TV-serieanmeldelse «Skitten snø»: Guffent i Groruddalen

Vellykket serieutgave av Mahmona Khans populære ungdomsroman.

«Skitten snø»

Norsk ungdomskrim i åtte deler

Regi: Katarina Launing og Aurora Gossé

Manus: Mahmona Khan og Thomas Moldestad, basert på Khans roman

Med: Kamalpreet Kaur, Tamanna Agnihotri, Hibba Najeeb, Pernille Persen, Tarjei Sandvik Moe

To episoder på NRK TV fire torsdager fremover

Sumera (Kaur) har kveldsjobb på Burger King på storsenteret. Hun har et godt øye til sikkerhetsvakten Nicolas (Sandvik Moe, fra «Skam» og «En affære»), som én kveld tilbyr henne skyss hjem. Han må bare innom leiligheten sin med noen varer først. Kunne hun hjelpe ham opp med posene?

Vel oppe i leiligheten låser Nicolas døren og forgriper seg på den unge jenta. For Sumera er overgrepet en ekstra tung byrde å bære. Hun er datter i en norsk-pakistansk familie. Hva med familiens ære?

Sumera tør ikke fortelle om voldtekten til verken mor, far eller bror Atif (Arman Surizehi). Alle i miljøet har hørt om Nida, søsteren til Wasim (Ravdeep Singh Bajwa), som «forsvant» under mystiske omstendigheter.

Det går en stund før hun forteller noe til bestevenninnene Anila (Agnihotri) og Ambar (Najeeb) også. Og enda litt mer tid før hun våger å stole på kollegaen Charlotte (Persen), som åpenbart også har erfaringer med Nicolas.

Politiet? Glem det. Voldtektssaker blir jo nesten alltid henlagt på grunn av manglende bevis. Det blir opptil den utvidede jentegjengen å hevne venninnen sin.

Mahmona Khans ungdomsroman, sluppet for åtte år siden, er blitt gjenstand for visse oppdateringer i denne effektive filmatiseringen fra NRK. Ugjerningsmannen er nå en blond, proteinmelkdrikkende etnisk nordmann, og det kan virke som om bokens brutalitet – foruten den svært ubehagelige voldtekten – er tonet noe ned.

VG har sett fem av de åtte episodene, og kan om ikke annet bekrefte at de flyr svært raskt avsted, ikke minst takket være et strålende ungt ensemble. Om vi ser bort fra Sandvik Moe og Agnihotri, som har en mindre rolle i «Utøya 22. juli» bak seg, er de ubeskrevne blad. Samtlige skjøtter seg aldeles utmerket.

Noen stor estetisk opplevelse er «Skitten snø» stort sett ikke (festscenene i den første episoden er fargerike avbrudd fra den vinterlig mørke krimstemningen), og noen av vendingene historien tar, føles mer oppskriftsmessige enn andre.

Sånn alt i alt er imidlertid «Skitten snø» en bedre, mer interessant serie enn mang en krim myntet på et mer voksent publikum.

Anmelderen har sett fem av åtte episoder