TV-serieanmeldelse: «Jeffrey Epstein: Filthy Rich»: En usedvanlig svinsk skandale

Vår tids skitneste skandale. Nå også på TV.

«Jeffrey Epstein: Filthy Rich»

Amerikansk dokumentarserie i fire deler

Premiere på Netflix 27. mai

Regi: Lisa Bryant

Sagaen om Jeffrey Epstein hadde absolutt alt man kunne begjære av en skandale i «senkapitalismens tid».

Den hadde kjendiser fra politikken, underholdningsverdenen og kongehusene – en celebritets-hat trick av historiske dimensjoner. Den hadde sex av nedrigste, syndigste sort. Den sprang ut av vanvittig, grotesk rikdom, i en tid da forakten mot den økonomiske overklassen har bedre vekstvilkår enn på lenge.

Bill Cosby- og Michael Jackson-sakene var også karakterisert av en incentiv- og fryktkultur som bare penger og innflytelse kan kjøpe, og strakk seg også de over lang tid. Men det stinket diabolsk konspirasjon av Epstein-saken, og sporene ledet rett til toppen i det mange vil tenke er et skakkjørt, sykt amerikansk samfunn.

Det er selvfølgelig kommet bøker og podkastserier for lengst. «Jeffrey Epstein: Filthy Rich» på Netflix er den første noenlunde seriøse dokumentarserien. Den blir neppe den siste.

Det er en ålreit start, laget under overoppsyn av folk som forfatteren og journalisten James Patterson, som har skrevet en bok med samme navn, og Jay Berlinger («Paradise Lost»-serien).

Det beste med den, er at den aldri slipper ofrene av syne. I så måte er det nærliggende å sende en takknemlig tanke i retning den kvinnelige regissøren, Lisa Bryant, som muligens har holdt den en smule i ørene.

Vi trenger ikke rekapitulere mye av historien her. Du har lest om den, og du skal se den utfolde seg her, i en tre og én halv time lang serie à fire episoder, som utarter slik moderne, effektive dokumentarer gjerne gjør: Den går rett inn i historien, og hoper deretter fra sted til sted på tidslinjen med veloljet, glatt fortellerevne.

Vi begynner i New York i første halvdel av 1990-tallet, med søstrene Maria og Annie Farmer, en journalist, Vicky Ward, som ville fortelle historien deres og en redaktør, Graydon Carter i velrenommerte Vanity Fair, som kan ha vært den første som «kom på andre tanker» i møte med Epsteins rå pengemakt. Etterpåklokskapens lys er vidunderlig oppklarende, selvsagt. Men Carter kommer ikke veldig godt ut av dette.

Senere blir vi fortalt hvordan Epsteins bedrifter får et nesten industrielt preg i Florida. Det var i West Palm Beach han startet den storstilte rekrutteringen av unge jenter, som oftest med trøblete bakgrunnshistorier.

Han bodde i rikmannsparadiset South Beach Island, linket med en bro til det betydelig mer beskjedne West Palm. Det visuelle symbolet – en bro som bokstavelig talt forbinder de som har alt, med dem som har lite eller ingenting – blir effektivt benyttet av filmskaperne.

Politisjefen som med stor iver forfølger Epstein-saken i Florida, men blir avspist av rettssystemet, er en av heltene i denne historien. Den beryktede advokaten Alan Dershowitz, kjent fra rettssaken mot O.J. Simpson, er ikke det.

Som vi vet: Epstein slapp i første rekke unna med en dask på lanken, og var snart fri til å gjenoppta hobbyen sin i både London, Paris, New York og på den private øya Little St. James.

Om noe savnes, er det mer stoff om Epsteins bakgrunn: Både barndommen og de glade dagene i finansbransjen på 1980-tallet. «Jeffrey Epstein: Filthy Rich» er selvsagt innom disse tingene (fra og med episode to). Men det blir i snaueste laget. Bryant kunne med hell vært hakket mer pedagogisk når det gjelder hvordan Epstein tjente pengene sine også – og hvordan han testamenterte dem, bare to dager før han døde.

Jeg kan heller ikke se at serien har noen nyheter å komme med. Den nøyer seg med å dokumentere velkjent stoff én gang til, nå med bilder og lyd attåt.

Generelt må det sies at serien på ingen måte fornyer sin sjanger. Vi får de typiske dronebildene og innslagene fra lokal-TV og radio, og den samme typen tendensiøs filmmusikk som så ofte akkompagnerer slike.

Så skal det også sies at produsentene har vært flinke til å grave i arkivene, spesielt sett i lys av hvor raskt serien er blitt satt sammen. Vi får levende bilder fra razziaer og avhør, både med Epstein selv og ofrene hans.

Igjen: Siste ord er «Jeffrey Epstein: Filthy Rich» ikke. Det kommer flere og forhåpentlig dypere serier. Prins Andrew kommer nok ikke til å se noen av dem.