BARE OSS TO: Lila (Gaia Girace) og Lenu (Margherita Mazzucco) er fremdeles de viktigste i hele dette universet. Foto: HBO

TV-anmeldelse «My Brilliant Friend» sesong 2: Briljerer fortsatt

Like briljant som første sesong. I alle fall nesten.

VG:s terninger viser 5 prikker

«My Brilliant Friend»
Amerikansk/italiensk dramaserie i åtte deler
Mandager på HBO Nordic
Med: Margherita Mazzucco, Gaia Girace, Giovanni Amura
Serieskaper: Saviero Costanzo

Dette er enkelt. Omfavnet du første sesong av denne filmatiseringen av Elena Ferrantes Napolikvartett, trenger du egentlig ikke vite annet enn at dette er mer eller mindre like perfekt. I alle fall visuelt.

les også

De 20 beste TV-seriene i 2018

«Lila, kom og se hvor vakkert det er på utsiden» sier Stefano, hennes mann, idet det nygifte paret sjekker inn på hotellrommet for bryllupsreisen tidlig i første episode. Nærmest sømløst fortsetter serieskaper Saverio Constanzo sin versjon av fortellingen om Elena «Lenu» og Raffaela «Lila».

MUSIKKEN: Lila (Gaia Girace) og Lenu (Margherita Mazzucco) er uenige om Max Richter egentlig har gjort seg nok flid med soundtracket til «My Brilliant Friend». Foto: HBO

Tydeligere enn første sesong tar «My Brilliant Friend» for seg overflate og fasade. Om å holde på den. Ikke bare i de flotte kulissene. Angivelig ser vi fremdeles på det dyreste filmsettet i Italia noensinne, der man har gjenskapt en gryende arbeiderklassebydel Napoli. Fargene er perfekt skrudd til overgangen mellom femti og sekstitallet. Nesten dokumentarisk filmet i sin myke presisjon. Denne fasaden er likevel bare den siste biten av å perfeksjonere overgangen av Ferrantes bøker til film. Ikke for å tildekke fraværet av realistisk og troverdig melodrama.

Det er det nok av.

les også

Slik fikk norske Elisa (11) rollen som Elena i HBO-serien «My briljant friend»

Lila prøver å bevare en perfekt overflate, der hun sliter med sin «ser du hva du får meg til å gjøre»-mann. Lenu reduserer nesten seg selv til en biperson sammenlignet med Lila. En observatør som tidlig blir vitne til hvilken voldelig kødd mannen Stefano Carracci er. Noe han er nesten til det parodiske. Og hvordan Lila ikke nødvendigvis lar seg kue. Noe som er langt fra parodisk, spesielt hvordan hun håndterer dette på eget vis. Selv gjennom en grusom voldtektsscene, der kamera sakte kjører inn i det svarte og tomme blikket hennes.

les også

Ferrante-regissør: – Som å jobbe med et spøkelse

Mennene er generelt ubrukelige maktkåtpeiser, der drømmen og æren som medfølger av å til slutt «eie» en kvinne i ekteskapet er det som holder dem gående. Samtidig ser vi hvordan balansen mellom enkelte eldre ikke er like steil. Foreldrene til Lenu, viser en mye mykere og gjensidig respekt i sin hverdagsutstråling.

BLID I BIL: De smiler nå, men senere skal Lenu (Margherita Mazzucco) oppleve de mørkere sidene ved Stefano (Giovanni Amura). Foto: HBO

Speilet mot den siden som holder ideen om «bella famlia» større enn opplevelsen av at det faktisk stemmer.

les også

TV-anmeldelse: «My Brilliant Friend»: Jublende bevis på god historiefortelling

De fleste karakterene, om de er familie eller venner, blir mer redusert til bipersoner som roterer rundt Lenu og Lila. De kunne gjerne hatt mer dybde. Dessuten gjentar Max Richter, fortsatt den perfekte komponisten, verk fra andre serier, i enkelte strofer. Spesielt «The Leftovers».

Dere som syntes første sesong av «My briljant Friend» var gammelmodig og omstendelig, må gjerne mene det. Vi andre, som begeistret mer eller mindre slukte den, kan glede oss over at dette ikke er sesong to. Det er bare en fortsettelse av det som allerede var glitrende godt.

Anmelderen har sett de to første episodene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder