MAKTEN SKIFTER: Dascha Polanco som Dayanara Diaz i «Orange Is the new Black» sesong 5. Foto: Cara Howe Netflix

TV-anmeldelse «Orange Is the New
Black»: Fengselsliv, minutt for minutt

Femte sesong fra Litchfield byr på et mislykket taktskifte.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 3 prikker

«Orange Is the New Black», sesong 5

Amerikansk dramakomedie i 13 deler.

Med: bl. a. Taylor Schilling, Laura Prepon, Danielle Brooks og Natasha Lonne

Hele sesongen kommer på Netflix 9. juni.

NB: Ikke les videre om du ikke ennå ikke har sett sesong 4 av «Orange is the Black». Ut over det inneholder ikke anmeldelsen direkte spoilere.

Les også: «OITNB»-stjerne giftet seg

Forrige sesong sluttet med en ladet pistol. Sesong 5 tar handlingen direkte videre derfra. Faktisk er overgangen mellom sesongene mer eller mindre sømløs. Det er nesten hele sesong 5 også. Sømløs, altså. I ordets ikke alltid like positive forstand. Tidligere har handlingen i Litchfield vært spredd i tid over flere uker, noen ganger måneder. Nå er den kondensert ned til det som virker som tre dager.

STILLESTÅENDE: Laura Prepon og Taylor Schilling sesong 5. Foto: Jojo Whilden Netflix

Pistolen og det som skjer med Poussey Washington i sesong 4 er sentralt i dette. Det neste som skjer, cirka umiddelbart etter at første episode ruller, er at rollene i fengselet snus på hodet. Vaktene settes i bur, og fangene får muligheten til å finne ut hva de vil bruke sin åpenbart midlertidige frihet til.

Fikk du med deg: Hackere truer Netflix med «Orange Is the New Black»-slipp

Det gir forskjellige utslag. Noen kjemper for at alle skal få det bedre. Andre kjemper bare for egne goder. Noen kjemper ikke for annet enn sin neste obskure rus.

Opprøret gir muligheten til å se hvordan karakterer vi kjenner fungerer sammen i det man i barnehagen ville kalt fri lek. Og hvordan vaktene oppfører seg når de ikke har makten og begge batongendene. Grunnlaget for en slags åpen leirskole, der læreren har mistet kontrollen mens noen av de modne elevene tar ansvar er lagt. En god blanding av «Fluenes herre», og sosialpsykologiske forsøk som Zimbardos fengselseksperiment.

Les intervjuet med VG: Laura Prepon nedrent av frierier etter «Orange»-suksess

TILBAKE: Natasha Lyonne, Yael Stone og Kimiko Glenn «OITNB». Foto: Jojo Whilden Netflix

Pousseys Washingtons ånd hviler over sesongen, samtidig som opprøret virker akkurat så kaotisk og lite planlagt som slikt muligens er. Rettferdighetsfølelsen for at de totalt ubrukelige, tildels direkte onde vokterne får smake sin egen straffemidler og trakasseringer, får snart en emmen ettersmak. Og man får satt det absurde med privateide fengsler på sin rette spiss - at slikt til syvende og sist handler om et system som ikke er interessert i rehabilitering, fordi selve forretningsidéen er å ha folk i fengsel. Samtidig styrer dramaturgiens og narrativets behov for at det skjer mer enn bare usikkerhet og kaos handlingens etterhvert noe usannsynlige utvikling.

Les også: Netflix-serien «13 Reasons Why» vekker bekymring

Serien hviler heller ikke lenger på enkeltkarakterer. Den er nå en helhetlig ensembleprestasjon, der spesielt Danielle Brooks som «Taystee» Jefferson virkelig kanaliserer det serien prøver å formidle: Alle liv teller. Og man skal ikke ta til takke med åpenbar umenneskelig behandling, selv om man sitter med de desidert dårligste forhandlingskortene.

FLAMMER: Taylor Schilling, Danielle Brooks, Vicky Jeudy, Adrienne C. Moore og Amanda Stephen i sesong 5. Foto: Jojo Whilden Netflix

Taylor Schilling (Piper Chapman) og Laura Prepon (Alex Vause) faller passende mer og mer inn i bakgrunnen, noe som muligens antyder at de blir mindre med også i de kommende to sesongene som Netflix allerede har annonsert. Balansen mellom komedie og drama er dessuten helt forskjøvet. Der forrige sesong til dels la seg for langt mot moro, er humor kun et sporadisk og overdrevent absurd virkemiddel nå.

Les anmeldelsen av sesong 4: For mye moro

Det interessante med tidsgrepet, er at det burde gi seerne en enda mer perfekt unnskyldning til å «binge» hele sesongen. Slik serien, sammen med «House of Cards», la til rette for i fra starten av. Problemet med denne nesten minutt-for-minutt dekningen er at det skjer for lite interessant. Og at manusforfatterne er klar over det.

Ideen med å lage en kort sesong i tidsforløp var sikkert en kanonidé på skriverommet. I praksis virker det mer som om man jobber knallhardt med å formidle følelsen av hvordan det er å sitte inne: For det meste ganske langdrygt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder