PÅ JOBB DA DET SMALT: Alexandra Gjerpen i «22. juli». Foto: NRK / Artwork Sthlm Creators AB / Marcel Bandicksson

TV-serieanmeldelse «22. juli»: Ambisiøst om 22. juli

NRKs serie om 22. juli er både respektfull og kritisk.

«22. juli»

Norsk drama i seks deler

Premiere på NRK søndag 5. januar

Regi: På Sletaune. Medregissører: Gjyljeta Berisha og Sara Johnsen

Manus: Sara Johnsen (hovedforfatter), Kjersti Håland

Med: Alexandra Gjerpen, Marius Lien, Øyvind Brandtzæg, Ane Skumsvoll, Helga Guren, Fredrik Høyer, Hamza Kader m.fl.

VG:s terninger viser 4 prikker

De færreste diskuterer lenger hvorvidt det bør lages dramaer om 22. juli. Spørsmålet i 2019 – etter Erik Poppes «Utøya 22. juli», Carl Javérs «Rekonstruksjon Utøya» og Paul Greengrass’ «22 July», alle fra 2018 – er snarere om det finnes nye måter å behandle det nasjonale traumet på i en dramasetting. Svaret på det er «ja».

Sara Johnsen og Pål Sletaunes seks episoder lange serie for NRK, «22. juli», er tydelig inspirert av amerikanske David Simons utpreget «journalistiske» TV-serier. Spesielt hans «The Wire» (byråkratikritikken) og «Treme» (katastrofens ringvirkninger og mulige systemiske årsaker).

SYSTEMKRITIKK: Politimannen Erling, spilt av Øyvind Brandtzæg. Foto: NRK

Serien handler ikke primært om det som skjedde på Utøya. Til det har vi Poppes film. Ei heller terroristen som sådan (Behring Breivik er sjelden å se i serien). Snarere dreier «22. juli» seg om en gruppe mennesker – og yrkesgrupper – som ble berørte av det som skjedde.

Serien fokuserer på to journalister i Aftenposten, spilt av Gjerpen og Lien, som begge er på jobb når bomben smeller i regjeringskvartalet, og jobber med saken i ukene og månedene etter.

Vi følger også en politimann ved Nordre Buskerud politidistrikt (Brandtzæg), en barneskolelærer (Guren), en høyreradikal blogger (Høyer), åpenbart inspirert av Fjordmann, og to ansatte på Ullevål sykehus: Rengjøreren Liiban (Kader) og Anne Cathrine (Skumsvoll), som er anestesilege ved traumemottaket.

DAGENE ETTER: Marius Lien og Alexandra Gjerpen i «22. juli». Foto NRK / Artwork Sthlm Creators AB / Marcel Bandicksson

Aftenposten-journalistene har mest skjermtid. Men også de to sistnevnte målbærer systemkritikken serier fremmer: Et oppgjør med «New public management». Systemene i «22. juli» fungerer ikke. De er enten preget av slurv og misforståelser (i beredskapen og politiet) eller av en effektiviseringsiver som ser millioner, ikke mennesker. («22. juli» føles veldig sosialdemokratisk, av den gamle skolen).

Flettverksformen – mosaikken av små historier – som serieskaperne har valgt, er både vanskelig og potensielt rik. Den kan legge opp til eksposisjon og inn-med-teskje dialog, hvilket forekommer, og den kan skape bredere forståelse, hvilket den også gjør. Serien vil hylle enkeltindividene som gjør så godt de kan under de gitte forutsetningene, samtidig som den ønsker å kritisere politikken som bygger ned beredskapen.

OPPRØREREN PÅ TRAUMEMOTTAKET: Ane Skumsvoll i «22. juli». Foto: NRK

«22. juli» benytter seg av et stort ensemble. De fleste ansiktene er relativt ukjente. Tankegangen er trolig at «stjerneglans» ikke skal komme i veien for innholdet. Klokt. Men skuespillet oppleves som litt ymse. De visuelle kvalitetene er også de ujålete – håndholdt kamera, dokumentarisk følelse, ispedd en håndfull mer stiliserte sekvenser. Et par av disse gjør uforglemmelig inntrykk: Montasjen som akkompagnerer minuttet med stillhet. Likbilene i regnet. Det var så grusomt mange av dem.

STAND-IN FOR «FJORDMANN»: Fredrik Høyer som den høyreradikale blogger «Breidablikk» i «22. juli». Foto: NRK

«Det vi skriver i de neste dagene, er historie», sier en Aftenposten-redaktør til sine undersåtter et sted i serien: «Det blir historien». «22. juli» gjør et forsøk på å belyse – om ikke alt, så mye, ved 22. juli. Fra omsorgssvikten i terroristens barndom til «hvordan skal vi snakke med barna om 22. juli».

Deler av dramaet blir noe støvete. Det kan vel også innvendes at det ikke er så mye nytt å lære her – i alle fall ikke for folk som har lest avisartiklene og bøkene. På den annen side er det ytterst fortjenestefullt at serien ikke viker unna alt det som sviktet i tiden før, under og etter, men velger å stirre det i øyet.

Selve historien om 22. juli kan denne serien ikke sies å være. Men et verdifullt bidrag, blant mange, det er den.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder