VURDERING: Kristine Riis har tidligere falt for to hun jobbet med. Når er hun klar for «Underholdningsavdelingen», og tar en rask evaluering av kollegenes kjærestepotensiale i sminkerommet. Robert Stoltenberg får gode skussmål. Foto:Terje Bringedal,VG

P3-Kristine: – Robert Stoltenberg er drømmemannen

Kristine Riis (32) liker å bli kjæreste med menn hun jobber
med. Nå vurderer hun sine nye kolleger i «Underholdningsavdelingen».

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Det er veldig tidsbesparende å bli sammen med en på jobben. I hvert fall om man jobber så mye som jeg gjør nå, for da kan man sees på jobben, forklarer Riis til VG.

Siden november har den tidligere P3-profilen fra «Drillpikene» og «P3-morgen» vært tilbake i Norge og spilt inn sketsjer til den nye sesongen av «Underholdningsavdelingen», som sendes lørdager.

Det skjer etter to og et halvt års opphold i Stockholm på grunn av forholdet til komiker Björn Gustafsson. De to møttes da de spilte i «Nissene over skog og hei». Før det var hun sammen med Aleksander Schau i sju år.

– Jeg har alltid blitt sammen med folk jeg har jobbet med. Aleksander møtte jeg da Live Nelvik og jeg jobbet i «Drillpikene» og han jobbet i «FK Fotball». Så det er et tips til folk om de ikke helt vet hvor de skal lete: Bare løft blikket fra PC-skjermen og kikk deg litt rundt! Det sitter kanskje noen rett ved siden av deg. Sånn har det i hvert fall vært for meg, fastslår komikeren.

Vurderer kollegene

I den tredje sesongen av NRK-satsningen «Underholdningsavdelingen», er Riis nytt tilskudd sammen med Martin Beyer-Olsen og Christian Mikkelsen, mens Robert Stoltenberg, Vidar Magnussen og Silje Torp er med fra forrige runde.

Med bilder av sine mannlige kolleger foran seg, tar Riis en rask vurdering av dem som potensielle kjæresteemner:

KYSSET KOLLEGA: Martin Beyer-Olsen. Riis påpeker at han har blitt enda kjekkere etter at han klipte seg. Foto:,NRK

Martin Beyer-Olsen:

– Vi har kjent hverandre veldig lenge. Vi har vært på innspilling sammen flere ganger før, og vi har kysset på innspilling før – fordi det stod i manus, altså – og vi har spilt forlovet og hele pakken! Men jeg kjenner ham så godt, han er så «kompis» for meg at det hadde vært litt som å bli sammen med en i familien. Og det går jo ikke og er vel ikke lov heller, så vidt jeg vet. Dessuten har han jo dame også, og det er òg litt i veien.

KLUMSETE KOLLEGA: Christian Mikkelsen Foto:,NRK

Christian Mikkelsen:

– Christian er utrolig sjarmerende, morsom og snill. Og så er han veldig klumsete: Han er en sånn som snubler i ledninger og velter kopper. Han klarte å ripe opp iPhonen min på opptak. Den lå midt på bordet, og jeg skjønner ikke hvordan han klarte det. Men han er bare 24 år. Jeg begynner å få litt grått hår, så hvis han bare vil spille Playstation og snakke om hvor kult det skal bli på Øya-festivalen, tror jeg at jeg hadde følt meg veldig gammel, og det vil jeg helst ikke.

KOMISK KOLLEGA: Vidar Magnussen. Foto:,NRK

Vidar Magnussen:

– Vidar er veldig morsom. Han er veldig komisk – og kjemperar. Jeg ser for meg det hadde vært mye slapstick-humor hjemme med Vidar, men jeg tror jeg hadde pratet hull i hodet på ham: Jeg ser for meg at jeg sitter i sofaen og maser «Vidar, Vidar, hva tenkte du om meg da vi først møttes?». Han har forresten kone og to barn også, så allerede der er det litt kjørt.

DRØMMEKANDIDAT: Robert Stoltenberg Foto:Julia Naglestad,NRK

Robert Stoltenberg:

– Robert, ja. Han er på én måte drømmemannen: Kjempekjekk, veldig morsom, utrolig hyggelig og sympatisk. Han er så sympatisk at man nesten ikke tror det er sant. Men, nei, han spiller jo på det andre laget, og det er en liten ulempe. Han har også et hav av karakterer inne i seg, og man kan jo risikere at Narvestad dukker opp når vi har ferie, og det kan jeg se for meg er litt slitsomt.

– Da har du utelukket alle kollegene dine…

UNDERHOLDNINGSKVINNE: Silje Torp fra da hun trente hver dag for rollen som råsterk lensmann i «Lilyhammer». Foto:Trond Solberg,VG

– Nei, ikke Silje! Det er bare synd hun ikke er mann – eller at jeg er mann. Det hadde vært jæ… perfekt nå, egentlig. For vi kan prate om alt, og gjør det ganske mye. Og hun er alltid så blid og ser bra ut. Hun har veldig mange gode egenskaper. Vi pleier å skrape skrapelodd og drikke kaffe sammen noen ganger i uka i kantinen, og det er en sånn koselig ting du kan gjøre med en kjæreste, innvender Riis og legger leende til:

– Men det er heldigvis flere tusen mennesker som jobber her.

– For du har ikke vurdert å date noen utenfor NRK?

– Jeg hadde vært veldig rar om ikke jeg hadde vurdert det. Men jeg har ikke så mye tid.

– Hva faller du for?

– De jeg har vært sammen med har vært så veldig forskjellige, men et fellestrekk er vel at de er litt gøyale typer. Jeg liker at de er morsomme og at vi kan le sammen. Om en fyr gjør noe som man åpenbart har lyst til å tulle med, og man ikke kan gjøre det fordi de blir snurt. Da tenker jeg «Huff, dette blir litt vanskelig».

Liker morsomme menn

EKS: Aleksander Schau er nå en av TV 2s fotballeksperter. Her fra et intervju i 2012. Foto:,TV 2

Riis er likevel usikker på om hun går etter en bestemt type.

– Da jeg ble sammen Aleksander, var jeg bare 22. Da er man ikke så bevisst på hva man velger. Han var den første ordentlige kjæresten min og var veldig snill og morsom. Ha, ha! Jeg høres ut som en 6-åring som skal beskrive hesten sin. Jeg setter pris på at de er litt gærne, men ikke for gærne!

– Så var jeg på «Nissene» og møtte Björn. Det tok litt tid. Vi var på jobb hele tiden, og han bodde ikke i Oslo. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men jeg husker jeg hilste på ham første gangen, for han var den eneste jeg ikke visste hvem var på settet av «Nissene». Jeg var, og er, veldig fan av en svensk skuespiller og komiker som heter Mia Skäringer, og jeg spurte om han visste hvem det var. Og så husker jeg han neste gang og hadde kjøpt boken hennes til meg. Det var en liten stjerne i boka.

– I ettertid er det morsomt å tenkte på at vi satt der i nissedrakt og kjempelangt skjegg da vi ble kjent. Den midjen på 180 centimeter, den må ha slått an.

– Du sa opp fastjobben i NRK for å være med på «Nissene over skog og hei»…

Kristine ler høyt.

– Ja. Det bare høres så morsomt ut når man sier det sånn. Det er litt som å selge huset sitt for å gjøre noe helt usikkert.

– Hvordan har frilanstilværelsen vært?

NISSEKOLLEGER: Björn Gustafsson og Kristine Riis i «Nissene over skog og hei». Foto:,TVNorge

– Jeg har nesten ikke merket noe til det. Når du har jobb et år av gangen på Sveriges Radio, går du ikke rundt og er livredd. Men helt i startet hadde jeg litt begynnende magesår, sier hun og legger raskt til:

– Nei, da. Men jeg syntes det var uvant og skummelt. Og jeg skal ikke underslå at i starten da jeg hadde fri i Stockholm, var det ikke gøy. Alle trodde det var så digg å ha fri, og det er jo digg i starten å gå rundt i Gamla Stan og kjøpe suvenirer, men så er det grenser for hvor mange små Dalahester du kan kjøpe deg. Det var ikke den perioden i livet mitt med mest selvtillit, da jeg daglig hadde valget mellom å være inne hele dagen i joggebukse, eller å gå meg en tur. Men det var bra å være gjennom det også, tror jeg.

Gal av nattjobbing

Riis fikk tidlig beskjed om at det ville ta tid å få venner i Stockholm.

– Det er ganske vanskelig i Stockholm. Alle jeg traff sa at det tar i hvert fall ett år. Det er jo ikke det beste du kan høre når du akkurat har kommet dit, men de hadde for så vidt rett. De gode vennene kom litt etter hvert.

Etter hvert fikk hun også jobb i nattprogrammet «Vaken» i Sveriges Radio P3 og P4, hvor hun gikk i turnus med sending fra midnatt til 04.

– Den beste oppskriften på å bli gal, er å jobbe natt. Jeg jobbet sju netter på rad, og de to siste nettene der tenker man bare «dette går ikke». Hjernen fungerer dårligere om natta, så man hadde kanskje vært litt mer slagferdig om de sendingene hadde vært klokken to på dagen. Men P3 og P4 har ganske mange lyttere, så du kunne ikke bare vase deg gjennom det. Det var et annerledes liv, forteller Riis.

DRILLPIKER: Kristine Riis i starten av programnlederkarrierer med Live Nelvik i «Drillpikene» på P3. Her er de to i 2006. Foto:Maria Gosse,VG

– Alle tror det er deilig å ha fri hele dagen, men jeg våknet klokken 14 og følte meg helt vrak. Og så skal man komme seg og kanskje finne på noe på dagen, og om jeg gjorde for mye av det, hadde jeg ikke noe energi igjen til natten.

«Svorsket» i Sverige

På spørsmål om hva hun gjorde med språket, svarer hun:

– Jeg svorsket. Jeg kunne sikkert ha lagt mer om, men det var vanskelig. Jeg har jobbet en del i radio før, men måtte til Stockholm før jeg fant ut at det sitter veldig mye identitet i hvordan man prater. Det var bevisst at jeg beholdt meg selv, men jeg gjorde meg så svenskvennlig som mulig. Men jeg måtte skrive på svensk i alle mailer og overleveringer. Det var det verste jeg visste – når jeg satt halv fire på natten og fikk røde streker under ordene.

Like fullt var det mange i Stockholm som ikke forstod Kristines svorsk.

– Jeg omgikk bare svenske folk. I starten da jeg flyttet dit, var det sånn at om jeg sa hei på norsk, svarte de meg på engelsk i butikkene. I de verste tilfellene opplevde jeg å prate engelsk på fest med jevnaldrende. Da tenkte jeg «Kan jeg ikke bare få mine egne venner hit nå!». Man føler seg så dum når man snakker engelsk med svensker, sier hun.

TV-blackout

For rundt ett år siden ble det slutt mellom Riis og Gustafsson, men hun ble i Stockholm til høsten. Før Sverige-oppholdet hadde hun rukket å få TV-erfaring flere gjesteopptredener på «Torsdag kveld fra Nydalen».

KLAR FOR NYE ROLLER: Maskør Marianne Steinlein i NRK hjelper Riis på med én av de mange parykkene hun bruker i «Underholdningsavdelingen». Foto:Terje Bringedal,VG

– Det jeg husker fra «Torsdag kveld», er at jeg kunne få blackouts rett før jeg skulle på, hvor jeg ikke husket noe av det jeg skulle si eller gjøre. Men det gikk jo bra likevel, så da vet jeg det at om det skjer nå også, går det sikkert, sier komikeren om TV-jobbingen.

– Forskjellen er at på radio er det veldig «sendt er glemt». Om du sier noe som er litt teit, er det kanskje bare et par stykker som tenker at du ikke er så smart. Med mindre du sier noe megateit – da kan det hende VG skriver om det. Men det visuelle gjør et helt annet inntrykk på folk, understreker hun.

Riis liker på ingen måte å se seg selv på TV, men blir nødt på evalueringer.

– Man får alltid litt sjokk. Jeg kan plutselig se at jeg får froskehake når jeg snur meg, men det er ofte bare jeg som har sett det. Så sitter man og skal evaluere det humoristiske, og jeg har bare lyst til å rekke opp hånda og si «Men hva med den dobbelthaken min?», medgir Kristine.

– Men det viktigste er at det er morsomt. Er det det, er det verdt hva som helst!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder