Jon Almaas er Norges tøffeste kjendis: – Synd at pokalen er så stygg

Jon Almaas (52) var fullstendig utslitt etter finaleetappen i «71 grader nord: Norges tøffeste kjendis». Det skjedde nemlig mer enn det man ser på TV.

Uansett håvet han i land seieren foran Øystein «Pølsa» Pettersen (37).

– Bak dette grå skjegget bor det en seig jævel. Jeg er kanskje ikke så sterk og kjapp, men jeg kan holde på ganske lenge, sier Jon Almaas til VG.

Han har to pokaler på peishyllen fra før, én for golf og én for Birkebeinerrennet. Nå når TV-serien er over, får han utdelt sin tredje.

– Det er bare synd at «71»-pokalen er så stygg! En kjempestor, fæl plastpokal. Der synes jeg TVNorge kunne dratt på litt. Men med så få premier jeg har, så skal jeg ikke være kresen, smiler Almaas.

Programlederveteranen var den eldste av årets deltagere.

– Jeg sa på forhånd at dersom jeg vant, kom jeg ikke til å strekke armene i været og juble. Men så var det akkurat det jeg gjorde. For en som ikke har vunnet så mye i sitt liv, var det utrolig deilig.

Innspurten var verre enn den så ut på TV. Almaas røper en hemmelighet overfor VG:

Da han og «Pølsa» hadde slått ut Atle Pettersen (30) i semifinalen ved at begge rakk å svømme ut til en bøye, ble de nemlig liggende i overkant lenge i vannet. Det var allerede planlagt at de to skulle plukkes opp av et helikopter.

– Vi fikk beskjed om at vi måtte vente på helikopteret. Så da lå vi der i 15 minutter uten at noe skjedde. I tillegg lekket det inn iskaldt vann i tørrdraktene våre.

Til slutt var finalistene så kalde og utmattet at de ble hentet til land.

– Men så måtte vi ut i vannet igjen da helikopteret omsider kom – for å bli plukket opp som planlagt. Jeg har aldri sett «Pølsa» i så dårlig humør. Selv var jeg så sliten og kald som aldri før. Jeg skalv, og leppene var blå.

Desto større var gleden da helikopteret heiste dem opp.

– Jeg ble rett og slett forelsket da redningsmannen kom ned og smilte til meg med de hvite tennene sine og la bena rundt livet mitt, ler Almaas.

Oppe i helikopteret rant tårene for første gang. Frem til da hadde han vært i et slags kampmodus.

– Det var ikke det at jeg ikke ville gråte foran kamera, men hvis man begynner å synes synd på seg selv, så rakner det. Alt jeg hadde bygget opp i løpet av fire uker, fikk utløp. Jeg var helt på felgen. Samtidig var jeg stolt og lettet. I tillegg kjente jeg veldig på hjemlengselen.

Rivalene berømmet Almaas for at han var så forberedt. Bortsett fra at han har sett mye «71 grader nord», vet ikke Almaas om det egentlig stemmer.

– Vi fikk utdelt sekk og støvler før sommeren, så jeg gikk inn støvlene for å unngå gnagsår. Sekken testet jeg ut på tur med 20 kilo oppi. Ellers var vel trikset å ha med godt humør og notatbok.

I boken skrev Almaas ned alle etapper, høydekurver, meter over havet og breddegrader. Og dette pugget han.

Like før innspillingen øvde han også på kart og kompass.

– Jeg tok med en kompis på hytta. Der drakk vi rødvin og så gamle episoder. Dagen etter dro vi ut på seks timers tur med kompass og holdt på å gå oss vill i tåken, forteller Almaas, som for øvrig er nærsynt og sørget for å få ny styrke på linsene før ferden mot nord.

– Så ja, noen forberedelser gjorde jeg nok.

– Er det noe du angrer på?

– Noen av de taktiske valgene, kanskje. Og det at vårt lag overtenkte litt i starten.

– Banningen, da?

– Bannet jeg? I så fall beklager jeg. Jeg prøver jo normalt å unngå det. De andre bannet mer enn meg, men mulig det raknet litt på slutten der. Da var jeg både forbannet og redd for å bli skadet, sier Almaas om ferden ned en lang steinrøys med 40 kilo på ryggen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Almaas fikk raskt bedreviterstempel hos de andre. Faktum er at han tidligere har vært beskjeden og holdt meningene sin for seg selv. Det forandret seg etter fylte 50.

– Jeg begynte å tenke at jeg ikke har så lenge igjen på denne planeten. Skal jeg sitte og holde min mening tilbake hvis jeg vet at jeg vet bedre? Nei. Jeg står inne for alt jeg har sagt på TV.

Almaas har likevel innsett at han kan fremstå som nedlatende og belærende når han mener å gi gode råd.

– Så kanskje jeg kan bli litt flinkere til å ordlegge meg.

TV-profilen gikk ned seks kilo. Da han kom hjem til familien, lå han nesten rett ut i to uker, utslitt både fysisk og psykisk.

– Men det var fantastisk å komme hjem.

– Hvor lang tid tok det før du fjernet skjegget?

– En måned. Jeg begynte å ligne på faren min på over 80. Det trakk ikke opp akkurat, for så gammel er jeg ikke. Kona var ikke interessert i skjegget heller.

Tapre «tapere»

Øystein Pettersen viste ingen sure miner over å bli slått.

– At Jon vinner er riktig og helt fortjent, sa han på TV.

Atle Pettersen kjempet mot tårene da han innså at slaget var tapt

– Det har vært en lang og brutal tur, så jeg får en klump i halsen. Jeg visste at de to skulle bli vanskelig å slå.