PEN I TØYET: Pia Tjelta som rederfru Nyman i «Lykkeland». Foto: Petter Skafle Henriksen Maipo

Oljeeventyret blir storstilt TV-serie

Pia Tjelta spiller rederfrue når Stavangers vekst fra Norges
fattigste by til Klondyke blir drama.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Det er det aller fineste prosjektet jeg har vært med på, noensinne, sier Tjelta til VG.

Vi møter henne sammen med skuespillerkollega Per Kjerstad og regissør Petter Næss. Sammen spiller de for tiden inn første sesong av den bredt anlagte TV-serien «Lykkeland» som får premiere på NRK i 2018.

Les også: Travel Tjelta: Nå må mann og mamma overta på hjemmebane

Det hele starter i Stavanger 1969, en lutfattig by hvor fiskeindustrien er på hell og de internasjonale oljeselskapene er i ferd med å trekke seg ut fordi ingen har tro på at det finnes olje på norsk sokkel. En tilstand av omstilling, lik den vi befinner oss i nå, forklarer regissør Petter Næss.

REDER I TRØBBEL: Per Kjerstad i rollen som reder Nyman. I serien er deres sønn pionérdykker etter at man har funnet olje. Foto: Petter Skafle Henriksen Maipo

– Stavanger var den fattigste byen i Norge, havet var nesten tomt for fisk, rederiene var på vei ned. Skal man investere i noe man ikke vet særlig om? På samme måte som i dag handlet det om omstilling. Dette er den store utfordringen for familiene vi følger i serien.

Les også: Bakrus i oljebyen - vil oljebransjen gå bananas igjen

En av familiene vi følger i serien er den tidligere svært så velstående rederfamilien Nyman. Rikinger som var for celebriteter å regne i Stavanger, men som nå står foran enorme omstillinger.

– Plutselig, når det var tomt for fisk, representerer denne tidligere så glamorøse familien et fall, en konkurs, en fallitt. Det er liksom ikke bare at man har dårlig råd, man står i fare for å miste alt, sier Kjerstad.

Norge ble verdens rikeste land, men de tre avviser bestemt at dette blir en halleluja-historie hvor vi slår oss selv på brystet som nordmenn.

UNDER INNSPILLING: Første sesong av serien «Lykkeland» har startet innspillingen. Pia Tjelta og Per Kjerstad instrueres av regissør Petter Næss. Foto: Petter Skafle Henriksen Maipo

– Nei, men det er et mål å fortelle en generasjon 20-åringer, født midt i gullfatet, hvor dette startet. Ikke for at de skal gå rundt i evig takknemlighet, men for å minne dem på at det var noen som tok noen sjanser og beslutninger, som gjør at vi har det så bra som vi har det, sier Petter Næss.

Pia Tjelta innrømmer at hun var svært besatt på å sikre seg rollen til historien om sin egen hjemby.

– Jeg kjempet lenge, og var inne på mange prøvefilminger. Så det er den eneste norske serien på lenge hvor den norske kvinnelige hovedrollen ikke gikk til en danske, haha, sier Tjelta som også gravde litt i egen familie.

– Jeg har snakket mye med pappa og hans kompiser. De husket rederfamiliene som «kjendiser» i byen. Han stod og så på når rederfrue Bjelland kjørte ut mercedesen for å hente mannen på Sola flyplass. Men akkurat min jobb har vært å finne mennesket, og det er ganske tids- og stedsuavhengig egentlig, sier Tjelta.

Og rederfru Nyman beskriver seg selv slik, ifølge skuespilleren:

– Svart til sinns, høystemt på fest, og tiltaksløs når det drar seg til!

GOD STEMNING: Regissør Petter Næss er opptatt av at staben skal ha det gøy mens innspillingen pågår også, ikke bare etterpå. Foto: Line Møller VG

Per Kjerstad og henne har vært par på film før, både i «Falne Engler», og i den kommende filmen «Now it’s Dark». Nordlendingen Kjerstad måtte droppe dialekten sin. I motsetning til mange andre filmer og TV-serier snakker de aller fleste siddisdialekt i «Lykkeland».

– Det var et krav, så det måtte jeg krangle meg til! De ville ikke ha nordlendinger med her, vet du, fleiper Kjerstad.

Den norske oljen endte ikke opp i privat eie, staten beholdt den, og i dag er vi alle rike. Slik står det i beskrivelsen av serien fra produsent Maipo.

Det kan høres ut som oppdragsfilm for Statoil?

Petter Næss avviser påstanden bestemt.

– Det er det virkelig ikke! Selskapet er ikke engang etablert i denne sesongen. Vi vet hvordan fortellingen gikk. Man har fasit - vi ble rike, men vi vil undersøke hvordan prosessen var i starten av oljeeventyret.

Han er smertelig klar over at det å lage drama rundt faktiske hendelser ikke sjelden fører til debatt og diskusjon, slik det for eksempel ble rundt «Kon-Tiki», og med «Nobel».

–Da reiser je på hytta, der har je itte telefon, fleiper regissøren.

– Når man ser hvordan kommentarfeltene fylles opp med diskusjoner om hvilke automatvåpen folk har brukt eller hvilke uniformsluer, så ser man at det er nok av folk der ute som bruker tid på det. Det er klart det er mange som vil mene noe om dette.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder