TV-anmeldelse «Loch Ness»: Lavvann

Spenning med for lite dybde.

«Loch Ness»

Britisk krimserie i 6 deler.

TV 2 mandager kl. 21.40. Også på TV 2 Sumo.

Med bl.a.: Laura Fraser og Siobhan Finneran

Ikke la deg lure av tittelen. Denne serien handler ikke om uhyret i Loch Ness. Eller jakten på et sådan. Etter hvert blir det derimot ganske åpenbart at det eksisterer et menneskelig uhyre, en seriemoder, i en landsby ved nettopp Loch Ness.

Leste du: Vil lage film av «Downton Abbey»

Allerede under introtekstene avsløres et sentralt moment i handlingen. Dette skal vise seg å være noe som bare seerne vet om. Og er også denne seriens eneste virkelig originale narrative grep. Resten er tradisjonell krimkål fra småplass, der det lokale politiet ikke takler en merkelig drapssak og får hjelp fra sentralt hold.

Med ett unntak til: Hovedrollene er kvinner, og det er noen strålende hovedroller. By-etterforsker Siobhan Finneran (bitre Miss O'Brien i «Downton Abbey») er åpenbart ikke i stand til å gjøre en dårlig rolle. Som den karriereaspirerende Lauren Quigley er hun streng med overbevisende menneskelige fakter. Tenåringsmor og politi Annie Redford spilles av Laura Fraser (kyniske Lydia Rodarte-Quayle i «Breaking Bad», senest sett i «Better Call Saul») som rives mellom familieutfordringer og muligheten til å være med i sin første virkelige drapssak. De har ikke mye å spille på, men de får mer enn nok ut av det.

Fikk du med deg: Hun blir den første kvinnelige «Doctor Who»

Resten av persongalleriet bærer preg av å bli trukket ut fra læreboken for krimmanus: Den anstrengt homofile pianolæreren. Den gamle og glefsende sinte politisjefen. Den nysgjerrige og litt rebelske tenåringsdatteren. Læreren med ambisjoner om at elevene skal forstå Jung, og den tidligere kriminelle som alle indirekte mistenker.

Innsjøen i seg selv fungerer primært som atmosfære og naturbakgrunn og grunnlag for noen greie kamerakjøringer både over og under vann. Om noen av disse personene virkelig hadde bodd rundt Loch Ness, er en annen sak.

Når serien likevel klarer å holde oppe interessen, er det delvis på grunn av dette som skjer allerede i introen. Og at hintene som stødig legges ut er akkurat gode nok til at man tror man begynner å ta sammenhengen, før det hele tar en helt annen vending.

Tydeligvis har inspirasjonen vært serier som fortjent hyllede «Broadchurch» og den keltiske noiren i BBC-serien «Shetland». «Loch Ness» er, ironisk nok, ikke i nærheten av å ha samme dybde som disse.

Men det fenger overraskende lenger enn man først skulle tro. Ikke helt ulikt myten om sjømonsteret, altså.

(Anmeldelsen er basert på de tre første episodene)