PARTIETS MANN OG VITENSKAPSMANNEN: Stellan Skarsgård (til venstre) og Jared Harris i «Chernobyl». Foto: Liam Daniel / HBO

TV-anmeldelse «Chernobyl»: Nei til en strålende fortid

Velment og viktig, men tungt og seigt om Tsjernobyl-ulykken.

DRAMA

«Chernobyl»

Amerikansk/britisk miniserie i fem episoder

HBO Nordic, premiere tirsdag 7. mai

Manus: Craig Mazin

Regi: Johan Renck

Med: Jared Harris, Stellan Skarsgård, Emily Watson.

VG:s terninger viser 4 prikker

Neseblod, så oppkast. Slik er det det begynner for arbeiderne på kjernekraftverket i Tsjernobyl natt til 26. april 1986.

Symptomene blir gjerne etterfulgt av fornektelse og motarbeidelse fra overordnede. Alle er livredde for å bli tatt for å ha gjort noe galt. «Alt under kontroll, ikke noe å se her», brauter sjefen på skiftet og mennene fra partiet og KGB. Sovjetunionen var ingen søndagsskole.

Det er opp til et par vitenskapsfolk og – som alltid – vanlige mennesker, av det modige slaget, å forhindre at det som er tidenes mest katastrofale kjernekraftverkulykke til dags dato, ikke ble enda større.

Tsjernobyl 30 år etter: «Sovjetparadis» ble radioaktiv spøkelsesby

Miniserien «Chernobyl» er en litt underlig hybrid på produksjonssiden. Regissert av en svenske, Johan Renck (tidligere kjent som hiphop-artisten Stakka Bo). Skrevet av en amerikaner, Craig Mazin, som muligens er hypp på å gjøre bot for det faktum at han også sto bak «Hangover 2» (2011) og «Hangover 3» (2013). Spilt av et kobbel briter med et rikt utvalg aksenter.

ELENDIGE UTSIKTER: Alarmen går i «Chernobyl». Foto: Liam Daniel / HBO

Den første episoden kan minne om en katastrofefilm fra 1970-tallet, fotografert i stilen til en musikkvideo med et industrirockband. De blasse «fargene» er pur Østblokk. Grått, grått, grått, litt hvitt, litt brunt og noe utvasket grønt.

I episode to blir vi bedre kjent med menneskene vi skal følge. De viktigste er kjernefysikerne Valery (Harris, kjent fra «Mad Men») og Ulana (Watson, kjent fra så mangt).

Stellan Skarsgård spiller partiets mann med sedvanlig sendrektig patos. Han er interessert i raske løsninger, og spør Valery: «Hvordan virker et atomkraftverk? Det er et enkelt spørsmål». Han forstår etter hvert at det ikke finnes noe enkelt svar.

Tsjernobyl 30 år etter: Turister på stråletur til den forbudte sonen

De andre menneskene i serien – de unge ekteparene, barna, de gamle mennene og kvinnene, selveste Mikhail Gorbatsjov – forblir nokså ulne.

I det hele tatt: Renck regisserer med en stil som tyder på at han er mer opptatt av det visuelle (serien minner om videoen han lagde for David Bowie, «Lazarus») enn av historien han forteller og personinstruksjonen.

Han designer en håndfull gripende sekvenser. Størst inntrykk gir den der kistene av metall sveises igjen, og blir begravet under betong i jorden.

FORNUFTENS RØST: Emily Watson i «Chernobyl». Foto: Liam Daniel / HBO

Mazin har en åpenbar agenda. For det første å lage en serie om det som skjer med oss mennesker når det vi gjør for å leve – puste, spise, drikke, klemme hverandre – blir det vi blir syke og dør av. For det andre å advare mot sammenlignbare katastrofer i nå- og fremtiden.

Les: klimatrusselen. «Stol på vitenskapen og snu i tide», er parolen.

(Her vil jeg igjen minne om at dette er samme mann som skrev «Hangover 2» og «Hangover 3», for ikke å snakke om «Superhero Movie» (2008) og «Scary Movie 4» (2006). Hvem sa at det ikke finnes en akt to i amerikanske liv?).

Alvorlig materie, som du skjønner, og det må sies at «Chernobyl» er mer ubehagelig enn den er «underholdende». Det er nok meningen.

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av tre av fem episoder

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder