SKJERF: Skjerf er det siste innen politimote i «Watchmen»s 2019 Foto: HBO

TV-anmeldelse «Watchmen»: Først frustrerende. Så fantastisk.

Et dystopisk mesterverk framført med urverkets perfeksjon.

«Watchmen»
Amerikansk science fiction/drama i ni episoder.
Premiere på HBO Nordic mandag 21. oktober
Sendes mandager.
Skapt av: Damon Lindelof
Med: Regina King, Jeremy Irons, Jean Smart, Tim Blake Nelson m.fl.

VG:s terninger viser 6 prikker

Robert Redford er USAs president på snart tjuende året. Politiet må maskere seg for å beskytte familien mot Rorschach-maskerte gærninger i skjæringspunktet mellom anarkister og rasister. Internett og mobiltelefoner er ikke oppfunnet, og det bor en blå mann på Mars som ingen har hørt fra på årevis.

Vi er definitivt i et helt annet 2019.

Tilfeldigheter gjør at denne måneden i «vårt» 2019 preges av hele to av Alan Moores «tegneserieromaner». «Joker» trekker inspirasjon fra «The Killing Joke». Damon Lindelof, som tidligere har irritert på seg internetts kommentarfeltnyanser med både «Lost» og «The Leftovers» gjør nesten alt riktig i denne forvirrende og - i starten - passe frustrerende videreføringen av «Watchmen».

les også

TV-anmeldelse «Beforeigners»: En tid for absolutt alt

KAKE: Hver dag er en fest hos Jeremy Irons i «Watchmen». Siden det er en liten spoiler hvem han spiller, lar vi det være med det. Foto: HBO

Frustrerende fordi han behandler det originale forelegget like kjærlig og respektløst som Moore selv har vridd på andres karakterer og fortellinger. For eksempel nevnte Batman-historie. I stedet for å gjenta valgene Zack Snyder gjorde i sin varierende 2009-film, dikter Lindelof videre i samme univers. Og da i Moores og tegner Dave Gibbons sitt, ikke i Snyders. En viktig nyanseforskjell på flere punkter, ikke minst på grunn av eksistensen av en viss akkar.

Lindelof lar nullpunktet være 1921-massakren i Tulsa, Oklahoma. Fra dette bygger han et overraskende og bekmørkt 2019. Der det ikke er kald krig som truer systemet, men organisert rasisme, fascisme og fremmedfrykt. Et gjennomtenkt kaos av politisk ekstremisme og passivagressiv bioteknologi.

MASKEFJES: De supre heltene prøver å få oversikten. Lite aner de at det tar minst seks episoder får de skjønner noe som helst. Foto: HBO

Noen få karakterer er fremdeles med. De nye er, med unntak av Jeremy Irons rolle, mye mer nyanserte. Spesielt Oscar-vinnende Regina King («If Beale Street Could Talk»), kakebaker skråstrek maskehelt, i en nådeløs og dyptpløyende hovedrolle. Universet ‹rimer» på originalen, slik J.J. Abrams sin «Star Wars» «rimer» på George Lucas sin originaltrilogi. Men det er noe helt annet, der historien snirkler seg sakte framover for de med tung «Westworld» og «Twin Peaks, sesong 3»-tålmodighet.

Dette er altså ikke nødvendigvis for de mange. Men belønningen for å holde seg i dette lekre, eksepsjonelt gjennomførte og helhetlige verket er mangfoldig.

Purister kan selvsagt henge seg opp i at originalens premiss er den totale undergang av superhelter. At det ikke er meningen at slike historier skal fortsette. Eller at Amazon Prime-serien «The Boys» (også basert på en tegneserie) håndterer superhelter i samfunnet bedre, mer brutalt og klokt. De om det. Dette er en videreføring, en remiks, som står mer klokkestøtt på egne, smarte ben.

Man må bare gi den nok tid. Tikk. Takk. Tikk. Takk.

Anmeldelsen er basert på seks episoder

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder