VIL SPRE KJÆRLIGHET: Ingar Helge Gimle har akkurat lest «The Secret» om igjen, og vil gjerne gi ut kjærlighet. Men han blir stadig stoppet og fortalt at han er fæl. Foto: Terje Bringedal , VG

«Mammon»-Gimle: – Mange som sier «så fæl type du er» til meg på gata

Når Ingar Helge Gimle (59) skal spille hevnlysten finansminister, tenker han stygge tanker om Trond Espen Seim og håper det lyser ut av øynene hans. Men han kan bli lei seg om du sier han er fæl på TV.

Han har spilt skikkelig sleipe rollefigurer - onde, til og med. Nå spiller han den maktsyke finansministeren Erik Ullrichsen i «Mammon» 2. Ingar Helge Gimle har også spilt snille menn og morsomme menn, og vunnet priser for det. Men det er de onde mange husker.

– Jeg synes ikke Ullrichsen er ond. Det er mange som sier «så fæl type du er!» til meg på gata, og det kan være litt slitsomt av og til at de blander meg med rollen, sier Gimle til VG.

Bakgrunn: – Jeg var ufrivillig litt Ullrichsen hele tiden.

– Hver gang jeg er på TV, det går jo ofte noen år mellom hver gang, kjenner jeg at jeg ikke er så flink til å takle de kommentarene. Jeg synes det er hyggelig å høre fra dem som følger med, som mener det er en bra serie eller at jeg er gjør en god jobb. Men alt som går på meg som person, at jeg er fæl, grusom eller drittsekk, går i perioder litt inn på meg, innrømmer han og legger til:

MOTSTANDERE: Trond Espen Seim som statsminister Michael Woll og Ingar Helge Gimle som finansminister Erik Ullrichsen i «Mammon» sesong 2. Foto: Glenn Meling , NRK

– Sikkert fordi jeg alltid var en litt nervøs type som alltid ville bli likt, synes jeg det er litt leit å få høre av vilt fremmede mennesker at jeg er en fæl type. I stedet for at jeg bare smiler og blunker, hender det jeg ikke klarer det. Spesielt om jeg for eksempel står på butikken og plukker appelsiner, da er jeg ikke forberedt på «Du er så fæl på TV-en!». Da er skvetter jeg skikkelig!

Les også: Gimlekallen

Opplever stadig konfrontasjoner

Senest dagen før intervjuet har en kvinne overrumplet Gimle i fruktseksjonen på butikken, og i stedet for å le det bort, følte han seg litt sårbar og påpekte at rollefiguren Ullrichsen ikke hadde noe med ham som privatperson å gjøre.

Les også: Disse seriene kommer i 2016.

– Jeg glemmer jo at jeg er skuespiller når jeg går ute på gata. Jeg har ikke noe forhold til at jeg er jobben min. Det må jo være skurker i historier, helten må ha en antagonist, og jeg synes de er fascinerende å spille av og til. Men det har jo ikke noe med skuespilleren å gjøre!

Ingar er engasjert nå. All erfaringen med å spille den onde frikirkepastoren Arne Marcussen i «Hotel Cæsar» for 15 år siden, da skuespilleren ble spyttet etter på gaten, oppsøkte psykolog, og til slutt utviklet en timelang opplysningsmonolog om behovet for skurker i fortellinger, gjør at Gimle er var på å bli forvekslet med sine rollefigurer.

DEN GANG: Det begynner å bli lenge siden Ingar Helge Gimle spilte Arne Marcussen i «Hotel Cæsar», men det er en rolle mange husker. Foto: Atle Bye , TV 2

– Det er mye hyggeligere når folk sier «Så dyktig du er, Gimle», i stedet for å si at jeg er ond. Jeg har jo spilt i flere komedier også, men mange henger seg opp i de mørke rollene.

Angrer på Arne

– Har reaksjonene gjort at du har angret på rollen som Arne?

– Ja, det må jeg innrømme at jeg har gjort. Men rollen har jo også gitt meg mye: Jeg jobbet med mange flotte mennesker, så jeg kan ikke tenke sånn, sier han og fortsetter:

– TV-mediet er et farlig medium. Fordi du kommer hjem i stua til folk, der de spiser, elsker, sier hva de vil og ikke sjenerer seg for noe. Og om du da i en såpeopera som folk ser hver dag, spiller en ubehagelig mann som folk synes er en kjempeklyse, da får du kjørt deg – og jeg får jo det ennå av og til.

Gimle om Cæsar-rolle: – Jeg måtte gå til psykolog.

Men Ullrichsen går ikke Gimle med på at er ond.

– Jeg synes jo Ullrichsen er fascinerende. Han bor på Gimletoppen og har en kone med Alzheimers som han er veldig glad i, men så er han også bifil og har en mann som kjæreste ved siden av. Dette er jo helt vanlig i vår verden. I tillegg har han dette sinnet, men han har sikkert også mange andre, gode sider, og det synes jeg er spennende.

Eksploderer i sinne

ELSKER TENNIS: Ingar Helge Gimle elsker å spille tennis og bordtennis. For tiden ser han etter noen å spille bordtennis med på Bjørkelangen. Her slår han et slag i 2008. Foto: Karin Beate Nøsterud , VG

Men i episoden som gikk søndag kveld, viser finansministeren seg fra en stadig mørkere side – og eksploderer i sinne under et møte.

– Hvordan gravde du fram mørket i Ullrichsen?

– Jeg er jo ikke så mørk inni meg selv om jeg ser mørk ut på utsiden, så jeg prøver å tenke på ting. Om jeg står og ser på Trond Espen, og vet at hans rollefigur har holdt meg for narr, så prøver jeg der og da å tenke de verste tankene om ham: «Han skal få så…» Da får du et uttrykk, om du skjønner. «Jeg skal fanken meg ta han,» sier jeg inni meg, forteller Ingar og utdyper:

– Og så må du hente opp noe litt sårt fra ditt eget liv. Om du føler deg dumpet, må jeg dra fram hvordan det føltes å bli dumpet og forbigått eller ikke å få en rolle. Og så prøver man å legge det inn i hjernen og hjertet sitt, og så ser man det kommer ut av øynene. Jeg konsentrerer meg veldig foran sånne scener.

Iben Akerlie om «Mammon» 2: – Jeg kjempet hardt for den rollen.

I scenen der Ullrichsen smeller neven i bordet, improviserte Gimle.

– Jeg kjente at jeg ble forbannet da jeg satt og hørte på de skvaldrefolkene rundt meg som ikke mente jeg skulle ta over. Plutselig bare slo jeg til i bordet. Vi tok også mange tagninger der jeg ikke slo i bordet, men det var den de brukte. Den kom så brått, men den kjente jeg Ullrichsen hadde i seg, sier han og smiler.

– Det som er fordelen med TV-serier, er at du får jobbet med rollefiguren over lengre tid og begynner å kjenne personen. Da kjente jeg at han hadde tent akkurat der, og da føltes det helt naturlig å slå i bordet og skrike «Hold kjeft!», selv om det var på et statsrådsmøte.

Vil spre kjærlighet

Men privat tenker Gimle nå mest på å utstråle kjærlighet. Han har nemlig nylig lest «Kraften: The Secret» om igjen.

– Jeg har i hvert fall 200 selvhjelpsbøker, og nå tok jeg denne igjen og skal bare gi ut kjærlighet. Jeg prøvde å gi det til damen på butikken i går, men jeg klarte det ikke, medgir han.

Pausene til blant annet å lese selvhjelpsbøker, er noe av det han setter mest pris på etter at han sa opp den faste stillingen ved Nationaltheatret i 2010. Da hadde han behov for noen avbrekk.

VINNER: Ingar Helge Gimle vant Hedda-prisen i 2013. Han har også vunnet Amanda- og Komiprisen. Foto: Øyvind Markussen , VG

Gimle: Vant Hedda-prisen for første gang.

– Det plutselig å kunne få en uke når det ikke er noe på tapeten, det synes jeg er deilig. Da kan jeg sitte hjemme og lese selvhjelpsbøker, pusle litt hjemme og koble av litt. For jeg er jo en litt energisk, nervøs, bekymret type, så jeg blir veldig bekymret når jeg vet jeg skal spille hver dag, forklarer Gimle og utdyper:

– Da våkner jeg om morgenen og tenker «Skal jeg gjennom det i kveld også? Igjen? 44 ganger til?», da får jeg ikke gjort så mye annet. Men nå som jeg er frilanser har jeg plutselig en uke der jeg bare kan lese «The Secret», så kan jeg heller jobbe hardt en periode!

Han sitter stille litt.

Savner teateret

– Men når jeg tenker meg om er det å møte publikum det jeg liker best innerst inne. Jeg har en dobbelthet i det. Jeg har begynt å glede meg mer til å stå på scenen enn jeg gjorde før. Jeg snakket med samboeren min Marte om det i går, at fanken, nå savner jeg litt det å sitte på røykerommet på teateret med alle de koselige kollegene og snakke om livet, fastslår han.

Den opprinnelige Oslo-gutten hevder han får munndiaré av å bo på landet.

– Jeg prater jo med Marte, men jeg kan ikke ødelegge henne med alt dette i hverdagen. Så det å kunne sitte på røykerommet og prate ordentlig ut om teateret og livet og sånn, det begynner jeg å savne. Så jeg har lyst til å legge inn en søknad om jeg får komme inn et år på et teater, om noen vil ha meg!

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder