JUKEBOKSMUSIKAL: Lena Kristin Ellingsen i sentrum for ensemblet i «En får væra som en er». Foto: TV 2

TV-anmeldelse «En får væra som en er»: Vart itte helt som’n sku

Det enkle er ofte ålreit. Men TV-utgaven av Ole Ivars-musikalen er i enkleste laget.

«En får væra som en er»

Norsk musikalkomedie i 10 episoder

TV 2, premiere torsdag 16. mai kl. 21.40

Manus: Kyrre Holm Johansen (inspirert av Nationaltheatrets sceneoppsetting av Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard og Torshovgruppa)

Regi: Mathis Fürst

Med: Henriette Steenstrup, Christian Skolmen, Ingar Helge Gimle, Bernhard Arnø, Lena Kristin Ellingsen, Fridtjov Såheim

3 av 6

Jukeboksmusikalen kom til Norge med «En får væra som en er – en Ole Ivars musikal» på Torshovteateret i 2014. Forestillingen ble en slager på alle måter.

Publikum likte den. Kritikerne likte den. I 2016 ble den flyttet til hovedscenen på selveste Nationaltheatret.

Hva er en jukeboksmusikal? En teaterforestilling bygd opp rundt sangkatalogen til et populært band eller en artist. Slik pionerproduksjonen «Mamma Mia!» (1999) ble til ikke bare én, men to filmer, er «En får væra som en er» nå blitt en 10 episoder lang serie på TV 2.

Filmanmeldelse «Mamma Mia! Here We Go Again»: Det svenske Syden

Ideen er åpenbart god. Det er bare to problemer. 1. Fortellingen har tilsynelatende mistet en god del energi på vei fra scenen til TVen (kanskje burde man ha filmet teaterstykket i stedet?). 2. Ole Ivars er, hvordan man enn snur og vender på det, ikke ABBA.

GODT HOMMØR: Henriette Steenstrup og to medvokalister i «En får væra som en er». Foto: Agnete Brun / TV 2

Én ting er helt sikker: Også manusforfatterne bak «En får væra som en er» har sett «Mamma Mia!». Mange ganger. Det lille som er av historie her, er rappet med hud og hår fra Benny Andersson, Bjørn Ulvæus og Catherine Johnsons nybrottsarbeid. Den viktigste forskjellen er at vi befinner oss på en norsk campingplass snarere enn en gresk øy.

Campingplassen, som heter Smørsia, eies av den noe mutte Indregard (Gimle). Men den styres i praksis av Per (Skolmen). Sistnevnte er har fellestrekk med Tertitten Borettslags Roy Narvestad, selv om han er mer godartet og godslig. De utallige «sa brura»-vitsene hans er nærmest en nervøs «tic».

Blant de faste sommergjestene finner vi den elskovssyke Line (Steenstrup), som desperat prøver å blåse liv i lidenskapens flammer med mannen Willy (Arnø). Willy er motvillig (sa brura). Han er midt i sin gråsprengte middelalder, og har mest lyst til å reparere ting. «Det kan godt være fyr i peisen selv om det er snø på taket», prøver Line seg. Til liten nytte.

MUTT MANN: Løken,. spilt av Fridtjov Såheim, er over middels opptatt av pantelotteri og poteter. Foto: Agnete Brun / TV 2

Andre? Ja, Løken (Såheim) må nevnes. En litt giftig kar, henvist til rullestol etter en ulykke på campingen i 1990. Han er besatt av pantelotteri og poteter.

Inn i dette kommer så Stella (Ellingsen). Vi skjønner fort at hun bor i Oslo, for hun virker stresset og kler seg elegant, og vil ikke være med på ting. Verre: Hun er journalist. Det sier seg selv at man ikke kan stole på sånne folk.

Stella blir sentral i seriens lille «mysterium». Jeg sa «lille», og mener med det «bitte lite» – barnetimen-for-de-minste lite. Jeg skal ikke avsløre hva dette dreier seg om. Men jeg gjentar min påstand om at manusforfatterne har sett «Mamma Mia!» oftere enn godt er. Ja, og så lusker det noen slemme eiendomsutviklere i kulissene.

Kommentar: Ole Ivars - folkeheltene

Humormessig er som om tiden er stått stille siden Tore «Mot i brøstet» Ryens glansdager på 1990-tallet. Det går mye i blødmer fra buskisrepertoaret. Bøttevis med dumme utroskapsforviklinger. Sex, selvsagt, heri opptatt menn i dameklær.

En god del bæsj også: Det gamle «miste mobilen i utedass»-trikset benyttes nok en gang, uten at man nødvendigvis kan si at det kommer til verken «heder» eller «verdighet». Og du trodde vel ikke at noen kunne lage en hel «folkelig» komedieserie uten å vitse med Tinder?

SANG! DANS!: Christian Skolmen med venner i «En får væra som en er». Foto: Agnete Brun / TV 2

Hver episode byr på ett musikalnummer. Disse er funksjonelle nok, men det ville være en overdrivelse å si at det spruter av dem. Best er Bollywood-versjonen av «Jag trodde änglarna fanns» og «Nei, så tjukk du har blitt», som her er blitt en trist ballade. (Undertegnede har hatt tittelkuttet på hjernen i er par dager nå. Hjelp.)

Det er skuespillerne som redder stumpene. Skolmen har en litt utakknemlig rolle som petimeteret Per. Men det er stort sett folk det er mulig «å bli glad i», dette her – eller i det minste utstå. Steenstrup må være Norges minst forfengelige skuespiller, og skinner sterkest (hun har hjulpet til på manussiden også).

Å kalle «En får væra som en er» for «corny» ville innebære en nedvurdering av all verdens korn. Å kalle den «syltynn» ville være en fornærmelse mot all verdens syler.

Jeg tipper at teaterstykket var tettere, morsommere og mer livat enn denne TV-versjonen er blitt. Men den får væra som den er.

Sa brura.

Anmelderen har sett hele serien

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder