MINDRE GRÅ: Regissøren forteller at «Broen IIII» er mindre grå i tonen på bildene enn de foregående sesongene. Foto: Karl Nordlund/Filmlance/Nimbus Film/DR Foto: Karl Nordlund IKKE VG-BILDE

Slik fikk de «Broen»-looken

KØBENHAVN (VG) «Broen»-regissør Rumle Hammerich røper hvordan skaperne gikk fram for å få den riktige, grå looken på den nordiske krimserien.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Sammen med svenske Henrik Georgsson, som er konseptuell regissør, har Hammerich jobbet på både sesong 3 og nå på den avsluttende sesong 4 av «Broen». I finalesesongen har Georgsson regissert de fire første episodene, mens Hammerich tok seg av de fire siste.

Broen-skaper til VG: – Tok først livet av Saga i første sesong

– Vi har jo et veldig inspirerende konsept som Charlotte Sieling, som var den første regissøren på «Broen», utviklet sammen med scenograf og fotograf for hele serien. De skapte den visuelle looken, klær og alt mulig. Den jobber vi videre med, forteller regissøren til VG og utdyper:

– Det betyr blant annet at vi ikke filmer hus som er bygget før 1945, fordi serien på en måte handler om «Folkhemmet» som er gått litt opp i sprekkene, så vi filmer ikke historiske hus.

Han forteller også at det er enormt viktig at Malmø og København fremstilles likt – at de ligner hverandre.

Les også: Nykommerne i «Broen»: Brakk nesen på innspilling

– For i virkeligheten er den forskjellen som man snakker om mellom Danmark og Sverige teoretisk. Man har behov for å definere en fremmed, men i virkeligheten er man like – man lever i den samme verdenen, sier han.

Malmø og København skal derfor fremstilles som én stor metropol med en bro i midten.

Har du lest: «Broen»-Sofia takket nesten nei til rollen

REGI: Rumle Hammerich har regissert de fire avsluttende episodene i finalesesongen. Her fra da han møtte VG på pressetreff i København 6. desember. Foto: Bjarne Bergius Herma/DR

– Det er en symbolsk bro. Det det egentlig handler om, er eksklusjon og inklusjon. Du har folk som er ekskludert fra Folkhemmet – og hva skjer med dem? Noen blir kriminelle, andre blir tapere eller ofre. Det er det store konseptet, fastslår Hammerich.

Regissøren forteller videre at det alltid er november i «Broen», og at musikken er helt instrumental i å skape «nordic noir»-stemningen – at den legger ytterligere press på rollefigurene når de er i eksistensielle kriser.

PRESSES: Ifølge regissøren vil Thure Lindhardts rollefigur Henrik Sabroa presses til bristepunktet i denne sesongen. Foto: Jens Juncker Filmlance/Nimbus Film/DR

– Konseptet går også ut på at man ser gjennom glass – at man ser inn på eller ut på på de andre. Det underbygger ideen om inklusjon/eksklusjon. Det grunnlaget arbeider både Henrik og jeg ut fra, sier han.

Fikk du med deg: Bodnia droppet «Broen» på grunn av antisemittisme

Hammerich beskriver hvordan han og med-regissøren snakker sammen før en sesong, og diskuterer om det er elementer de skal framheve eller dempe.

– For eksempel er ikke denne sesongen så grå, den er litt mer varm i tonen på bildene.

– Hvorfor det?

– Jeg liker det best veldig grått, men så hadde vi en diskusjon om det og endte på litt varmere. Det er mye relasjoner mellom rollefigurene i denne sesongen, så kanskje det er derfor. Det kan ikke være så grått når det er så mye hjerte og smerte, sier han og smiler.

Dansken beskriver alle sesongen som et lokomotiv som heter krim og mysterium:

– Vi vil gjerne finne ut hva som skjer, men ingen vet noen ting. Noen vil gjerne finne ut av det, og hver gang de finner ut av noe, åpnes et nytt mysterium. Det har alle sesongene: At mysteriet er motoren. Men lokomotivet drar på mange vogner som rollefigurene sitter i. Det er egentlig det publikum elsker, tror jeg, sier han og fortsetter:

GRÅTT: Det var også grått da Sofia Helin og Thure Lindhardt var på pressetreff for siste sesong i Købanhavn i desember. Foto: Bjarne Bergius Hermansen/DR

– De elsker Saga fordi hun er en sterk kvinne med store feil og problemer. Det kan man identifisere seg med, for ingen er «Wonder Woman». Saga er et ekstremt eksempel på et vakkert, stygt, sterk, svakt, selv-overvurderende, selv-undervurderende menneske. Henrik er litt det samme. Begge er eksempler på folk som er ekskludert, som lever i hver sin boble – hun med sin autisme eller hva det er og han med sine fantasier om familien.

Sagas bukse-hemmelighet: – Det var veldig rart

– Hvordan balanserer dere kontinuiteten i konseptet med å sette deres eget preg på episodene?

– Jeg kan best sammenligne det med et sjakkspill: Det er mange regler, men det er uendelig mange måter å spille spillet på. Så på den måten er det viktig at vi gjør det litt ulikt – at jeg kanskje trekker noe fram i rollefiguren som Henrik ikke har sett, og at han lager mer action, eller hva det skal være. Det skaper også dynamikk for teamet. Det skal ikke være en maskin, det er mennesker som lager dette.

– Det handler også om å teste spillereglene og om å presse reglene til grensen. Det gjør det gøy å gå på jobb!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder