VG møtte Tøfflus – aner ikke hvor gammel han er

TV

Tøffe Tøfflus som snurrer film lever fortsatt i beste
velgående. VG vekket ham en tidlig førjulsmorgen.

Publisert:

– Hallo? Hvorfor vekket dere meg nå ,så tidlig? Jeg var sammen med Jon Blund!

I en plasteske på Marienlyst treffer VG Tøfflus fra adventsklassikeren «Jul i Skomakergata».

Der har han bodd en stund etter at han var med i TV-serien, spilt inn i 1979.

– Intervejue? Hva er det? Du bruker så mange vanskelige ord, svarte en litt morgentrøtt Tøfflus.

Men VG fikk ham i tale og spurte ham hva han driver med nå for tiden.

– Det kan jeg fortelle deg. Jeg sover littegrann, og så er det jo «Jul i Skomakergata» hver eneste dag frem til julaften. Vi baker sirupsnipper og smultringer. Bakermester Snipp var innom og var litt fra seg, han skulle bake så mange smultringer. (Serien er tilgjengelig på NRK.no, journ.anm).

Les intervju med Tøfflus' far i dagens VG og VG+!

Tøfflus sier han trekker seg tilbake til boksen, eller teltet sitt som han kaller det, når det blir for mye tubaspilling og klarinetter.

– Hva gjør du for noe ellers i året?

– Ellers i året hjelper jeg skomaker Jens Petrus med litt forskjellig. Jeg teller plugger han skal slå i sko, og pusser noen gamle støvletter. Og så dyrker jeg kruspersille i verandakassa mi.

– Hvordan er forholdene for kruspersille for tiden?

– Det er blitt littegrann bedre med mildværet, men det er opp til skomaker Andersen å skaffe nok.

– Treffer du på barn som husker deg fra Skomakergata?

- Nei, det er ikke så mange som reparerer sko og sånt lenger. Så det er Jens Petrus og jeg og grammofonen og alle de rare naboene vi har her.

Tøfflus holder seg godt til å være ganske gammel, og bortsett fra et nytt øye er kroppen akkurat som før.

Tøfflus følger også litt med i tiden, og har på sett og vis fått med seg at det ble delt ut en viktig pris i Norge forrige uke.

- Nå skal du høre noe rart! Jeg hadde akkurat en drøm her i teltkassa mi. Jeg drømte at Jon Blund, han som snakker så mye om barnas rettigheter. Han sa det var utdelt en fredspris for de som passer på at barn har det bra! Er ikke det fint? Det gleder jeg meg til jul – og kruspersille.

– Hvor gammel har du blitt nå, Tøfflus?

- Det aner jeg ikke! Jeg var ganske gammel da jeg ble født. Jeg vet ikke hvordan man føder tøfler, men jeg har vært her så lenge jeg kan huske. Plutselig bare begynte jeg å leve. Og så manglet jeg partneren min, vi er ofte to vi som er tøfler og sko. Det var et lite dikt det: Vi er ofte to vi som er tøfler og sko.

VG har også fått tak i Tøfflus' mor og skaper Mona Wiig. Hun forteller VG hvordan den folkekjære karakteren ble skapt.

– Han ble født i sene nattetimer, det var da man som dukkespiller hadde tid til å gjøre frilans oppdrag!

– Jeg lette i mitt rikholdige lager, og fant et ruskinn som var fint å forme. Så fant jeg et geiteskinn som egnet seg fint som hårdusk, og noen bånd som markerte hans trekk. Det var bånd som var stivt for at det skulle holde.

–Hadde du noen føringer fra NRK hvordan han skulle se ut?

– Nei, ingen føringer, det lå jo i navnet hva han skulle være, men han er formet fra bunnen av. Inspirasjonen er en tøffel, men han er ingen «ombygget» tøffel altså, sier Wiig som gjerne vil sende en hilsen til Tøfflus i boksen.

– Han ligger vel der og får verken vått eller tørt, han burde få se dagens lys innimellom, fleiper hun.