ÅRETS HGVM-GJENG: Fra venstre: Jørn Hoel, Wenche Myhre, Admiral P, Unni Wilhelmsen, Eva Weel Skram, Ravi og Henning Kvitnes. Foto: TORE KRISTIANSEN
ÅRETS HGVM-GJENG: Fra venstre: Jørn Hoel, Wenche Myhre, Admiral P, Unni Wilhelmsen, Eva Weel Skram, Ravi og Henning Kvitnes. Foto: TORE KRISTIANSEN Foto: ,

VG anmelder «Hver gang vi møtes» – låt for låt

TV

Det er klart for årets åpningsepisode av den populære TV2-serien. Første artist som hylles er Ravi.

Publisert: Oppdatert: 09.01.16 22:08

Ivar Christian «Ravi» Johansen slo gjennom med et brak i 2002, da «Utadæsjælåplevelse» leverte en sterk søknad om å bli det Ravi selv har studert nøye som programleder i NRK-serien «Landeplage».

Les også: «Hver gang vi møtes»-deltaker fikk barn fem dager før sesongstart

Senere ble det andre store hits som «E-ore», «Dødsøt» og «Ås to i Osjlo», og Ravi endte med tre nummer én-hits på VG-lista.

Men tiden flyr, og i 2016 er det hele ti år siden sist Ravi ga ut et album. Det siste året har han imidlertid begynt å gi ut nye låter igjen.

Fikk du med deg? «Hver gang vi møtes»-deltaker ga ut narkolåt på sjokkutgivelse

I «Hver gang vi møtes» er det – med ett unntak – gamle Ravi-låter det skal børstes støv av. VGs musikkanmelder Stein Østbø har vurdert coverversjonene fortløpende.

Admiral P – «Dødsøt»

To svært særegne stemmer møter hverandre; den norske, litt stakkato reggae-prinsen mot den ordfossende liksom-rapperen som i dette tilfellet korrekt må innrømme sin soleklare Eminem-påvirkning. Vel, Em er borte og P tenderer sin egen «Snakke litt» i verset, men groover gyngende godt foran et ditto band. Admiralen velger et trygt løp og går aldri langt bort fra verken seg selv eller Ravis original. Vi snakker med andre ord om en kosestund med sikkerhetsbelte.

Eva Weel Skram – «E-ore»

Jeg får en mistanke om at Ravi selv plutselig oppdager at han har skreddersydd en hitlåt for Briskeby eller Cardigans rundt årtusenskiftet, sånn høres det iallfall ut når den nybakte mamma Eva (gratulerer!) snur oppned på «E-ore». Sangen kler faktisk å være lettbeint glad-pop i stedet for den litt mutte fremførelsen til kveldens hovedperson. Det blir en helt annen låt, selv om den er den samme. Det bør Ravi være stolt over.

Wenche Myhre – «Bitelit»

Wenche åpner veldig forsiktig i et mykt, softpop-lydbilde som skriker etter nittitallet. Men hun er flink til å porsjonere ut energien og kommer sterkt tilbake mot slutten. I midtpartiet trår hun til med real soul – nesten funk, faktisk – men likevel virker det som om Wenche holder litt tilbake; at hun ikke helt tør å ta i, eventuelt at hun er litt usikker på låten hun har valgt. Reservasjonen gjør at jeg på et eller annet tidspunkt i denne sesongen tror vi kommer til å få en aha-opplevelse fra Wenche.

Henning Kvitnes – «Utadæsjælåplevelse»

Hadde dere glemt at Henning Kvitnes startet som post-punker i Young Lords, altså? Bildet av Kvitnes som den melankolske, lavmælte folk-formidleren forsvinner fort når han løsner snippen, åpner strupen og lar demonene fly fritt fra kjeften. Kvitnes gjør mesterlig om en catchy pop-hit til noe som kan minne om farlig funk-rock med en kvalitet som får oss til å lure på hva hans egen ute av seg sjæl-opplevelse inneholder. Dette var rett og slett utasæsjælinnlevelse!

Jørn Hoel – «Du-du-du-du-du»

Nja, Jørn har vel aldri vært en rapper og her halter det seriøst, selv med egenkomponert tekst. Ikke gjør han spesielt annerledes ting med låten, heller. Savnet etter en kvinnestemme (Stella Mwangi for Ravi) blir ganske påfallende i versene, selv om refrenget med «du-du-du-du-du»-koret (nok en pop-ironisk genistrek fra Ravi) påkaller godnerven. Mer morsomt enn bra, og kanskje mest morsomt for kollegene rundt bordet.

Unni Wilhelmsen – «Laik dæt»

Endelig noen som tar tak i dypet av teksten, kutter trommer og viser sårbarhet. Unni tryller frem en helt ny og fantastisk versjon av en Ravi-låt som de fleste kanskje ikke har tatt seriøst tidligere. Kanskje nettopp på grunn av originalens alltid tilstedeværende hip hop-komp. En nattasang har det blitt, noe som understrekes følsomt av Unnis alvorlige tilnærming til ordene. Og som Di Derre-gitaristen kan plukke på strengene! Nydelig, helt nydelig fra Norges Joni Mitchell.

Her kan du lese mer om