HJEMME PÅ KROA: Harald Rønneberg vokste opp i annen etasje på veikroa rett ved Svinesundsbroen. Foto: Espen S. Hoen
HJEMME PÅ KROA: Harald Rønneberg vokste opp i annen etasje på veikroa rett ved Svinesundsbroen. Foto: Espen S. Hoen

Harald - Svinesunds store sønn

TV

- Jeg er en av de få i landet som har bodd så nær grensen at vi hadde avkjørsel før tollstasjonen.

  • Guro Hoftun Gjestad
Publisert:

Les også: Märtha trøstet Harald

Hjemme i Halden kan fatter'n styre seg for flere nakenscener med Harald Rønneberg.Harald Rønneberg (31) har tatt plass ved et vindusbord på veikroa på Svinesund. Frityrdampen har lagt seg nederst i teppeflisene. Utenfor dundrer trailerne forbi. Tunge regnværsskyer har også tatt veien til grensen i dag, og legger nybrua i en graut av tåke litt lenger sør i fjorden.

- Jeg er vokst opp med skepsisen til ny bro. Det er det store temaet i familien. For hva kommer til å skje på dette området når nybrua blir åpnet?

Han ser ut. På parkeringsplassen der han lærte å sykle, på trafikken han pepret med knallharde, gule erter fra blåserør, på det tomme lokalet tvers over gata der «Jeansbrothers» hadde feilvaresalg av Levi's 501.

- Bortsett fra at det arkitektonisk ikke er noen perler her ute, er det jo veldig vakkert her, da, sier han og ber oss se utover Iddefjorden.

Fra han var to til han ble syv bodde han i annen etasje på veikroa. Foreldrene drev stedet inntil for ti år siden. Fortsatt er eiendommen i familiens eie.

- Det er sprøtt å være her. Jeg får skikkelig barndomsfeeling.

Det var ingen flere barn her. Ingen «barn leker-skilt». Ikke en kjeft senket farten når Harald gikk alene over brua til Sverige for å kjøpe «Negerbullar». Men det var mange som klappet den lille skøyern på hodet over wienerschnitzelen.

- Jeg bodde her på den tida da gamle damer dro hit for å spise søndagsmiddag. Jeg hadde mange venninner på 70.

«Hei, Harald! Takk for et fint program!»

En ung jente har gjenkjent TV-kjendisen ved vindusbordet. Det er ikke hver dag man treffer TV-stjerner på Svinesund, derfor må hun si det.

- Jeg synes sånne ting er så hyggelig, jeg, smiler Harald.

- Ikke litt pinlig?

- Nei, jeg synes ikke det. Jeg hilste på Bono en gang, og han var skikkelig hyggelig mot meg. Hadde han ikke vært det, ville min U2-verden gått i knas.

Det var for tre år siden. Etter U2-konserten i Stockholm får Harald plutselig øye på Bono på Café Opera. «Jeg må gå bort og snakke med ham! Takke for konserten,» tenker Harald, pugger setningen han skal si, går mot Bono, prikker ham på skulderen:

- Og så snur han seg. Bono! Snur seg! Og ser meg rett i øya! «How are you tonight?» sier jeg. Det er alt jeg klarer å si. «Great! How are you?» spør han, og jeg står der og har en dialog med Bono!

Jeg klarer å si at jeg likte konserten, men fortsetter: «I came all the way from Norway!» Hvor langt er det, lissom? Oslo-Stockholm! Men Bono sier: «Really?» og når Larry Mullen går forbi, sier han: «Hey, Larry, say hello to Harold! He's coming all the way from Norway!» ler Harald Rønneberg.

Samtalen når sitt ypperste høydepunkt da Bono spør hvordan Harald fikk tak i billetter.

- «On the black market», sa jeg, og kom på at jeg hadde lest at Bono var forbanna på svartebørs-salget. Det var da den ultimate setningen falt: «I hate the black market! U2?» Hvor bra ække det! Ordspill-mesteren, lissom!

Harald elsker Halden, og Halden elsker Harald.

Byen har utnevnt ham til Halden-ambassadør på linje med Yngve Hågensen, Henning Kvitnes og Henry Notaker. Et eventbyrå er i gang med å arrangere Harald-busser fra Halden til Oslo, for å feste og overvære innspillingen av «Senkveld».

Harald betaler tilbake ved å nevne Halden i tide og utide. Han har fått verdens vakreste modeller til å vifte med Halden-vimpelen. Og han har selv klatret opp i en 50 meter høy kran for å hente den.

I kveldens sending vises hockeykampen der Harald Rønneberg er keeper for Haldens ishockeylag, Comet.

- Det er viktig for meg at folk her ikke synes jeg er en dust på TV. Da ville det blitt tungt å komme hjem til jul, gitt.

Ved Fredriksten festning, byens store stolthet, driver Haralds far nå selskapslokalet Kongshallene.

- Det er klart vi er stolte av gutten, sier far Harald Rønneberg d.e. og byr på kaffe og wienerbrød.

Han var ikke like stolt da hans eneste arving gjorde et av sine siste stunt på TV: striptease.

- Vi regner med at han er ferdig med all den huden nå, humrer pappa Rønneberg.

- Den i familien som har flottest kropp, må jo vise den fram, forsøker sønnen, men faren lar seg ikke lure:

- Nå skal ikke jeg påstå at jeg har noe særlig forhold til mannlig stripping, men jeg tror ikke det var så mye å skryte av.

The Wich, Haralds band, har fortsatt publikumsrekord på Dickens. Her må han tåle litt kjeft for at de ser for lite til ham. Over viltgryta forteller han om sin rocka periode.

- Jeg hadde svart, lang lugg og svarte klær. Forsøkte å være mørk og melankolsk rocker, men det funket ikke. Jeg var rett og slett for glad, sier han.

Ifølge faren gjorde militæret underverker med gutten. Harald ble friluftsmann. Og kjeden av tilfeldigheter som gjorde ham til A-kjendis, ble satt i gang:

For da den nybakte friluftsmannen begynte på BI, ble han kjent med Nicolai, oldebarnet til Nansen. Harald var hverken trent eller talentfull, men lot ikke sjansen gå fra seg til å bli den første haldenseren som har gått foran Nansen over Grønland.

- For meg er den turen blitt et «før og etter» i livet mitt. Man får en egen selvtillit av å mestre sånt. Da jeg klarte det, følte jeg en periode at jeg kunne erobre verden, sier han.

Nansen og Rønneberg satte seg nye mål. Nå skulle Sydpolen erobres!

To år senere sa Harald opp jobben som markedssjef ved BI. Alt var klart for Sydpolen.

Men så knakk Nansen hælen.

- Turen ble avlyst, og jeg begynte i stedet å jobbe med eventbyrået Plan B, som jeg hadde vært med på å starte sammen med to kompiser. Etter hvert gjorde jeg litt TV-ting. Jeg kjente Solveig Kloppen, som på den tiden var programleder for «Trigger» på NRK sammen med Thomas Numme. Derfor ble det til at jeg lagde små filmanmeldelser til programmet.

Dermed ble Harald kjent med Thomas Numme, som senere ble tilbudt jobben som «Idol»-programleder. Thomas tok jobben bare hvis han fikk med seg kompisen Harald. Resten er et lite stykke TV-historie.

- Blir det noe av Sydpolen noen gang, tror du?

- Jeg drømmer om det. Men vil ikke gjøre det uten Nicolai. Vi får se. Kanskje i 2011, 100 år etter at Amundsen og hans menn gjorde det.