NÆRMERE: Barnebarn Getty (Harris Dickinson) og bestefar (Donald Sutherland) framstilles med nær og gjensidig respekt for hverandre i «Trust».
NÆRMERE: Barnebarn Getty (Harris Dickinson) og bestefar (Donald Sutherland) framstilles med nær og gjensidig respekt for hverandre i «Trust». Foto: FX Productions/HBO Nordic

TV- anmeldelse: «Trust»: Bedre å være syk og fattig

TV

Rotete, kaotisk og smått spekulativt om verdens rikeste familie.

Publisert:

Trust, sesong 1

Amerikansk dramaserie i ti deler

MED: Donald Sutherland, Brendan Fraser, Hillary Swank, Harris Dickinson

Regi: Danny Boyle (tre første episodene)

Premiere på HBO Nordic mandag 26. Mars. Ny episoder hver mandag.

I løpet av et knapt halvår har vi nå både en film og en TV-serie om familien Getty. Begge med samme fokus - den kyniske og bisarre hendelsen med barnebarnet til J. Paul Getty,  John Paul Getty III. Han ble kidnappet i Italia i 1973. Bestefar (som mer eller mindre var verdens rikeste mann på den tiden) nektet å betale løsepenger. Kidnapperne gikk lei, skar av fangen øret og sendte det i posten.

Dette prøver både Ridley Scotts «All the Money in The World» og denne seriens første sesong å drille i. Scotts versjon fikk oppmerksomhet for å klippe ut Kevin Spacey og sette inn Christopher Plummer i rollen som Getty. Ryddig, nøkternt og med fokuspå oljemilliardæren som en slags menneskehetens Onkel Skrue.

Boyle og manusforfatter Simon Beaufoy (som gjorde blant annet «Slumdog Millionaire»s sammen) har Donald Sutherland i samme rolle. Han gjør Getty som en aldrende kåting med harem, en imperiebygger med infam glede i å utfordre omgivelsene. Sånn sett minner hans Getty mer om Sutherlands rpresident Coriolanus Snow i «Hunger Games».

Samtidig gis et annet innblikk i forholdet mellom Getty og hans senere kidnappede barnebarn, med en gjensidig fascinasjon og begeistring. Boyle løser ikke dette i sitt sedvanlige sterke visuelle håndverk. Snarere trekker han seg mer og mer mot overtydelige metaforer, som når en bil brutalt og ignorant overkjører en gås på Gettys herregård.  Dessuten rotes det inn musikk som ikke er fra samtiden, mest håpløst når nittitallsbandet Happy Mondays rotes inn i bakgrunnen et sted. Fullstendig inkonsekvent, og et grep som virker å være gjort for å tilfredstille klipperytmen – ikke følelsen av historisk nærvær. Greit om det gjøres konsekvent, men det er det selvsagt ikke.

Enda mer inkonsekvent er hvordan James Fletcher Chace (Brendan Fraser) har akutte fjerdeveggsbrudd a la «House of Cards». Som mer enn antyder at det er skuespilleren fra nåtiden som snakker, ikke karakteren. Av en eller annen merkelig grunn - eller heldigvis - skjer dette kun i én episode av de VG har fått se.

Serien spekulerer i et nærmere og tettere forhold mellom de første kidnapperne og Getty III. Og prøver å forklare Gettys forretningsidéer som rent skattesjongleri . Selv om sannheten nok ligger et sted i mellom, kan det virke som om den som har fått mest tid til rådighet, altså serien, også har rotet historien mest til.

Ikke stol på Boyle. Se heller filmen.

Her kan du lese mer om