CHARTER-KONGE: Svein Østvik ble kjent som «Charter-Svein» og har vært et kjent ansikt mediene siden deltagelsen i serien på TVNorge startet i 2006. Livet har bydd på berg- og dalbaner, men Svein står støtt på begge bena. – Jeg har aldri feid noe under teppet og har valgt åpenhet. Det har hjulpet meg, sier han.
CHARTER-KONGE: Svein Østvik ble kjent som «Charter-Svein» og har vært et kjent ansikt mediene siden deltagelsen i serien på TVNorge startet i 2006. Livet har bydd på berg- og dalbaner, men Svein står støtt på begge bena. – Jeg har aldri feid noe under teppet og har valgt åpenhet. Det har hjulpet meg, sier han. Foto: Janne Møller-Hansen

Charter-Svein: – Fikk sovetabletter som 11-åring

TV

Svein Østvik (55) begynte med sovetabletter som 11-åring og gikk syv år i psykoterapi for å klare å være seg selv fullt ut. Nå har han funnet kjærligheten – i stallen.

Betalt innhold
Publisert:

– Det var ingen som spurte hvorfor jeg ikke sov om natten. Legen skrev bare ut en resept på sovetabletter, og det var det. Jeg var 11 år. Elleve, sier Svein Østvik, lener seg fremover og rynker pannen.

Der han sitter, minner lite om den høylytte festløven fra «Charterfeber»-serien på TVNorge. Han som sang «Jeg er kongen av Mallorca» så paraplyene i drinkene danset i fire fjerdedels takt. Nå reiser han seg opp, går forbi den svarte skinnstolen og stopper ved kjøkkenbenken.

– Jeg var god i langrenn og fotball, vet du. På den tiden var dét ensbetydende med at du var sunn og frisk. Og så skulle alt dysses ned. Alt. Det er derfor jeg er så åpen nå. Noen mener sikkert at jeg utleverer meg, men det bryr jeg meg ingenting om. Det er livsfarlig å undertrykke følelser.

Svein fikler med en kapsel til kaffemaskinen og henter ut to kopper fra overskapet.

– Har du det bra nå?

– Ja, nå har jeg det fint. Jeg feier ingenting under teppet, og jeg mediterer. Jeg er veldig opptatt av meditasjon og menneskesinnet, sier Svein og legger til at han har fjernet en kronisk betennelse på seg selv ved hjelp av en serie mentale øvelser som skal bidra til personlig vekst.

– Nå tror vel folk jeg er manipulert, men det har ikke noe med det å gjøre. Det dreier seg om å lære hjernen din å finne et sted å slappe av. Når jeg er i den meditative tilstanden, blir jeg et bedre menneske. Jeg blir helt fri for jaget.

Lurte Ylvis

For kort tid siden kom Svein tilbake fra innspilling av «71° grader nord». Han forteller at han takket ja umiddelbart da han ble spurt.

– Først tenkte jeg: «Herregud! Hva er det jeg har sagt ja til? Skal jeg ligge i et telt med andre kjendiser som alle skal holde på imaget?». Jeg er veldig dårlig på å leve tett på andre og var redd det bare skulle bli overfladisk prat og idioti. Men så ble det helt motsatt. Det var jo så store utfordringer i naturen at vi trodde vi skulle dævve i løpet av dagen, alle mann. All staffasjen fra rød løper var borte da, for å si det sånn.

Hjemme hos oss ble alle følelser lagt lokk på. Det fantes ikke humor. Alt var alvor.

Han liker godt å medvirke i TV-programmer, sier han. Synes det er «bare koselig og moro». Også da de elleville brødrene Bård og Vegard Ylvisåker omtrent skremte vettet av ham i flere episoder av humorprogrammet «I kveld med Ylvis».

– De snek seg inn på det rommet der, sier Svein og peker mot soveromsdøren.

Han refererer til episoden da brødrene krøp inn gjennom soveromsvinduet hans grytidlig en morgen mens han sov, for så å vekke ham brutalt med lyden av et toghorn.

– Fikk du med deg at jeg tok igjen, da? Jeg var gjest i P4. Så ringte jeg Vegard og sa at jeg var blitt sengevæter som følge av den episoden. Jeg var helt alvorlig og la ut om at det var litt problematisk for meg å tisse i sengen i voksen alder.

Svein slår begge hendene i bordplaten og roper entusiastisk:

– Han gikk rett på! Han ble satt ut og sa beklager og sånn. Ha-ha-ha!

Gråter lett

Det var ikke gitt at han skulle slippe alle hemninger i voksen alder. Svein forteller at han var et barn som var svært redd for å feile, sterkt preget av forventningene hjemmefra.

– Jeg opplevde ingen katastrofe med en far som slo og sånn, men pappa hadde altfor store ambisjoner på mine vegne. Jeg gikk ofte på nåler og følte at jeg ikke var bra nok. Forholdet vårt var preget av hvordan jeg gjorde det på idrettsarenaen. Jeg var god i fotball og langrenn, så på gode dager var alt topp. På de dårlige dagene var jeg ingenting verdt. Sånn føltes det, og det skulle ikke snakkes om. Hjemme hos oss ble alle følelser lagt lokk på. Det fantes ikke humor. Alt var alvor.

Svein sier at søvnproblemene kom av angsten som fulgte redselen. Ikke før han kom på videregående var det en voksen som så hva han slet med.

– Når du er utsatt for krenkende atferd, da føler du deg som er null. Det å knekke håpet til et menneske er noe av det verste du kan gjøre. Det vil jeg si skjedde meg. Så fikk jeg en fantastisk lærer. Jeg snakker om henne i alle foredrag jeg har, og da begynner jeg alltid å grine. Se nå. Nå begynner jeg igjen, sier han og tørker seg rundt øynene.

– Jeg slet sånn med å komme meg på skolen, for jeg sov jo knapt. Jeg hadde det elendig inni meg. En dag spurte hun om vi skulle ta en prat. Hun meg. Så tilrettela hun timeplanen min, slik at alle fag som var viktige for meg å gjøre det bedre i, ble lagt på slutten av dagen. På den måten ble det ingen krise om jeg forsov meg. Jeg klarte meg godt gjennom de årene, takket være henne.

Jeg var redd for alt og livet mitt ble innsnevret sosialt. Jeg drakk mer og mer. Jeg skjønte at jeg måtte ta tak i det vonde fra barndommen.

Senere foreslo den samme læreren at Svein burde prøve ut teater ved Romerike Folkehøgskole.

– Det hadde ikke vært i mine tanker, men jeg hørte på henne. Det ble et lykkelig år. Jeg fikk spille Peer i Peer Gynt, med kjempegode tilbakemeldinger. Harald Tusberg og Per Theodor Haugen satt i salen. Jeg hadde bare sett dem på TV, og det var stort da de sa jeg gjorde det bra. Jeg avsluttet det året med bedre selvtillit og god mestringsfølelse.

Rus og gambling

Han søkte seg videre til Teaterhøgskolen i Oslo. Han sier han trodde skrytet fra Tusberg og Haugen skulle få ham rett inn. Men nei, da – avskjed etter første prøve. Andre gang han forsøkte ga han alt.

– Jeg skulle fremføre noe fra Hamlet. Da jeg kom til det der «være, eller ikke være ...», så kledde jeg av meg. Jeg begynte med å kneppe opp skjorten og sto til slutt kliss naken. Tilbakemeldingen var dårlig, sensorene syntes at jeg ikke tok teksten på alvor. Jeg ble så forbannet. I forkant hadde jeg øvd hos en kjent skuespiller og blakket meg helt.

Han begynte som pleieassistent i psykiatrien, en jobb han sier han fikk en depresjon av – fordi han ikke fikk tilbringe nok tid med pasientene som trengte noen å snakke med. Veien gikk videre om førstegangstjeneste, som han slapp billig unna. Så var det tilbake som assistent ved en annen psykiatrisk avdeling.

– Den jobben elsket jeg! Jeg følte meg nyttig og at jeg gjorde en forskjell. Det var en fin tid, selv om jeg etter hvert hadde det vanskelig privat.

Ungene mine skal vite at de aldri har noe å skamme seg over, de er bra nok. Jeg elsker dem over alt på jord.

Barndommen måtte bearbeides. Søvnløse netter og angst farget fortsatt dagene.

– Jeg var redd for alt og livet mitt ble innsnevret sosialt. Jeg drakk mer og mer. Tiden ble brukt til rus og gambling. Jeg skjønte at jeg måtte ta tak i det vonde fra barndommen. Jeg oppsøkte en psykoterapeut og var hos ham opp til fire ganger i uken over syv år. Jeg hadde et stort lån da jeg var ferdig, men det var verdt alle pengene.

– Hva ble vendepunktet?

– En dag satt jeg, som egentlig er veldig utadvendt, på gulvet på verandaen min og gjemte meg for å drikke. Jeg var blitt så sky at jeg ikke turte titte over kanten på gelenderet. Da sa jeg til meg selv: «Svein, nå sitter du her og skammer deg så fælt at du må gjemme deg. Nå drikker du deg snart i hjel». Jeg drakk noe helt kolossalt frem til 1996. Psykoterapeuten lærte meg zenbuddhistisk meditasjon for å slippe fri fra alt. For meg ble det ble redningen.

Elsker papparollen

Noen år senere ble han pappa for første gang. I dag er han far til tre, men lever livet som ungkar. Svein er åpen om det meste, men familiedelen av privatlivet er han helt konsekvent på å holde for seg selv.

– Jeg kan si såpass som at hos meg er det ingen stengte dører. Ungene mine skal vite at de aldri har noe å skamme seg over, de er bra nok. Jeg elsker dem over alt på jord. Det kan du skrive. Men de har ikke bedt om oppmerksomhet, så jeg velger å holde dem utenfor.

– Drømmer du om et familieliv igjen?

– Jeg blir kvalt når jeg er i tette relasjoner. Sitte i armkroken til hverandre og sånn … Å Gud, nei! sier han og rister på hodet.

– Jeg får klaustrofobiske tanker av å tenke på det. Men jeg drømmer om å klare å fikse kjærligheten. Så ærlig skal jeg være.

Han sier at han uansett får mye kjærlighet flere dager i uken. Thai Passion, hesten han kjøpte for tre år siden, sørger for nettopp det.

– Jeg er blitt så glad i den hesten. Kjærligheten hennes er ubetinget. Nå begynner jeg å grine igjen.

– Gråter du ofte?

– Å ja. Jeg gråter hver dag. Hesten min trøster meg. Jeg kjøpte henne for tre år siden. Når jeg kommer til stallen, stikker hun hodet sitt frem og jeg legger ansiktet mitt helt inntil. Det er den ultimate lykke, en helt ubetinget kjærlighet. Hun er blitt psykologen min, og jeg er hos henne tre-fire ganger i uken.

Forsoning med faren

Svein forsonet seg med faren sin. En stund før han døde, fikk Svein en uventet telefon.

– Tidlig en morgen ringte faren min. Han hadde sittet oppe hele natten og tenkt. For første gang fortalte han om sin egen vonde barndom, og alle brikkene falt på plass for meg. Det var hans mindreverdighetskompleks jeg var blitt bærer av. Hele synet mitt på ham forandret seg, forteller Svein.

– Det endte med at jeg fikk stor respekt for ham og gjorde at jeg ble enda mer sikker på at ingenting skal dysses ned. Man må dø med respekt for seg selv og vite at man har levd det livet man ønsket.

– Er du redd for å dø?

– Mindre nå enn tidligere. Jo mer jeg lever mitt liv og tør å være meg selv, jo mindre redd er jeg for å dø. Jeg tror de tingene henger sammen. Tenk å ligge for døden og vite at du bare har vært feig hele livet. Det skal ikke skje meg.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »