MUSIKALSKE KLOVNER: Fridtjof Stensæth Josefsen og Jakob Schøyen Andersen tuller med musikk på alvor, og lager nesten bedre musikk enn originalene. Foto: Tarjei Krogh/ Seefood / NRK

TV-anmeldelse «Hit for hit»: Hjelp, vi er i musikkbransjen

Publisert:
TV

Alvorlig bra musikktøys

«Hit for hit»

Norsk humorserie i seks deler

Alle episodene tilgjengelig på NRK TV fredag

NRK1 kl 22.35 søndager

Med: Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Stensæth Josefsen

I en knusktørr parodisk voiceoverintro annonser «Hit for hit» sitt premiss: Aldri har det vært flere som driver med musikk. Og konkurransen er beinhard.

Så da kan man lure: Hvorfor bruker NRK ressurser på å lage et tulleprogram om musikk?

Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Stensæth Josefsen gjorde musikkparodier i «Kollektivet» på TV 2. Deriblant James Blake-parodien «Grøtete vokal», Daft Punk-nedbrytingen «2manybuttons» og den udiskutabelt fantastiske, men lite familievennlige tolkningen av Store P og A-laget.

Innimellom var det mye annet surr som ikke var like smart. Denne ujevnheten er utfordringen når de flytter over til rikskringkastingen også.

Her er for eksempel en Marcus og Martinus-vits som blir tværet ut altfor lenge (faktisk over flere programmer) og en kar som lager låter som får tekstene i russelåter til høres ut som salmer.

Mye bedre blir det når før vi får møte oslobandet Trophy som har med Maya Vik på bass. Derfra begynner dette å ligne på det smarteste og morsomste som er gjort siden «Slåpåring» skrudde sammen den svenske rap-hyllesten «Inte bränn dina händer».

«Hit for hit» er musikalske sjangerparodier tatt så på taktslaget at de ville ha fungert som egne låter - som skjønner at en god parodi må kunne være kvalitativt like bra som utgangspunktet. Og som innebærer at man skjønner hva de gjør narr av. For dem som ikke har musikkinteresse utover «det som spilles på radioen» eller «det noen andre setter på», må programmet fortone seg som direkte uforståelig.

Kanskje ikke når Kvelertak parodierer seg selv, med Schøyen Andersen som vokalist som sliter med svettekjertlene. Men i alle fall i den fascinerende gode War on Drugs-parafraseringen som fint kunne vært med på fjorårets album, «A Deeper Understanding».

Ikke alt er like hysterisk genialt. En kar som er så indie og anti-kommersiell at han selger null kassetter på platebutikken Tiger er nesten for nært virkeligheten. Like så med hip-hop-duoen som hele tiden stopper opp for å mime nye våpen.

Mangfoldet er uansett imponerende. Musikkforståelsen og sjangerkompetansen som ligger i bunn her, gjør at duoen i seg selv blir et musikkprogram i sin egen parodi. «Hit for hit» er musikalsk. Ekstremt musikalsk. Og morsomt.

Men, NRK: Lag gjerne et skikkelig musikkprogram også!

Ris eller ros til våre nye artikler? Hjelp oss ved å svare på to superkjappe spørsmål.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!