KULTURMANN I KNIPE: Christian Skolmen i «Epleslang».
KULTURMANN I KNIPE: Christian Skolmen i «Epleslang». Foto: Pravda/NRK

TV-anmeldelse «Epleslang»: En kultur-klassreisendes nød

TV

En vordende kultursnobb blir påmint om hvor han kom fra.

Publisert:

«Epleslang»

Norsk dramakomedie, vises i sin helhet på NRK 1 tirsdag kl. 21.15

Regi og manus: David Reiss-Andersen

Med: Christian Skolmen, Heidi Goldmann, Andrea Bræin Hovig

Thomas (Skolmen) har reist en bit i sitt fortsatt unge liv. Gutten som startet som en «dyslektiker fra Oppsal» er nå en forlagsredaktør i håndsydde sko – riktignok for små – med en forståelsesfull og vakker kone der hjemme (Bræin Hovig i en underutviklet rolle som forståelsesfull og vakker, og dessverre lite annet).

Boken han nylig har vært redaktør for, «Bakenfor ord, innenfor stillhet», signert den pretensiøse forfatteren Edward Archer (Bjørn Skagestad), er til overmål innstilt til Nordisk råds litteraturpris.

Det er glade dager, inntil søsteren Ellen (Goldmann, som har et herlig melankolsk ansikt) blir tatt for butikknaskeri. Ellen er tilsynelatende familiens svarte får. Hun er arbeidsledig, har et rotete privatliv, ser på dagtid-TV og har slike «Åndenes makt»-tilbøyeligheter som ikke akkurat flyr på Litteraturhuset.

Det skal bli verre. Moren deres (en flott Jorunn Kjellsby) er dement, og klarer seg ikke selv lenger. At gullgutten hennes Thomas er innom i mai og bærer ut hagemøblene hennes fra garasjen, er ikke hjelp nok. Det topper seg når en mystisk forsvunnet forfatter, Svein Slinger (Jan Sælid) ringer, puster tungt i røret og antyder at «Bakenfor ord, innenfor stillhet» nok ikke er Archers verk likevel.

Denne novelleaktige og mildt satiriske filmen/seriens (den vises i sin helhet på NRK 1 1. mai, og ligger tilgjengelig som fire korte episoder på statskanalens nettsider) sentrale «krimplott» klinger aldri særlig troverdig. Og spesielt hovedpersonen Thomas agerer til tider på måter det er vanskelig å se for seg at en «virkelighetens Thomas» ville ha gjort:

Ville han virkelig ha ryddet bort det flyttelasset, som han tror er tyvgods, på selveste 17. mai? Og ville han ikke til slutt ha ringt Falken når han får motorstopp likevel?

Men «Epleslang» er full av fine typer. Ellen og «mamma» er karakterene som minner Thomas på at du kan ta gutten ut av Oppsal, men ikke egentlig ta Oppsal ut av gutten; kvinnene som gir den vordende kultursnobben en nødvendig påminnelse om hvor han kommer fra.

Og da har jeg ikke engang nevnt Ellens kjæreste, Kai (Lars Reynert Olsen), som nærmest blir en mytisk skikkelse i historien: Verdens minst jålete og mest sympatiske mann, «hel ved» til fingerspissene.

Vi bys ikke på de aller dypeste innsiktene om hverken kulturlivspåfuglene eller jordens salt, og den sentimentale slutten føles i overkant ryddig. Men de er søte og velspilte, disse 90 minuttene.

Her kan du lese mer om