FORNØYD: Jørn Lier Horst er fornøyd med at hans romankarakter William Wisting går til filmen. Foto: LISE RENG/VG
FORNØYD: Jørn Lier Horst er fornøyd med at hans romankarakter William Wisting går til filmen. Foto: LISE RENG/VG

Jørn Lier Horsts bøker om William Wisting blir TV-serie

TV

Politietterforsker William Wisting tar steget ut av romanene og inn på TV-skjermen med budsjett i 100-millionersklassen.

  • Borghild Maaland
Publisert:

Wistings «far», Jørn Lier Horst, har inngått et samarbeid med Cinenord og det danske produksjonsselskapet Good Company Film. Det skal lages en serie på enten ti episoder eller seks episoder på 90 minutter hver. Budsjettet er på mellom 90 og 100 millioner kroner. Innspillingen kan først komme i gang senhøstes 2017.

– Jeg er veldig fornøyd med avtalen, understreker Jørn Lier Horst.

– Jeg skal blande meg minst mulig inn i prosjektet, men stiller meg til rådighet når det gjelder det politifaglige. Det må være et autentisk preg i serien.

– Jeg er glad for at produksjonsselskapet også ser på det politifaglige som en viktig del av historien. I tillegg er det viktig at handlingen foregår i Larvik og Stavern-området. Stedet er en karakter i seg selv, fortsetter Lier Horst.

Les også: Stjerneforfatter bitt til blods av rottweiler

Wisting er den siste av en rekke krimhelter som går til filmlerretet eller TV-skjermen. Harry Hole blir for eksempel portrettert av en Hollywood-stjerne, mens Varg Veum har blitt legemliggjort av denne norske skuespilleren.

Krevende rolle

Men hvem som skal spille den skarpe, snartenkte og svært rutinerte Wisting er ennå ikke bestemt.

– Jeg har ingen favoritter, men jeg mener at Wisting må være østlending. Det er mange gode skuespillere å ta av. Det er viktig at vedkommende har den rette pondus og tyngde til å spille den krevende rollen i en så lang serie, understreker Lier Horst.

Forfatterens første bok om etterforsker William Wisting, «Nøkkelvitne», kom i 2004. Lier Horst bruker mye av sine egne erfaringer som politimann og etteforskningsleder i sine krimbøker. Bøkene har et stort internasjonalt publikum, og for «Jakthundene» fikk Lier Horst både Rivertonprisen, Glassnøkkelen og prisen for beste krimroman oversatt til svensk.

Les også: Nesbø kapret rolle i Hollywood-film

Lier Horsts detaljerte og troverdige skildring av både politi- og journalistarbeid er ofte poengtert hos kritikerne. Naturen i Stavern og Larvik-distriktet spiller også en stor rolle. Idyllen skjuler ofte grelle og grumsete handlinger. Som det sto i VG-anmeldelsen av «Den eneste ene» fra 2007; «En spennende idyllsprenger fra Vestfold». Bøkene som nå skal bli TV-serie er de seks romanene om Wisting fra 2009-13, «Nattmannen», «Bunnfall», «Vinterstengt», «Jakthundene», «Hulemannen» og «Blindgang».

Stor interesse

Silje Hopland Eik i Cinenord er også svært glad for oppsjonsavtalen med Lier Horst.

– Vi er såvidt kommet i gang med å finne manusforfattere, og regner med å bruke et år på å utvikle manus, sier Hopland Eik.

– Nå drar vi til Cannes med prosjektet for å promotere serien overfor internasjonale TV-kanaler. Produsent i Good Company Film er Ole Søndberg, som står bak bånde den svenske og engelske Wallander-serien, samt Millennium-trilogien og «Hodejegerne». Og med den store interessen som det er for nordisk krim, tror vi serien om Wisting har stort potensiale, fortsetter Hopland Eik.

Hun vil heller ikke si noe om hvem som er påtenkt som regissør eller hvem som skal bekle de sentrale rollene.

– Vi ser vel etter en skuespiller er et sted mellom slutten av 40-årene og 50-årene. Når det gjelder en annen sentral rolle, Wistings datter Line, så skal hun spilles opp i filmen. Line er krimjournalist i VG, og vi vil lage en sterk, kul kvinnerolle. Forholdet mellom far og datter er tett, men også kontrastfylt. De jobber i blant med samme saker, men fra ulike vinkler, sier Hopland Eik.

Ny roman

Innen serien starter med innspillingen vil Lier Horst ha rukket å gi ut nok en krimbok.

– Den handler om en «cold case». Fortellingen er vinklet opp mot utfordringene og muligheten som ligger i en sak som gjenopptas mange år senere. Det handler en del om hva ny teknologi kan bidra med, men også om hvordan samvittigheten kan gnage på de som vet noe; om dte som ligger under overflaten, sier forfatteren.

Her kan du lese mer om