KRONUTFORDRINGER: Balansen i ekteskapet mellom Elizabeth (Claire Foy) og Philip (Matt Smith) er det som driver sesong 2 av «The Crown». Foto: Robert Viglasky Netflix

TV-anmeldelse «The Crown» sesong 2: Royale with cheese

Nydelig kongelig historievarieté, som febrilsk trenger en ny Churchill.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

4 av 6

«The Crown», sesong 2

Britisk dramaserie i 10 deler

På Netflix i dag (hele sesongen)

Skapt av: Peter Morgan

Med: Claire Foy, Matt Smith, Vanessa Kirby m.fl

At Christine Keeler gikk ut av tiden denne uken, kunne nesten ikke passet «The Crown» bedre. Sesong 2 avsluttes med avgangen til statsminister Harold Macmillan etter Profumo-affæren. Så tett på, og samtidig så fjernt fra vår egen tid er denne serien.

Les også: Nordmann med i «The Crown»

Hovedlinjene i andre sesong tar for seg årene fra Suezkrisen til nettopp Profumo. En verdenskrise og en nasjonalpolitisk krise, to ulike utslag av den samme britiske arrogansen.

VG+: Historien bak «The Crown»-dramaet

Det beste med «The Crown» er at serien på ingen måte er «Downton Abbey», men mer en slags «Mad Men» med krone og septer. En perfekt tidsillusjon, men kanskje ikke like historisk korrekt. Prins Philip (fremdeles jovialt tolket av Matt Smith) tar for eksempel ut frustrasjonen over å være ignorert nummer to i ekteskapet og samfunnet med å søke livet som levemann med langskjegg på jordomseiling.

FESTPRINSESSE: Prinsesse Margaret (Vanessa Kirby) framstår som en forvirret, forfyllet og frustrert festedame. Ganske nært virkeligheten, altså. Foto: Alex Bailey Netflix

Senere får han en noe mer sentral del i nevnte affære enn man har historisk dekning for. Senere blir Margaret nok en gang noe overdramatisk presentert som misfornøyd og kjærlighetshungrig, selv om rollen hennes også er godt tolket.

Les også: De 20 beste seriene i 2016

Den største utfordringen er - som i virkeligheten - at perioden har svakere og mer fraværende statsministere for en dronning å bryne seg på enn Winston Churchill. Det er på ingen måte seriens feil, men når man velger å gjenfortelle seks år på ti timer blir konfliktene og antagonistene som serveres her av mer privat utfordring - og i det perspektivet noe såpete.

Bak kamera: Brudekjolen i «The Crown» kostet 300.000 kroner

For dette handler om familie. Om den lille kongefamilien. Om den britiske nasjonsfamilien, med koloniene som river seg løs fra sine foresatte. Og hvordan alle disse forholder seg til Kronen. Denne abstrakte, men akk så allestedsværende statsinstitusjonen som står over dem alle som en kontrollerende makt. Claire Foy bærer tyngden av dronningrollen like overbevisende, og tilfører Elizabeth II en troverdig dybde.

Fikk du med deg: Disse seriene kan du glede deg til i høst

Kongefamiliens fremste formål er å inspirere, sies det et sted her. Sesong to gnistrer og inspirerer ikke like mye som den første. Men den bidrar likevel til noen gode og - relativt sett - ganske korrekte historietimer.

FAMILIEFORØKELSE: Elizabeth (Claire Foy), og prins Philip (Matt Smith). Foto: Alex Bailey Netflix

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder