hun kom seg på beina, trente seg opp og kom hjem. Men hun var merket for livet. Og kunne altså ikke danse mer.

– Men nå danser du igjen, i «Skal vi danse»?

– Å, det er så moro! Det er som å finne tilbake til noe jeg elsket - og har funnet ut jeg fortsatt elsker. Jeg har ingen anelse om hvordan det går i «Skal vi danse». Men jeg kan garantere at jeg aldri vil stoppe å danse, nå, uansett. Men blir jo i så god form og får litt swung på seg selv, både her og der! Og i kveld danser jeg for mor, sier Gunvor Hals.

Helga Hals kom forøvrig gjennom mange hindre, og døde i 2008, 89 år gammel.

Her kan du lese mer om