OSLOPATRIOT: Hans Erik Dyvik Husby (38) bor i Stockholm, men elsker å være hjemme i Norge. Foto: Espen Braata

Hans Erik Dyvik Husby sliter med å være Idol-dommer

På tomannshånd med «Hank»

(VG) Hans-Erik Dyvik Husby (38) setter spørsmålstegn ved jobben som «Idol»-dommer.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

- Mennesker evaluerer hverandre altfor ofte, mener han.

- Hvordan er det å jobbe som «Idol»-dommer?

- Det er bra, men nå må jeg ta stilling til mye som jeg aldri har tenkt på før. Jeg må også møte mennesker på en et annet plan. Jeg synes jo i utgangspunktet at vi mennesker evaluerer hverandre litt for ofte, og nå sitter jeg faktisk i en jobb hvor jeg skal gjøre nøyaktig det. Jeg vet at det på et rent mellommenneskelig plan er totalt irrelevant av meg å gjøre det: Hvorfor skal jeg sitte i en posisjon å synse om menneskers håp og drømmer? Men nå er dette i en setting hvor det er hele poenget.

- Hvordan ser ditt drømme-Idol ut i år?

- Det må være en ung person med poesien til Jim Morisson, som har sjelen til Freddy Mercury og mystikken og magien til David Bowie. Gjerne innpakket i en smellvakker kvinnekropp. He-he.

- Hva er den største utfordringen med jobben?

- Jeg er mann av mange ord, så jeg prøver å kommunisere med deltagerne så kort og konsist som overhodet mulig. Men, det er jo en utfordring å si «kom deg ut av auditionrommet, men du er et bra menneske» på få setninger.

- Du er «Idol»s Morten Harket?

PÅ TOMANNSHÅND: Hans Erik Dyvik Husby intervjues av VGs journalist Morten Hegseth. Foto: Espen Braata

- På et åndelig, kommunikativt og spirituelt nivå så er Morten Harket et stort forbilde, han. Så gjerne det. Han er en sterk mann.

- Har du fått mange negative reaksjoner?

- Ingen som er verd å nevne. Det at en eller annen surpomp har lyst til å slenge dritt om meg på Internett, har lite å si i forhold til virkelighetens verden. Selvfølgelig skal noen få lov til å mislike at jeg har blitt «Idol»-dommer.

- Da jeg intervjuet deg for NO Magasinet i 2007 sammenlignet du homofilt ekteskap med dyresex, beskyldte prinsesse Märtha for å drive med okkultisme og gikk til angrep på både muslimer og feminisme. Hva tenker du om det i dag?

- Jeg synes det er en god historie, for hvis vi ikke hadde gjort det intervjuet så hadde veldig mye av det som har skjedd meg i dag, vært ugjort. Det intervjuet ga meg mulighet til i ettertid å si fra at jeg egentlig ikke er slik som det der. Selv om jeg dummet meg ut i det offentlige, så genererte det en rekke oppgjør og jeg måtte gå i meg selv. Det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe. Man trenger ikke nødvendig angre, men man kan forandre. Det var gjennom forsoningen med Ari etter det intervjuet at jeg ble kjent med ham. Både han og Märtha var lei seg og skuffa, men jeg velger å tro i dag at de skjønte at det var jeg selv som hadde det vondt da jeg gjorde det intervjuet. Der og da var jeg en offentlig person som ikke burde vært i det offentlige. Jeg burde heller rydde opp på privaten, og det har jeg gjort.

- Hvordan har du det nå?

- Tipp topp. Sliten, men lykkelig, er det ikke det man sier, når man har vært på reise tre uker i strekk?

RUMPERAKETT: Hank von Helvete på House of Blues i New Orleans i 2003. Foto: Pål Andreassen

- Trodde du noen gang at rumperakettrockeren og outsideren «Hank von Helvete» noen gang skulle bli så omfavnet av folket som du er i dag?

- På folkemunne har jeg vært akseptert som en bra fyr, tror jeg. Det at jeg overlevde livsstilen med så mye narkotika og alkohol og endret på livet mitt, og det at folket fikk være med å observere det, tror jeg de liker. I tider hvor mediene florerer over av dårlige nyheter, så tror jeg mennesker blir positivt overrasket over få se at noe som i utgangspunktet holdt på å gå ekstremt galt, faktisk gikk ekstremt bra. Det gjorde det med meg. Folk liker å oppleve mirakler, og kanskje det som skjedde med meg har hjulpet dem i deres liv. Det er som om moralen i dag er «overlevelse skjer ikke, vi er alle dømt til å dø». Jeg beviste det motsatte, og det tror jeg folk satte pris på.

- Er det en daglig kamp å holde seg rusfri?

- Jeg vil heller si det er en daglig skapelse, og ikke en kamp. Jeg er ikke redd for at det kan gå galt med narkotika igjen, nei. Hvis det er fokuset mitt, så vil det ta all energi og altfor mye oppmerksomhet. Men jeg må hele tiden forsøke å skape og lage meg et interessant liv, og ha det så morsomt og spennende som overhodet mulig. Det er jo sånn vi alle får det bedre. Det nytter ikke at man konstant tenker over hvor galt det kan gå eller hvor galt det en gang har vært. Vi må aktivt engasjere oss for å skape våre egne liv så bra som overhodet mulig.

- De fleste rusrehabiliteringsmetoder sier at alkoholisme og narkomani er en kronisk diagnose?

LIVEFAVORITTER: Turbonegro med Hank von Helvete i spissen, i 1997. Foto: Bjørn Reese

- Rusomsorgen er jo betalt av farmasøytindustrien for å si at det er en daglig kamp, slik at de kan tjene penger ved å pumpe ut medisiner til folk som i utgangspunktet ikke trenger det. Jeg vil ikke attakkere tolvstegsprogrammet til Anonyme Alkoholikere og Anonyme Narkomane, men jeg har valgt å gjøre det på en annen måte og bruke en annen teknikk. Jeg har lagt fortida bak meg, og skaper min egen fremtid.

- Du drikker fortsatt alkohol?

- Ja, det gjør jeg jo. Men ikke når jeg er på treninger og kurs. Dessuten må jeg ha måtehold og en viss etikk i forhold til drikkingen. Jeg er veldig bevisst.

- Du er ikke på hardfylla mer?

- Nei, jeg tar et godt glass vin i middag med voksne mennesker, eller så åpner jeg en flaske vin hvis noe fantastisk flott har skjedd. Men å gå fra rød løper til rød løper tre dager til ende med nachspiel og hele pakka, det er historie.

- Du og kona di Gro Skaustein er foreldre til Else Victoria (2). Ville du latt henne melde seg på «Idol»?

- Ja, men jeg tror nok ikke at jeg hadde presset henne til å gjøre det. Folk må velge selv. Men hun er veldig glad i musikk: Else er en ekte «metallbaby», som jeg kaller det. Hun blir veldig oppjaget hvis du spiller punk som Ramones, mens hun blir veldig andektig hvis du spiller metallmusikk.

- Så du har blitt far til en kommende rockestjerne?

- Nei, det vet jeg ingenting om.

- Og dere trives i dere nye slottsbolig i Sverige?

- Ja, det er fint å ha en sånn 1700-talls park og fin utsikt. Det var en tilfeldighet at vi fikk det huset. For min del handler det ikke så mye om luksusen, men mer om naturen, havet, slettene og mulighetene til å se inn i horisonten når jeg er sammen med familien min.

- Kommer du til å flytte tilbake til Norge igjen?

- Det vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg kan tenke meg å ha et sted i Oslo, men jeg trives veldig godt med å betrakte Oslo utenifra også. Jeg ser byen mye klarere. Jeg regner meg helt klart som en Oslo-patriot, selv om jeg er innflytter.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder