ARBEIDENDE MOR: Vår Staude på jobb med datteren Anniken på fanget i 1999. Foto: Espen Sjølingstad Hoen, VG.

Vår Staude beskriver sine 20 år i TV 2

«Når babyene kom og konkurrerte om oppmerksomheten, stilte Kåre Valebrokk velvillig sjefskontoret til disposisjon»

BERGEN (VG Nett) Vår Staude skrev tidligere i sommer ned noen ord om sine 20 år med TV 2, som vi nå gjengir på VG Nett.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Det var jo en fest - alt var gøy, ingen krevde overtid, ergonomiske stoler eller grønne planter på jobb. Vi var pionerer som innimellom lurte på om det kom lønn den måneden, men sannheten er jo at vi hadde jobbet gratis, vi hadde jo det!

Jobben kom først - og når babyene kom og konkurrerte om oppmerksomheten, stilte Kåre Valebrokk velvillig sjefskontoret til disposisjon - for amming, soving og rugging av gråtende småtasser mellom slagene i Nyhetene.

At Nyhetene ble den suksessen skyldtes nyhetsredaktør Bjarne Berg - en duracellkanin som jobbet for fem hele dagen. Nettene ble stort sett brukt til å følge med på utenlandske kanaler. Jeg fikk ofte mail midt på natten om noe han hadde sett, gjerne på tyrkisk TV eller noe. "Det prøver vi 18.30 i morgen, Vår!" sa Bjarne. Så ble det sånn.

Man glemmer heller ikke vårt første Nyhetsstudio - med panoramautsikt over Puddefjorden bak oss nyhetsankere. Der passerte Askøyfergen i bakgrunnen, inn gjennom høyre øre og ut av det venstre mens man presenterte 18.30-nyhetene.

...eller glassveggen bak oss i Nyhetsstudioet som gjester stadig vekk krasjet rett inn i. En gang hadde en kar det så travelt at han besvimte i smellet og ble liggende kald ved føttene mine mens jeg fullførte sendingen.

... eller den gang jeg avviklet en hel nyhetssending - uten manus! (kopimaskinen virket ikke) - og uten teleprompter som heller ikke virket. Vaktsjefen husket litt av introene og jeg husket resten - og vi kom i mål.

... eller den gang jeg avviklet alle kveldsnyhetene helt uten stemme! En råkommers Bjarne Berg mente det ville dra seere om jeg satt der og pep. Etterpå ble det telefonstorm og beskyldninger om slavearbeid og det ene og andre ... 850 kjerringråd mot sår hals og en kasse med Repsyl til
TV 2-resepsjonen på Nøstet.

Mange tror jo at det er glamorøst å jobbe på TV..., det er det ikke! Blant mine minst glamorøse live-studioer er vinduskarmen på et litt slitent hotell i Moskva, sittende på en gul bruskasse med manus skrevet på tørkerull.

Eller foran den falmede rullegardinen med foto av det Hvite Hus hos CBS i Washington - med vifte fra Radio Shack på bordet og billyd på boks for å for å lure seerne til å tro at jeg faktisk sto der foran presidentboligen og ikke i en mørk kjeller 10 kvartaler bortenfor.

TV2 var helt uinteressant. Da de søkte etter folk før oppstarten i 92, registrerte jeg knapt annonsen. Husker jeg tenkte at dette garantert gikk rett vest. Det var litt som basehopping, tenkte jeg, da kollegene mine i NRK Dagsnytt meldte overgang. Litt sånn "De må jo være litt sprø,
liksom..." Men så ble jeg etterhvert lokket over jeg også - ansatt nr. 73 meldte seg til tjeneste; blond, blåøyd og fullstendig blottet for TV-erfaring!

Ankerjobben fikk jeg under en fuktig båt-tur noen måneder før oppstarten. Jeg husker ikke om jeg var helt edru, men Finn H (Andreassen) som kom med tilbudet var det i hvertfall ikke.

Jeg var nesten ikke nervøs før første sending. Ung og full av
selvtillit... Det er jo først når man får erfaring at nervene melder seg... Men jeg husker moren min holdt på å daue!

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder