POLITIGUTTA PÅ SKAUEN: Benjamin Helstad og Tobias Santelmann i «Grenseland». FOTO: Eirik Evjen / TV 2.
POLITIGUTTA PÅ SKAUEN: Benjamin Helstad og Tobias Santelmann i «Grenseland». FOTO: Eirik Evjen / TV 2.

TV-anmeldelse «Grenseland»: Godt spill, sliten stil

TV

Stemningen er klisjéfylt mørk og dyster. Men skuespillerne og historien bærer «Grenseland».

Publisert:

«Grenseland»

Norsk krimserie i åtte episoder

TV 2, torsdager 21.30 (to episoder på premiekvelden 2. november)

Med: Tobias Santelmann, Ellen Dorrit Petersen, Benjamin Helstad m.fl

«Grenseland» ser nøyaktig ut slik vi har lært oss at nyere skandinavisk krim skal se ut.

Det er ikke mange farger å skue, bortsett fra hvitt og svart (som jo ikke er farger en gang), brunt, grønt, sykehusvarianter av blått og grått, grått, grått.

Himmelen er konstant overskyet, skogen er mørk, det virker som om høsten har vart i årevis. Menneskene som beveger seg i disse miljøene virker like kuede som naturen. Inntullede i tunge plagg, innadvendte og tause i folketomme gater. Eller fryktsomt kikkende ut av kjøkkenvinduet i ensomme boliger.

Som du skjønner: Vi snakker scandi-crime og nordic noir til fingerspissene her. En estetisk stil som nådde middagshøyden for en tid siden, og som kan ha blitt fatalt rammet av filmversjonen av Jo Nesbøs «Snømannen».

Men vi orker en siste runde, hva? Vi gjør det. «Grenseland» er ikke denne sjangerens svakeste øyeblikk.

Les også: – Det er farligere å ta T-bane i Norge enn å slåss i «Hercules»!

Santelmann er Nikolai, en politimann med et tilsynelatende kompromissløst syn på hva som er riktig og hva som er galt. Han skal vitne i en draps- og korrupsjonssak som rulles opp mot en kollega, og er derfor permittert fra stillingen i Oslo. («Grenseland» gjør raskt et progressivt poeng av at Nikolai er i et homofilt forhold, med en mann som har forbindelser til den aktuelle saken).

Han drar hjem til gamle trakter, den fiktive byen Tista, for å hvile ut og vente. Men tror du det er fred å få? Det tar under ett døgn før Nikolai vikles inn i en ny sak, som nok en gang har familiære forgreininger (og muligens sammenheng med det som er skjedd i Oslo). Det som ser ut som et selvmord begått i fylla, viser seg ved Nikolais og den Kripos-utsende Annikens (Dorrit Petersen) første øyekast å være noe helt annet og langt dunklere.

Da snakker vi dunkelt med stor «D». Som i flere døde mennesker, utro polititjenere, mulig incest, alkoholisme, narkotikasmugling, dyrekadavre, ekle obduksjonsscener og – bare for å lette stemningen litt – utroskap.

De umulige moralske avgjørelsene står i kø for vår antihelt, og det kan virke som om han konsekvent velger galt. Tittelen «Grenseland» spiller ikke bare på innspillingsbyen Halden.

Les også: TV-anmeldelse «Aber Bergen»: Frisk og frekk

Dorrit Petersen halvsmiler én gang i løpet av episodene VG har fått se. Vi vet ikke helt hva som plager henne, bortsett fra mistanken om at Nikolai ikke forteller henne sannheten. Men noe må det være, for kameraet får ikke nok av det gravalvorlige ansiktet hennes.

Nikolai er ikke noen hurragutt han heller, for å si det mildt. Santelmann er imidlertid svært karismatisk, og god til å være barsk uten å bli karikert barsk. Den etiske kattepinen hans er troverdig. «Grenseland» er i det hele tatt en velspilt serie. Også Benjamin Helstad, som Nikolais bror Lars, og Eivind Sander, som den lokale storkaren Josef, gjør veldig godt fra seg. For å nevne bare to.

Dialogen minner til tider om det vi i gamle dager lo og kalte «finsk fjernsynsteater»: «Jeg har regnet ut at det gikk for meg akkurat omtrent samtidig som han Tommy døde». Bildene er skarpt digitale, men ofte så mørke at man må anstrenge seg for å få med seg hva som skjer.

Men serien virker å ha rikelig med plott. Det skjer noe stort sett hele veien. Mange vil føle det nødvendig å henge med.

Stilen begynner å bli seriøst sliten. Men «Grenseland» er i det minste en god representant for den. Mens vi venter på at noen, noe sted, skal tenke en ny nordisk TV-krimtanke.

Anmeldelsen er basert på de fire første av åtte episoder

Her kan du lese mer om