TV-serieanmeldelse «Besatt»: Overkokt

Pretensiøst og forvirrede «overnaturlig» krimdrama.

«Besatt»

Norsk TV-thriller i åtte deler

Regi: Rune Denstand Langlo og Eirik Svensson

Manus: Megan Gallagher

Med: Anders Baasmo, Anders Danielsen Lie, Selome Emnetu, Marius Kolbenstvedt.

Tilgjengelig i sin helhet på Viaplay fra 31. oktober. TV3 torsdager kl. 22.30.

Fire somaliske unggutter blir funnet døde i et basseng i Oslo. En femte gutt, Yabril, som selv er mistenkt i en drapssak, er forsvunnet.

Det er et umake par som bli satt til å etterforske tragedien (er det ikke alltid det?). Sander (Baasmo) er en småharry Oslo-politimann med ring i øret, som bor sammen med sin hjerneskadde bror Bo (Kolbenstvedt). Max (Danielsen Lie) er i dyp sorg etter å ha mistet sønnen noen måneder tidligere, som han hadde sammen med den tidligere jusprofessoren Asha (Emnetu).

Sander og Max liker hverandre ikke. Max mener at Sander er en rasist. Sander mener at Max er en politisk korrekt type som har jobbet for lenge i Asker og Bærum. Samarbeidet blir ikke underlettet av at de to plages av mareritt – ja, rene hallusinasjoner, og at skillet mellom drøm og virkelighet etter hvert blir tiltagende uklart for begge. Kan det være at saken de etterforsker har okkulte overtoner?

«Besatt» er skrevet av Megan Gallagher, tidligere kjent for TV 2-thrilleren «Grenseland» (2017). «Besatt» har en del overfladiske likheter med denne. Det Norge den utspiller seg i, er grått, vått og deprimerende. Og det handler nok en gang om menn med grumsete fortid. Det vi oppfatter som Max’ og Sanders posttraumatiske stress, har dype og kronglete røtter.

«Besatt» oppleves også som en billigere og langt mer forvirrende serie enn «forgjengeren». Det er liksom ikke grenser for hvor tallrike ingredienser serieskaperne vil ha med i tomatsuppen, og «Besatt» blir raskt belemret med for mange elementer, både overnaturlige og mer dagsaktuelle, dill og dall, til at den klarer å holde tungen rett i munnen.

Det okkulte aspektet, med dertil hørende symbolikk (vann og regn spiller en sentral rolle), er mer uforståelig enn mystisk, og de store spenningssekvensene blir klønete orkestrerte antiklimaks.

«Besatt» ønsker også å være et sofistikert relasjonsdrama, med vekt på de kompliserte, sorgfulle forholdende mellom Sander og Bo (noe av det beste med den) og Max og Asha. Også her blir historiene for komplekse til at serieskaperne klarer å lede oss trygt gjennom fortellingen.

Det er ikke alltid bare Max og Sander som kommer i stuss om om hva som er mareritt og hva som er virkelighet, for å si det pent.

Baasmo (som ikke kaller seg «Christiansen» lenger) og Danielsen Lie gir begge dedikerte skuespillerinnsatser. Det samme gjelder Kolbenstvedt og Ementu. Det forhindrer dessverre ikke at «Besatt» ender opp som en thriller som biter over langt mer enn den kan tygge, med et klimaks som er like melodramatisk som det er utilfredsstillende.

Anmelderen har sett hele serien