HYLLES: Lørdag gjorde deltakerne sine egne versjoner av Unni Wilhelmsens sanger.
HYLLES: Lørdag gjorde deltakerne sine egne versjoner av Unni Wilhelmsens sanger. Foto: Jan Petter Lynau , VG

VG anmelder «Hver gang vi møtes» – låt for låt

TV

Hun har blitt omtalt som Norges svar på Joni Mitchell. Lørdag var det Unni Wilhelmsens tur til å bli hyllet i «Hver gang vi møtes».

Publisert: Oppdatert: 13.02.16 22:06

Det er tjue år siden Unni Wilhelmsen (44) slo igjennom med debutalbumet «To Whom It May Concern» i 1996. Hun har siden markert seg som et forbilde for flere unge kvinner i bransjen - både som sanger og låtskriver.

En av de som har latt seg inspirere av artisten er meddeltaker i «Hver gang vi møtes» Eva Weel Skram (30).

– En av de jentene var også meg. I 1997 så fylte jeg 12 i desember, og jeg hadde så innmari lyst på cd-spiller, men så gikk det jo opp for meg at jeg ikke hadde noen cder. Og da hadde pappa kjøpt din plate til meg, så «Definitely Me» var min aller første plate. Den har jeg hørt ihjel og er sikker på at jeg kan den baklengs; og det førte til at jeg begynte å synge og sette meg ned ved pianoet og ble veldig inspirert. Du visste ikke at jeg var så starstruck at jeg holdt på å dø da vi kom ned hit, fortalte Weel Skram i kveldens episode.

Har du lest? Unni Wilhelmsen og den nye kjæresten: – Vi har fått en sjanse til

VGs musikkanmelder Stein Østbø har som vanlig trillet terninger under sendingen. Her er anmelderens dom:

Admiral P – «Everyone's Honesty»

Admiralen fortsetter sin gode sangtrend og skaper sedvanlig karibisk godfølelse i tv-stua. Riktignok presser han inn litt for mange ord i versene – han har oversatt låta til norsk – men selve refrenget er en ordentlig lykkepille og umulig å bli sur av. Nok en solid innsats fra Admiral P!

Jørn Hoel – «Won’t Go Near You Again»

Unnis signatursang har blitt en intenst nær pianoballade i Jørns hender, enda mer melankolsk enn originalen og enda mer personlig når den blir oversatt til norsk. En dønn seriøs Jørn selv synger slik han alltid bør gjøre; hest og lavmælt og med konsentrert varme i stemmebåndene. Praktfullt!

Ravi – «Perfectly Alright»

Ravi blir tredjemann i kveld som oversetter fra engelsk til norsk, og som vanlig er han stødig med ordene; tekstene hans er så enkle og liketil og naturlige, men likevel meningsfulle. I kveld blir han imidlertid noe tam og lettbeint i det musikalske tonefølget – det spraker liksom ikke tilstrekkelig av melodien her.

Les også: Ravi ble kalt «dverg» og «klyse» – og svarte hetseren

Eva Weel Skram – «Anything ‘bout June»

Det synes helt klart at Eva kjenner denne låta godt fra før; fraseringene hennes er bare nydelige, spesielt i refrenget. Jeg skulle ønske hun hadde valgt en annen innpakning enn det eterisk flytende U2-teppet som låten har fått her, men Eva synger iallfall fletta av arrangementet.

Wenche Myhre – «Striking»

Sist var Wenche discodiva, denne gangen utforsker hun et mørkere rock-terreng. Noe stampende innledningsvis, men du verden som Wenche synger når hun går opp i toneleie. Det er synd at så store deler av denne låten ligger lavt vokalt, men Wenche skal likevel ha plusspoeng for en dristig og opprocka remake.

Henning Kvitnes – «Natta sola»

Finere blir det ikke når Henning får bandet til å låte som The Band (!) og legger sin velkjente patina av stemmevarme og nærhet over denne hyllesten til Lofoten. Henning er også garvet nok til å gjøre dette til en klassisk Henning Kvitnes-låt og gir den ytterligere kvaliteter. Fabelaktig!

Her kan du lese mer om