Eks-NRK-profiler ut mot banning

Einar Lunde: - Blir rystet gang på gang

I dag diskuterer det nye Kringkastingsrådet den økende graden av banning i NRK. Ifølge tidligere Dagsrevyen-anker Einar Lunde (70) har de mye å ta tak i.

Lunde, som nå er tilknyttet PR-byrået First House, er ikke nådig i sin dom over sin tidligere arbeidsgiver.

- Jeg er rystet, og blir rystet gang på gang, over det skredet vi opplever av forfall i språkbruk. Før var alle som var med i programmer med på at man skulle avstå fra banneord. Nå føler jeg det er fritt frem. Alt er jævla, jævlig og forbannet. Også blant programlederne bannes det, sier han.

Kringkastingsrådet, med tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold i spissen, skal i dag gjennomgå 25 klager på programmer som «Nytt på nytt», «Ikke gjør dette hjemme» og «Stjernekamp».

Lunde mener den økende graden av banning på TV speiler en urovekkende utvikling i dagligtalen.

- Vi har en forråtnelse av språket vårt. En slags verkebyll, en ondskap av et nålestikk som brer seg ut til et eiketre. Et forråtnet eiketre som er språkarven til vår neste generasjon, sier Lunde, som sluttet i NRK i 2010 etter en uenighet om hans engasjement som foreleser i Sør-Afrika.

«Harryfisering»

- Det som skjer er at vi «harryfiserer» språket vårt. Skal vi til syvende og sist sitte igjen med en haug med masse banneord? Hallo, hallo! Vi må ta vare på språket, og heller finne på noen nye fyndord på TV og radio. Nå vokser det opp en generasjon som gir blaffen og spruter ut det ene banneordet etter det andre, fortsetter Lunde.

- Har NRK et spesielt ansvar for å unngå banning?

- Både NRK og de kommersielle kanalene mener jeg har like mye plikt til å vise respekt for språket.

Han får støtte av tidligere programleder Hilde Hummelvoll (53).

- Jeg synes det er en negativ utvikling, fordi en lisensbetalt statskanal bør gå foran når det gjelder god og variert språkbruk, sier hun.

Ber om større bevissthet

Etter å ha forlatt TV-kanalen i 2011 jobber Hummelvoll nå på en medielinje i videregående skole, hvor hun har fått elevene til å droppe banning i klasserommet.

- En ting er at jeg blir «sliten i ørene» av all banningen, men jeg har også fått dem med på at det er en dårlig vane å ta med seg inn i arbeidslivet senere. De er enige i at er det viktig for fremtidige mediefolk å kunne skille mellom «offentlig» og «privat» språkbruk. Det ser ikke ut som vi har NRK på lag her, sier hun.

- Burde kanalen ta grep for å endre utviklingen?

- Ikke bare NRK, men media generelt bør dressere medarbeiderne til større språkbevissthet. Det gjelder ikke bare banning, men også dårlig grammatikk, feil bruk av fremmedord og gal uttale av utenlandske navn. Språket er journalistenes viktigste verktøy. De som ikke kan bruke det, bør avskiltes på linje med en snekker som ikke vet forskjell på hammer og tang.

- Forferdelig

Tidligere sportskommentator Jon Herwig Carlsen (76) liker dårlig at bruken av ord som «faen» i NRK er mangedoblet fra slutten av 90-tallet til slutten av 00-tallet.

- Det synes jeg er forferdelig. Det er et sterkt uttrykk, og det er synd at det skal brukes. Man skal være klar over at det kanskje er andre forhold i Nord-Norge, men jeg personlig synes det er så mange andre måter å krydre språket på enn å bruke banneord.

Han følger selv den språklige utviklingen i kanalen.

- Jeg har reagert negativt, jeg synes det har blitt altfor mye banning i fjernsynet. Det gjelder alle typer programmer, Jon Herwig Carlsen.

- Leit

Han reagerer på alt fra ren banning til mildere uttrykk som «dritbra» og «kødd».

- Jeg synes det er leit at sånne uttrykk skal godtas. Det er så lett å bruke andre ord, sier han.

- Har NRK et spesielt ansvar?

- Jeg synes alle medier på radio og TV har et ansvar, absolutt, sier han, og understreker at også intervjuobjekter gjerne må bli mer bevisst på ordbruken.

Vil ikke støte

Han mener banningen er i ferd med å bli et problem for NRK, og at Kringkastingsrådet bør gi et signal til kanalen at man må stramme inn.

- Jeg har nevnt noen eksempler om hva jeg reagerer på, og det jeg har nevnt er forsiktige former for banning. Ledelsen i hver avdeling må be sine medarbeidere være mer forsiktige med hvilke uttrykk man bruker.

Han påpeker også at han begynte som journalist på en tid hvor man kalte intervjuobjektet for De og Dem, og at han nok er gammeldags anlagt når det kommer til språk. Likevel synes han det er viktig å huske på at man kommer inn i stuene til folk.

- Man bør ikke bruke uttrykk som man vet eller tror kan støte noen.

- Speiler dagligspråket

Alf Tande-Petersen (63), som ledet en rekke publikumssuksesser på NRK på 90- og tidlig 2000-tall, synes ikke banningen er like ille som språklig slurv.

- Banning har jeg ikke noe anstrengt forhold til. Men jeg tror aldri jeg har bannet på TV. Nå i OL har jeg hørt noen innleide kommentatorer som la inn noen friske uttrykk, og det syntes jeg var festlig. Det samme med utøvere - det speiler dagligspråket, sier han.

Vidar Lønn-Arnesen (73) mener i likhet med Tande-P at det er for mye slurv og dårlig diksjon blant kanalens ansatte, men er heller ikke glad for utviklingen med mer banning.

- Jeg skjønner at mange reagerer. Jeg har registrert at man har blitt mye friere i bruken av ord som i hvert fall var bannlyste da jeg begynte. Banneord som «faen», «helvete» og etter hvert «kødd» er kommet inn som en del av det norske språk. Det var fullstendig ulovlig da jeg begynte i NRK, sier han.

- Utglidning

- Hva synes du om mangedoblingen av banneord?

- Det er helt riktig at det har blitt en utglidning, men jeg synes ikke 24 innsendte brev er så voldsomt når man tenker at NRK sees og høres av to millioner hver dag. Det er viktig å ta vare på språket, og NRK og TV 2 bør innføre kurs i å prate tydelig igjen.

- Hva synes du Kringkastingsrådet burde gjøre?

- Det er veldig vanskelig å skulle gi et påbud til ansatte i NRK når vitsen er at de skal være mest mulig naturlige. Banning er gått inn i dagligtalen til det norske språk. Men det er en helt annen ting når det sitter et menneske i ruten som skal formidle en nyhet eller annonsere noe - i slike tilfeller må det ikke brukes, sier han.

- Ikke fritt fram

Kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen i NRK sier kanalen er opptatte av banning og er glade for at ordbruken er tema for diskusjon både i Kringkastingsrådet og i andre fora.

- Vi ser at vi er en av de viktigste premissleverandørene for det norske språket. Det betyr at vi skal ha et bevisst forhold til språk. Det er ikke fritt fram for å banne i NRK, bare for å være helt tydelig på det, sier han.

Han understreker at kanalen skal speile utviklingen i språket og gi rom for kraftuttrykk der det er en naturlig reaksjon.

- Vi skal være særlig forsiktige og årvåkne når det gjelder programmer for hele familien. Der er kravene annerledes enn på veldig sen kveldstid, der det er et voksent publikum, sier han.

- Må være bevisste

- Hva tenker du om oversikten som viser en mangedobling i bruken av banneord mellom slutten av 90-tallet og slutten av 00-tallet?

- Jeg kjenner ikke detaljene i undersøkelsen, men det er viktig å huske på at programtilbudet utviklet seg voldsomt i omfang og at språket også har utviklet seg. Så er ikke det nødvendigvis noen god forklaring på at det har blitt mer bannskap, vi må fortsatt være veldig bevisste. Det er en krevende diskusjon og mange hensyn å ta, sier kommunikasjonsdirektøren.

- Tidligere profiler reagerer og sier NRK har et problem de må ta tak i. Hva tenker du om det?

- Som jeg har gitt uttrykk for er vi opptatte av dette og vil ha en levende diskusjon om språk. Det har vi, og vi vil si noe om dette i møtet i Kringkastingsrådet i morgen. Det er ingen motsetning mellom det vi sier og det vi tenker, sier Hansen.