IMPONERER: Pål Sverre Hagen er meget god som dommedagsprofeten Leif i «Valkyrien»
IMPONERER: Pål Sverre Hagen er meget god som dommedagsprofeten Leif i «Valkyrien» Foto: Johan-fredrik Bødtker Tordenfilm/NRK

TV-anmeldelse «Valkyrien»: Uro under Oslo

TV

Original, men noe spenningsfattig tur under Oslo.

Publisert: Oppdatert: 02.01.17 09:59

TV-premiere: «Valkyrien».

Norsk dramaserie i 8 deler

NRK1, søndager kl. 21.15

Serieskaper: Erik Richter Strand. Med: Pål Sverre Hagen, Sven Nordin, Pia Halvorsen, Mikkel Bratt Silset, Joachim Rafaelsen m.fl.

Dramalisten er lagt skyhøyt i NRK etter høy score både kunsterisk og publikumsmessig med serier som «Mammon» og «Nobel». Mye kan krysses av med «Valkyrien» også og det later til at vi antakelig aldri vil komme tilbake til «Erobreren». Klippen er effektiv og frenetisk, det visuelle uttrykket er grådystert lekkert, og skuespillerprestasjonene er, med ett skrikende unntak i en mindre rolle, svært gode. Produksjonsverdiene er høye over hele linjen, men det forventer vi også av en serie med 65 millioner i budsjett.

Bakgrunn: Norsk TV-drama går under jorden.

«Valkyrien» er minst like ambisiøs som nevnte forgjengere, og har det mest originale rollegalleriet du har sett på en stund. Med Sven Nordin og Pål Sverre Hagen til å fronte den er det nok å utforske i ukene fremover. Vi befinner oss under jorda i Oslo sentrum: På den nedlagte T-banestasjonen Valkyrie Plass treffer vi et umake par, «samfunnsfiender» på hver sin måte. To typer som ser ut som deg og meg, men som lever i randsonen av samfunnet.

Leif (Hagen) er beredskapssjef i kommunen og har tilgang på alle kroker, kriker og ukjente rom under byen. Men det meste av kreftene sine bruker han på å blogge om dommedag som garantert kommer, og hva man skal gjøre for å forberede seg. Legen Ravn (Nordin) nekter å slutte kjempe for å redde konas liv etter at ekspertisen på Ullevål har gitt henne opp. Bak T-baneskinnene under jorda i Oslo oppretter de to en klinikk hvor man tar i mot folk som har mistet troen på skolemedisin og leger eller bare er generelt paranoide.

Med seg på «laget» får de også desperate Teo, en annen dommedagsfanatiker og Leifs største fan. Han er på rømmen fra et ran og har hele utbyttet med seg. Inn i prosjektet for å redde forskerkona trekker Ravn også kollegaen Unn. Jada, man må bare kjøpe at det går an å drive høyteknologisk forskning og legevirksomhet noen meter under kebabsjappa på Valkyrie Plass.

Har du lest: Intense uker for nygifte Pål Sverre Hagen.

Hagen og Nordins desperate, uironiske tilnærming til rollene gjør det lettere. «Valkyrien» er en karakterdrevet serie, beklageligvis har man ikke lagt like mye flid i å trimme til plottet. Det går over tre episoder før vi helt aner hvor vi skal i denne serien. Det er ikke spesielt spenningsmettet fra avsatsen, da er det fare for at en del seere faller av før det virkelig blir spennende omtrent midtveis her.

Historiefortellingen lugger litt, likevel er det en godgufsen dommedagsstemning man hensettes i. Det filosoferes uortodokst og friskt rundt spørsmålet «Hvor langt er du villig til å gå for det du tror på», og det er en god del interessant som kommer ut av kjeften på våre helter også uten at dialogen blir for pedagogisk. Manuset stiller også spørsmål av den ubehagelige sorten. Serieskaperne vil litt mer enn å underholde, og selv om du kanskje ikke graver deg ned etter åtte uker med Leif og Ravn, føler du deg greit underholdt og kanskje litt mer opplyst også.

Her kan du lese mer om