SUSPEKT PURK: Colin Farrell som den noe ustabile politimannen Ray Velcora. Foto:Lacey Terrell,HBO Nordic

TV-anmeldelse: Delikat deppefest for dysfunksjonelle

Sesongpremiere «True Detective»

Det er så mørkt, så mørkt når vi vender tilbake til Nic
Pizzolattos vridde univers. Men sesong to mangler hypnotisk drag.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Sesongpremiere: «True Detective»

Amerikansk krim/dramaserie i åtte deler.

Premiere på HBO Nordic mandag 22. juni.

Det er selvsagt en utakknemlig oppgave å skulle følge opp en av moderne TV-histories største suksesser. Spesielt når alt inventaret i universet vi falt for er byttet ut.

Ved første øyekast kan det riktignok virke som om vi er på vei ned samme kaninhull som sist: En plaget politimann blir utspurt ved stort skrivebord. Vi møter en religiøs sekt, og det kryr av politifolk med rusproblemer, prostituerte og kriminelle. Til og med dyrehode-horn er blant ingrediensene som gir mer enn en vag assosiasjon til sesong én.

Les anmeldelsen av første sesong her.

Men det stopper der.

Denne gangen utgjør Colin Farrell, Rachel McAdams og Taylor Kitsch en eksentrisk og motvillig etterforskertrio, med Vince Vaughn som kriminell forretningsmann.

SUSPEKT FORRETNINGSMANN: Vince Vaughn som eks-gangster og håpefull forretningsutvikler Frank Semyon. Foto:Lacey Terrell,HBO Nordic

Handlingen er lagt til området rundt den fiktive industribyen Vinci ved Los Angeles. Vaughns Frank Seymon har lenge planlagt en toglinje gjennom California, men når hans forretningspartner og Vinci-byrådsleder forsvinner – sammen med Franks formue – får han problemer.

Det gjør også det korrupte Vinci-politiet, som helst ser at den statlige etterforskningen ikke graver for dypt. Derfor settes Farrells ustabile Ray Velcoro, med bånd til Seymon, på saken. McAdams er etterforsker Ani Bezzerides fra nærliggende Ventura og Kitsch spiller motorsykkelpoliti Paul Woodrugh.

Vi vet ikke sikkert hvem som er gode eller onde, eller hva som er løgn eller sannhet.

«Pity party»

Det etableres raskt at de alle tre er urolige sjeler med innfløkte fortider, og når også gangster-Seymon bekjenner fertilitetsproblemer og farstraumer fra barndommen, drukner spenningen i «True Detective» en stund i en massiv medynk-fest for dysfunksjonelle.

Og det er hovedinnvendingen mot sesong to: Den er overtydelig.

Personene du skal engasjere deg i er karikerte på grensen til det komiske: Alle er så plaaagede, og Vaughn forventes å bryte ut i en vits når som helst. Det er ikke måte på hvor mørk og kald verdenen er i all sin sement-, asfalt- og maskineri-prakt.

Om du mot formodning likevel ikke skjønner at dette er krim noir, kjører lydsporet på med dramatisk, jazzede «detektivmusikk». Eller en depressiv visesang på en mørk, mørkebrun bule.

Har du lest anmeldelsen av Pizzolattos krim «Galveston»?

SEKSUELT SUSPEKT: Rachel McAdams som Ani Bezzerides, som i Pizzolottis univers blir fremstilt som pervers og mandig. Foto:Lacey Terrell,HBO Nordic

Mens første sesong var regissert av Cary Fukunaga, er det flere kokker bak kameraet denne sesongen, ledet av an «Fast & Furious»-regissør Justin Lin og «Armadillo»-regissør Janus Metz Pedersen de tre første episodene.

Visuell opptur

Det kjennes som regissørene nå prøver å presse hardkokt til et nytt nivå, men overlesser så seeropplevelsen nær kollapser. Men bare nesten.

For sesong to er også utsøkt vakker, og tidvis svært velspilt med fengende dialog. Å se kameraet nærmest slikke bildene av pulserende trafikale utfartsårer og sirlig komponerte noir-stilleben, er en estetisk henrivende opplevelse.

Farrell har sjelden vist flere nyanser og nerver utenpå huden, og McAdams fjerner seg lysår fra romkom-lettheten som nærmest har vært hennes varemerke. Noe annet valg har hun heller ikke, i Pizzolattos «hard mann eller hore»-univers.

Sesongen strammer seg også til noen hakk i løpet av de tre episodene anmelderne har tilgang til. Mens den første episoden er mer klam klisjéfylt enn pirrende, begynner de to neste å nøre i noe interessant.

«True Detective» sesong to er ingen dårlig krimserie, men den mangler den hypnotiske stemningen som dro deg inn og egget deg videre i sesong én.

INGVILL DYBFEST DAHL

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder